Iskaldt, mørkt og menneskefiendtlig. I vinterhalvåret nærmest skriker havet at man skal holde seg unna.

Likevel finnes det isbadere. Bo Belhage er klinisk førsteamanuensis og overlege ved Københavns Universitet. Han er selv vinterbader, og har sammen med tre kolleger forsket i vinterbadingens virkning på kroppen.

Sjokkbehandling

Turen i det iskalde vannet er kort og godt sjokkbehandling, forklarer Belhage.

Kroppen nedkjøles ekstremt raskt, og kroppens forsvar settes i gang. Blodkarene trekker seg sammen og sjokket utløser en cocktail av endorfiner og adrenalin i blodet.

Men effekten avhenger av om man er erfaren vinterbader eller om man aldri har prøvd det før. I et eksperiment sammenlignet Belhage og kollegene hans hvordan 16 frivillige reagerte på sin første opplevelse med vinterbading.

Deltakerne skulle oppholde seg i en balje med iskaldt vann i et minutt. De fikk målt hjertefrekvens, blodtrykk, pust og blodgjennomstrømning i hjernen.

Forskerne forventet å se en stigning i både hjertefrekvensen og blodtrykk, men det forble stort sett uendret.

– Vi ble svært overrasket. Den litteraturen vi hadde studert, sa at blodkarene ville trekke seg sammen og at det ville gi en kraftigere puls.

– Blodkarene trakk seg sammen, men vi så bare en liten stigning i pulsen fordi de ble anspent av ubehaget ved å skulle ned i kaldt vann.

– Det som var det overraskende, var at vi ikke så noen effekt på blodtrykk og pulsfrekvens. Vi hadde forventet en stigning, og større blodgjennomstrømning i hjernen, men vi så det stikk motsatte, forteller Belhage.

Hyperventilering og sløvt blod

Baljen med det kalde vannet bød på flere overraskelser.

– Vi så at så snart rumpen kom i kontakt med det iskalde vannet, begynte de frivillige av ren refleks å hyperventilere, forteller Belhage.

Hyperventilering er det som skjer når åndedrettet er raskere enn de normale syv literne luft i minuttet.

I forsøket lå gjennomsnittet for de frivillige på 35 liter luft i minuttet, i løpet av det ene minuttet de skulle være i vannet, men noen av de frivillige hadde et åndedrett på 200 liter luft i minuttet.

Samtidig falt blodgjennomstrømningen i hjernen. Noen kom ned på 25 prosent av sin normale blodgjennomstrømning, mens gjennomsnittet falt til 50 prosent av sin normale gjennomstrømning.

Tren deg opp

Sjokkeffekten kommer innen et minutt, og den er farlig.

Under eksperimentet besvimte to utrente vinterbadere. Hvis man er i vannet og besvimer, drukner man. Derfor bør man aldri vinterbade alene. Vinterbaderne, og vitenskapen, anbefaler å starte med å vinterbade om sommeren.

– Hvis man starter i august, venner man seg gradvis til, og langsomt blir man en erfaren vinterbader, anbefaler Belhage.

Men hva er det som skjer under treningen? Er det i kroppen, hjernen eller begge deler det skjer en endring?

For å finne ut det, sammenlignet forskerne resultatene fra de uerfarne vinterbaderne med to andre grupper – erfarne vinterbadere og erfarne yogautøvere.

Vikinger og yogafolk

Forskerne så ikke noen virkelig endring i de erfarne vinterbadernes kropper. De ga fra seg et liten «huh» når de kom under vannet, men ellers kunne de bli i vannet opp til fem minutter av gangen. Pulsen steg ikke, og det gjorde heller ikke blodtrykket.

Yogafolkene hadde heller aldri vinterbadet før, men de er kjent for å være flinke til å styre pusten. Likevel var det stort sett ikke noen forskjell på reaksjonene til yogafolket og andre uerfarne.

– Hvis det er rent mentalt, burde yogafolk kunne motvirke det, siden det er en grad av refleks i det, men det gjorde de ikke.

– Mye skyldes trening. Det ser ut til å skje en læring i kroppen. Annen forskning tyder på at kroppen vil kunne huske opplevelsen opp til et halvt år senere, forteller Belhage.

Høna eller egget

Undersøkelser viser at vinterbadere har få sykedager og de føler seg sunnere – men forskerne vet ikke hva som kommer først.

Er det sunne mennesker som vinterbader – eller blir man sunnere av å vinterbade? Det finnes ikke særlig mye litteratur om det.

– En tysk studie fulgte i et halvt år vinterbaderes evne til å omsette sukker i kroppen. De fant at det var en halvering av insulinbehovet. Det tyder på at vinterbading gir en bedre sukkeromsetning, og det vil nok gi mindre tendens til sukkersyke, men det er altså med en tykk strek under kanskje, sier Belhage.

Vil man ha de positive effektene av å vinterbade, anbefaler Belhage at man tar en dukkert om lag tre ganger i uken.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Lenke:

Bo Belhage, Københavns Universitet