Annonse

Graviditet skjuler risikoen for blodpropper

De kjente peilemerkene på blodpropp-risiko fungerer ikke hos gravide. Forskere foreslår egne grenseverdier.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Graviditet påvirker ikke bare kvinners velbefinnende. Blodet får også en annen sammensetning av proteiner. (Illustrasjonsfoto: Erik Langner)

Gravide kvinner har en 5-10 ganger større risiko for å få blodpropp enn ikke-gravide.

Dessuten er fødselen en utfordring for blodets koaguleringssystem, noe som fører til risiko for blødning.

Det er vanskelig for legene å forutsi risikoen for blodpropper og blødninger ut fra de parametrene de normalt bruker til å vurdere risikoen ved hjelp av blodprøver.

– Man har visst at det var en endring i parametrene, og vi ville gjerne vise at disse endringene også finnes hos danske kvinner. Vi kan se at det er betydelige endringer.

Det sier lege Anette Tarp Hansen fra Klinisk Biokemisk Afdeling på Århus Universitetsykehus. Hun er hovedforfatteren bak undersøkelsen.

55 gravide kvinner deltok, og fikk tatt blodprøver i første, andre og tredje trimester i graviditeten.

Røntgenstråler duger ikke

Forskerne kunne konstatere at graviditeten i seg selv påvirket nivået av koaguleringsproteinene og forekomsten av nedbrytingsprodukter i blodet.

Det betyr at det er problematisk å bruke de normale grenseverdiene til å vurdere risiko for blodpropper hos gravide.

Problemet med å undersøke gravide kvinner for blodpropper er at det ikke er hensiktsmessig å bruke røntgenstråler eller radioaktive stoffer på gravide.

Derfor er det ikke noen god idé å skanne gravide på samme måte som man normalt ville gjøre ved mistanke om en blodpropp. Legene foretrekker derfor å ta blodprøver.

Den nye undersøkelsen viser at legene bør være forsiktige med hva de konkluderer med.

Forhøyet nivå av nedbrytningsstoff under graviditet

Blodet inneholder en viss mengde av nedbrytingsproduktet Fibrin d-dimer. Det er et uttrykk for en viss aktivitet i koaguleringssystemet.

Ved en blodpropp stiger nivået, og derfor brukes nedbrytingsproduktet som en parameter for om pasienten kan ha en blodpropp.

– Vi kunne se at nivået er høyere hos gravide, sier Hansen om resultatene i undersøkelsen.

– Vi har nå et godt bilde av hvordan Fibrin d-dimer utvikler seg under graviditeten. Og vi vil gjerne at undersøkelsen kan føre til en heving av grenseverdiene for gravide.

Protein-S vanskelig å tolke

Forskerne har også sett på arvelige tendenser til blodpropper. Et lavt nivå av Protein S i blodet pleier å bety at pasienten har en økt risiko for blodpropper.

– Det har vist seg å være vanskelig å tolke dette når man er gravid. Er det bare graviditeten som gir et redusert nivå, eller har kvinnen en arvelig mangel, sier Hansen.

Hun foreslår også her at man øker grenseverdien under graviditeten.

Lavt nivå av koaguleringsfaktor

Den siste parameteren forskerne har undersøkt, er nivået av det såkalte Fibrinogen. Fibrinogen er også et av de proteinene i blodet som man kaller koaguleringsfaktorer.

Fibrinogen er dermed avgjørende for at kroppen kan stanse en blødning.

– Hos en pasient som blør, vil man typisk måle nivået av Fibrinogen. Er det svært lavt, er det et uttrykk for at pasienten har mistet mye blod og mangler Fibrinogen, sier legen.

Graviditet medfører imidlertid også her at Fibrinogen-nivået ser annerledes ut. Nivået er høyere når man er gravid.

Derfor kan gravide kvinner blø mer før et lavt fibrinogennivå viser seg, og det gjør situasjonen mer alvorlig, noe leger nå kan være mer oppmerksomme på takket være den nye undersøkelsen.

Nye grenseverdier bør fastsettes

Hansen sier at undersøkelsen kan brukes som utgangspunkt for at man ved ytterligere forskning kan fastsette egne grenseverdier for gravide.

Dessuten vil undersøkelsen kunne brukes til at leger og helsepersonale vil kunne bruke resultatene når de undersøker risikoen for blodpropper og blødninger hos gravide.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker:

Changes in fibrin D-dimer, fibrinogen, and protein S during pregnancy. Hansen AT, Andreasen BH, Salvig JD, Hvas AM Department of Clinical Biochemistry, Center of Hemophilia and Thrombosis, Aarhus University Hospital, Skejby.

Anette Tarp Hansens profil

Powered by Labrador CMS