Stavgang avlaster ikke kneleddet, slik det hevdes av selgere, helsemagasiner og en rekke nettsider. Falsk reklame, mener forsker.
CecilieCronwaldJournalistpraktikant, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er en utbredt oppfatning at stavgang er skånsomt for sårbare ledd, og at stavene er med på å avlaste særlig knærne.
Men det er sannsynligvis ikke riktig. Det viser en ny dansk studie som nettopp er offentliggjort i Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports.
I studien har forskerne brukt en sofistikert biomekanisk modell til å vise at stavgang ikke avlaster kneleddet.
– Man kan ikke hevde at stavgang er en særlig skånsom form for mosjon. Det er falsk reklame, sier Tine Alkjær, som er en av forskerne bak undersøkelsen.
Sofistikert biomekanikk
Faktisk er det snakk om to forskjellige studier, en fra 2008 og en helt ny fra november 2010, som begge avviser at stavgang skulle ha noen avlastende effekt hvis man beveger seg på et flatt underlag.
Begge studier er utført ved hjelp av en avansert biomekanisk modell som tar høyde for de forskjellige faktorene som belaster kneet.
Forskerne målte forsøksdeltakernes skritt på en særlig, trykkfølsom overflate, samtidig med at deltakernes gangbevegelser ble filmet og analysert.
– Det er vanskelig og komplisert å regne ut belastningen av kneet, men jeg vil hevde at målet vårt er mer sofistikert og mer presist enn tidligere forsøk, sier Alkjær.
Hun er førsteamanuensis i biomekanikk på Københavns Universitet.
Fremdrift i stedet for avlastning
Den nyeste studien konkluderer at uansett hvor mye trykk som legges på gangstavene, så gjør det ingen forskjell i forhold til belastningen av kneet.
– Det skyldes sannsynligvis at stavene ikke settes loddrett ned i bakken, men settes bakoverrettet i en vinkel på omkring 45 grader i forhold til underlaget. Det gir fremdrift fordi man trykker bakover, sier Alkjær.
Derfor fungerer ikke stavene som en vandrestokk som man støtter seg til, men mer som en skistav som man bruker for å øke farten.
Fortidens feil
De danske resultatene motsier to studier fra 2001 og 2009, som begge hevdet at stavgang faktisk hadde en viss avlastende effekt. Men de to studiene har begge vesentlige feilkilder, mener Alkjær.
– I Willsons studie fra 2001 ser de bare på den belastningen som kommer fra reaksjonskraften i leddet, det vil si den belastningen som kommer fra tyngdekraften. De tar ikke høyde for musklenes bidrag. Samtidig har de ikke kontrollert for personenes fart, som også betyr mye for belastningen i kneet, sier hun.
Studien fra 2009 undersøkte bare én pasient, som hadde fått operert inn et kunstig kne som kunne måle trykkbelastningen i kneet direkte. Og selv om den direkte målingen er en fordel, så gir én enkelt pasient med kneproblemer ikke noen vesentlig evidens, mener Alkjær.
Annonse
– Vi har utført vårt forsøk over to omganger, og vi kan simpelthen ikke finne noen av de effektene som de tidligere forsøkene pekte på, sier hun.
Falsk reklame
Likevel kan man mange steder på nettet lese at stavgang er en særlig skånsom mosjonsform fordi den reduserer belastningen av knær, hofter og ankler.
Det er et problem fordi slike argumenter ikke er underbygd vitenskapelig, mener Alkjær.
– Det er ikke farlig å gå stavgang. Men hvis man oppfordrer personer med slitasjegikt til å drive med stavgang, så kan den økte slitasjen medvirke til en progresjon av sykdommen.
– Så behandlere og andre skal vite at vi altså ikke kan finne noe bevis på denne avlastningen, sier hun.
Vil rette feil
Direktør for den danske Gigtforeningen, Lene Witte, anerkjenner at det er en feil hvis det står på foreningens nettsider at stavgang avlaster kneleddet.
– Vi skal selvfølgelig løpende rette anbefalingene våre etter forskningen. Så hvis det står det, så vil vi gjennomgå hjemmesiden og rette det, sier Witte.
Hun forklarer at det er viktig at opplysningene på foreningens hjemmeside og i brosjyrer stemmer med forskningen på området.
– Det er uhyre viktig. Vi arbeider for å være troverdige i alle ledd, og det gjelder naturligvis også på hjemmesiden. Det kommer hele tiden nye forskningsresultater, og vi oppdaterer så raskt som mulig.
Andre gunstige effekter
Annonse
Lene Witte påpeker at selv om stavgang ikke avlaster knærne, så er det fremdeles en mosjonsform som er nyttig for giktpasienter.
– Vi vil fremdeles gå inn for stavgang fordi det er en god måte å få gang i kretsløpet. Man bruker hele kroppen og øker dermed energiforbruket, og det er viktig for giktpasienter som ikke har mulighet for eksempel å løpe, sier Witte.
Forsker Tine Alkjær er heller ikke ute for å skremme folk vekk fra stavgang.
– Stavgang har mange gode egenskaper, og vi kan være enige om at alt som får folk til å komme seg ut og bevege seg, er bra. Men man kan ikke hevde at det er en særlig skånsom form for mosjon.
Sofistikert biomekanikk
I de to studiene brukte forskerne en sofistikert biomekanisk modell som tok høyde for både indre og ytre belastninger i kneet hos i alt 17 friske forsøkspersoner.
De ytre belastningene, også kalt reaksjonskraft, kommer fra tyngdekraften, og kan måles ved å la forsøkspersonene gå på et særlig underlag som fungerer som en stor, avansert vekt som måler trykkbelastningen ved hvert skritt.
De indre belastningene kommer fra de muskelbevegelsene som finnes omkring kneet, og avhenger blant annet av hvordan man beveger beinet. I de to studiene ble deltakernes gangbevegelser filmet fra flere forskjellige vinkler, og opptakene ble brukt til å beregne de indre belastningene i kneet.
Små forskjeller
– Det er de beste metodene som brukes her, sier Thomas Bull Andersen, som er førsteamanuensis i biomekanikk ved Aarhus universitet.
– Forskjellene mellom vanlig gang og stavgang burde teoretisk sett kunne identifiseres, men de er så små at man ikke kan fange dem opp. Under alle omstendigheter må konklusjonen være at hvis det er forskjeller, er de så små at de er uten betydning, sier han.
Han legger imidlertid til et enkelt kritikkpunkt:
Annonse
– Forskerne ser utelukkende ser på en maksimalstørrelse for knebelastningen. De burde også ha sett på den samlede belastningen ettersom den sikkert også spiller inn i forhold til belastningen av kneet.