Hjerneskanninger viser at et lykkestoff i hjernen påvirkes av årstidene – men bare hos personer med en spesiell type gen. Genet er med på å bestemme om du får vinterdepresjon, mener forskere.
CecilieCronwaldJournalistpraktikant, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Om vinterdepresjon
De karakteristiske symptomene er økt søvnbehov, økt appetitt, tristhet og særlig energiløshet.
Man vet fortsatt ikke nøyaktig hvorfor noen reagerer så sterkt på de mørke månedene, men man vet at serotoninsystemet spiller sammen med melantoninsystemet, som styrer søvn, biorytmer og døgnrytmesvingninger.
Mørke morgener og korte, kalde dager kan få de fleste til å banne over vintermånedene. For noen fører det manglende lyset til en vinterdepresjon.
Nå har man for første gang funnet ut at et spesielt gen er med på å bestemme om hjernen lar seg påvirke av det manglende dagslyset.
Det viser en dansk undersøkelse som er gjennomført på Center for Integrert Molekylær Bildedannelse, Cimbi, som holder til på Rigshospitalet i Danmark.
– Vi synes det er virkelig spennende resultater fordi de viser et interessant samspill mellom arv og miljø, sier professor Gitte Moos Knudsen.
Hun er leder av Cimbi og sto i spissen for undersøkelsen, som nettopp er blitt utgitt i tidsskriftet Biological Psychiatry.
Hjerneskanninger gjennom fire årstider
De danske forskerne har gjennom et helt år hjerneskannet 57 friske mennesker for å se hvordan hjernens serotoninsystem påvirkes av årstidene.
Serotonin er et av hjernens signalstoffer, kjent som et «lykkestoff», og man har lenge ment at serotonin spiller en rolle ved depresjoner.
Samtidig så forskerne på et særlig gen som har betydning for fordelingen av serotonin i hjernen.
På den måten kunne de undersøke om personenes gentype hadde noen betydning for hvordan de reagerte på vintermørket.
Ikke alle rammes av mørket
Genet forskerne så på, er tilknyttet to alleler. Et allel er en bestemt utgave av en dna-sekvens, og vi har alle to alleler av hvert gen – en fra hver forelder. Disse allelene kan være enten korte eller lange.
Da forskerne delte opp forsøkspersonene etter disse allelene, var resultatene overraskende tydelige: Personene som hadde en eller to såkalt «korte alleler» av genet var tydelig påvirket av årstidene.
Hos de omkring 60 prosentene som hadde et kort allel, kunne man se en endring i det proteinet som transporterer serotonin inn i hjernecellene.
Mengden av serotonintransporter steg om vinteren og falt om sommeren – en syklus som fulgte dagenes lengde nøye.
– Vi kan altså se at det er samspillet mellom genet og omgivelsene – i dette tilfellet lysmengden – som bestemmer hvordan hjernens serotonintransporter påvirkes av årstidene, sier professor Moos Knudsen.
Det sårbare genet
Annonse
Selv om noen av personene i undersøkelsen hadde det sårbare genet, var alle friske og uten symptomer på vinterdepresjon.
Det peker på at årstidssvingningene i serotoninsystemet nettopp kompenserer for det manglende sollyset – og at det altså er nødvendig hos dem med det sårbare genet.
– Derfor vil det være interessant å undersøke personer som faktisk har en vinterdepresjon, og som også har det sårbare genet, for å undersøke om de har vanskeligere for å kompensere, sier Moos Knudsen.
Mer innviklet enn som så
Alle dansker får omkring den samme mengden lys, men det er ikke alle som får vinterdepresjon, påpeker professor og overlege i klinisk psykiatri Poul Videbech. Derfor er det interessant å undersøke genenes rolle:
– Hvis vi forstår hva som er styrt av gener, så kan vi bedre finne ut hva som er styrt av andre faktorer, og det kan hjelpe oss med å finne fram til en bedre behandling, sier Videbech, som forsker i depresjon ved Aarhus universitet.
Han gjør også oppmerksom på at man tidligere har forsøkt å kartlegge bestemte geners rolle i menneskets psyke, og at tidligere spennende resultater er endt i skuffelser fordi det enkelte genet spiller sammen med riktig mange andre.
– Slike sammenhenger er nnviklede, og forsøket må gjentas andre steder før man for alvor kan være sikker, sier han.
Science fiction
Undersøkelsen er et skritt mot en bedre forståelse av hvordan genene våre spiller sammen med miljø og psyke.
Og i fremtiden kan kunnskapen vår om gener kanskje brukes svært konkret, mener Videbech.
– Det er fortsatt science fiction, men på et tidspunkt kan man kanskje se på genene sine og finne ut om man risikerer en vinterdepresjon. Og så kan man ta sine forholdsregler, sier han.
‘Seasonal Changes in Brain Serotonin Transporter Binding in Short Serotonin Transporter Linked Polymorphic Region-Allele Carriers but Not in Long-Allele Homozygotes’; doi: 10.1016/j.biopsych. 2009.11.027 (mer enn abstrakt krever betaling)
