Ny dansk forskning leverer verdens første bevis for at barn får DNA-skader allerede mens de ligger i magen til moren. Alt tyder på at synderen er luftforurensing fra biler.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)
De gravide kvinnene i undersøkelsen
Undersøkelsen har fulgt 100 kvinner fra forskjellige områder på Sjælland i Danmark.
Alle har født på Rigshospitalet ved keisersnitt. På den måten har forskerne kunnet ta prøver av forurensningen i hjemmet fem dager før den planlagte fødselen, blant annet ved å analysere innholdet av støvsugerposen.
Metoden har også sikret at forskerne kunne få en blodprøve fra moren og fra morkaken umiddelbart etter fødselen.
Blant kvinnene var det både høyt og lavt utdannede, som fødte på forskjellige årstider.
Undersøkelsen viser at hjem er mest forurensede når de ligger i nærheten av trafikkerte veier. Derfor er også leiligheter mer forurensede enn hus.
Unngå DNA-skader
Du kan selv påvirke risikoen for at du eller et fosteret i magen får DNA-skader. Du kan for eksempel:
Lufte ut mot gården i stedet for mot veien
Sove i et rom vekk fra veien
La være å oppholde deg i trafikken i rushtiden
Oppsøke strekninger med mindre trafikk
Spise godt med vitaminer og i det hele tatt spise sunt
Kjøpe støvsuger med HEPA-filter, som holder støv og partikler inne i posen, slik at de ikke blir blåst ut med luften
Bruke avtrekksvifte
Ikke røyke
Gravide kvinner holder allerede på å drukne i anbefalinger om hva de skal spise, og nå blir det bare verre: Kvinnene bør også tenke over hvor de skal puste.
En dansk undersøkelse viser, som den første i verden, at fostre etter all sannsynlighet tar skade av luftforurensing fra trafikken.
Skadene setter seg på arveanlegget i både moren og hennes ufødte barn. De øker risikoen for kreft hos voksne og er under mistanke for å gjøre det samme hos barn.
DNA-skadene er særlig uttalte når familien bor innen en radius av 100 meter fra en trafikkert vei. Slik lyder den alarmerende meldingen fra en gruppe forskere fra Københavns Universitet.
– Mye tyder på at kroniske sykdommer skyldes påvirkning under fostertilstanden, og blant annet derfor er det alvorlig at vi finner disse DNA-skadene i nyfødte barn, forklarer Marie Pedersen, som nettopp har avsluttet sin doktorgradsavhandling på Institutt for Folkesundhedsvidenskabs Avdeling for Miljø og Sundhed.
– Barn har dessuten mye lengre tid til – og dermed større risiko for – å utvikle kreft enn eldre, og en del av disse skadene kan altså ikke repareres. Derfor er viktig å få fokus på problemet, mener Pedersen.
Hun er også hovedforfatter på den vitenskapelige artikkelen om resultatene som er offentliggjort i online-versjonen av tidsskriftet Environmental Research.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Skadelige stoffer og DNA-skader
Forskerne har blant annet analysert blodprøver fra omkring 100 danske mødre og barnas navlestrenger umiddelbart etter fødselen.
Såkalte biomarkører – en slags sladrehanker om kroppens tilstand – i blodprøvene viser at helseskadelige tjærestoffer har bunnet seg til DNA-et i både mor og barn i langt høyere grad hvis familien har bodd i nærheten av en trafikkert vei.
Blodprøvene avslørte også spor av mikrokjerner, som er tegn på DNA-skader. Hvis DNA-skadene er permanente, kan de utløse mutasjoner som endrer genene og kan gi forandringer i kroppen.
Sårbare fostre
Ifølge Pedersen er forurensning særlig farlig hvis et barn blir utsatt for de skadelige partiklene under graviditeten, når de fleste organene blir dannet.
Fostre er i det hele tatt sårbare fordi de fortsatt ikke har utviklet et immunforsvar, i liten grad kan bekjempe fremmede stoffer og antagelig også er dårligere enn voksne til å reparere skader på DNA, som definerer alle kroppens funksjoner.
Vi har i årevis fått høre at røyking er skadelig for fostre, og på den måten lyder det logisk at stoffer fra morens kropp og lunger trenger inn i morkaken til barnet.
Likevel er det første gangen det er lykkes en forsker å måle DNA-skader i blod fra navlestrenger og med betydelig høyere nivå i nyfødte barn når moren bor tett på trafikkerte veier. Pedersen forklarer:
– Kanskje kunne moren fjerne stoffene før de kom over i morkakevevet, eller kanskje kunne hun beskytte barnet fordi morkaken også kan omsette stoffer til en viss grad. Men slik ser det altså dessverre ikke ut til å være.
Annonse
Solid undersøkelse
Resultatet er ifølge forskerne «signifikant», men nettopp fordi det er den første undersøkelsen av sin art, foretrekker de å kalle sammenhengen mellom luftforurensing og DNA-skader for «sannsynlig», inntil andre forskere har kommet fram til det samme.
Oppdagelsen er imidlertid allerede en bekreftelse av antydninger fra tidligere studier, og den er bemerkelsesverdig solid av flere forskjellige grunner:
Den måler effekter direkte i kroppen på mor og barn, i stedet for å måle faktorer i luften, maten eller drikkevannet omkring dem og konkludere indirekte den veien.
Målinger av trafikken er kombinert med målinger av forurensning i hjemmet hos halvparten av de 100 deltakende mødrene, opp til deres planlagte fødsel ved keisersnitt på Rigshospitalet.
Opplysningene er kombinert med blodprøver av mor og barnets navlestreng.
Ved hjelp av blant annet omfattende spørreskjemaer er resultatene renset for forstyrrende faktorer som røyking og inntak av vitaminer som påvirker evnen til å reparere DNA.
Vurder å flytte
Resultatet «rettferdiggjør» ifølge forskernes vitenskapelige artikkel at politikere griper inn for å senke nivået av forurensning for gravide kvinner.
Det kunne være ved å begrense trafikken i nærheten av hus og leiligheter, ved å få bilister til å kjøre med filter slik at den giftige dieselen blir renset før den slippes ut i luften, eller å kreve at byplanlegging tar høyde for at store veier ikke bør ligge ved boliger.
– Problemet er at vi ikke vet hvor lang tid det tar å utvikle eller reparere disse skadene, men i navlestrengsblodet har vi kunnet måle at fostrene ikke har kunnet reparere skadene.
– Det er alvorlig at de blir født med DNA-skader, og jeg ville nok selv vurdert å flytte hvis jeg ble gravid, sier Pedersen.
Pedersen har utført undersøkelsen sammen med kolleger fra Københavns Universitet (KU), Rigshospitalets fødeavdeling, Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus universitet og DTU Fødevareinstituttet.
Pengene er kommet fra KU, EU-prosjektet NewGeneris, Statens Sundhedsvidenskabelige forskningsråd via prosjekt AIRPOLIFE, samarbeidspartnere i Danmark samt fra Forsøksdyrenes Værn, som støtter forskning uten bruk av forsøksdyr.
