I den siste tida har vi sett både idrettskjendiser og sangstjerner reklamere for kosttilskuddet VitaePro, som ifølge produsentene skal ha en rekke positive effekter på helsa.

De tre antioksidantene i pillene skal blant annet styrke immunforsvaret og beskytte kroppen mot skader forårsaket av oksidativt stress. Dessuten skal de gi deg økt styrke og utholdenhet, og motvirke muskeltretthet ved trening.

Men stemmer alle disse helsepåstandene?

Selv om alt taler for at vi trenger antioksidanter gjennom kosten, er det slett ikke sikkert at dosene og sammensetningen av enkelte antioksidanter i et kosttilskudd gjør samme nytten.

Siden det ikke er gjort noen vitenskapelige undersøkelser av kombinasjonen av antioksidanter i VitaePro, kan ikke vitenskapen si noe sikkert om hvordan midlet virker.

Men kanskje forskningen som er gjort på de individuelle ingrediensene kan gi oss svar? Etter en prat med tre norske eksperter blir ikke saken enklere:

Den ene mener det er mye som taler for at antioksidantene i VitaePro har en helsebringende effekt.

Den andre mener det ikke er gjort nok – og god nok – forskning på stoffene, og at vi derfor heller ikke kan vite om slike tilskudd virker, eller om de er trygge.

Den tredje mener at det faktisk er en mulighet for at du får dårligere treningsresultater av tilskudd med antioksidanter.

TV-bråk

Diskusjonen rundt VitaePro begynte den 28. januar i år, da NRKs Forbrukerinspektørene sendte et innslag om kosttilskuddet. Konklusjonen i programmet var ganske klar:

Nei, man har ikke sikre vitenskapelige holdepunkter for å si at midlet har helsegevinstene som reklamen lover, og i verste fall kan tilskuddet være skadelig.

I februar slo VitaeLab tilbake. De klagde programmet inn for Pressens faglige utvalg (PFU), og presenterte et utdrag av klagen i en ukonvensjonell reklame på TV2. Mens et tekstdokument rullet over skjermen, leste en stemme blant annet at:

”Programmet var ensidig og tendensiøst, og det ble framsatt flere grovt feilaktige påstander om VitaePro.”

”Mange forskere er positive til antioksidantene i VitaePro, men NRK unnlot å intervjue dem. Flere hundre vitenskapelige studier, publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter, dokumenterer at de tre antioksidantene i VitaePro har positiv effekt på kroppen, og ingen studier viser det motsatte.”

Så hva skal en stakkars forbruker tro? Virker VitaePro, eller ikke?

Hva slags dokumentasjon finnes det?

Ifølge VitaeLab skal det altså finnes flere hundre vitenskapelige studier av de tre antioksidantene astaxanthin, lutein og zeaxanthin. Disse undersøkelsene skal dokumentere at de tre antioksidantene i VitaePro har positiv effekt på kroppen, mens ingen studier viser det motsatte, ifølge produsenten.

Men hvor finnes disse studiene? På nettsidene om VitaePro ligger det ingen henvisninger, verken i form av lenker eller referanser til de vitenskapelige rapportene. Grunnen til det er ifølge VitaeLab at Mattilsynet ikke tillater slike henvisninger.

”Vi beklager at vi i følge myndighetenes retningslinjer for dokumentasjon av helsepåstander ikke kan legge ut linker til noen av artiklene nevnt ovenfor”, står det på firmaets nettsider.

Noen søk i databasen PubMed, gir imidlertid resultater. (PubMed er en base som inneholder en oversikt over det aller meste som publiseres av medisinsk forskning. Den kan brukes fritt av alle.) Her finnes mange treff på alle de tre stoffene.

Og etter litt masing får forskning.no også VitaeLabs egen liste over dokumentasjon.

Motstridende resultater

Selv om det ikke er gjort noen undersøkelser av kombinasjonen av de tre stoffene i VitaePro-pillen, finnes det altså mange studier av hver av ingrediensene. Men det er ikke så lett å trekke noen konklusjon ut ifra dem. Flesteparten av forsøkene er små, og ikke nødvendigvis sammenlignbare.

- Hele sammensetningen av rapporter i lista over dokumentasjon vitner om en overfladisk gjennomgang av artiklene som finnes på PubMed, mener Jan Øyvind Moskaug, professor ved avdeling for biokjemi ved Universitetet i Oslo.

Det finnes mange enkeltstudier som antyder at de tre antioksidantene kan ha ulike positive effekter, men i flere tilfeller spriker resultatene av undersøkelsene.

Det er for eksempel gjort et betydelig antall studier av hvordan lutein og zeaxanthin virker i øynene.

Mange av undersøkelsene antyder at høye nivåer av disse stoffene kan henge sammen med en lavere risiko for en øyelidelse som bryter ned den gule flekken i øyet. Dessuten peker noen undersøkelser mot at du får mer lutein og zeaxanthin i øynene av å spise stoffene i kosttilskudd.

Andre undersøkelser av samme sak, finner imidlertid ikke noen slik effekt. I 2007 ble det gjort en systematisk gjennomgang av mange studier av øyelidelsen. Den konkluderte med at det ennå ikke finnes tilstrekkelig bevis for at antioksidantene kan hindre sykdommen.

- En av de grundigste studiene som er gjort av dette – en prospektiv studie med mer enn 100 000 deltagere fra 2008 – fant ingen sammenheng, sier Moskaug.

Slike motstridende resultater kan man også treffe på når det gjelder effekten på trening.

Kreft eller ikke kreft?

For noen av helsepåstandene, er dokumentasjonen også temmelig sparsom.

Når det gjelder effekten på immunsystemet, finnes det for eksempel bare fire studier: to på lutein/zeaxantin og to på astaxantin. Kun to av dem har undersøkt virkningen på mennesker som spiser tilskudd, og færre enn 50 mennesker har deltatt.

Og når det kommer til VitaeLabs påstand om at ingen undersøkelser antyder at noen av de tre antioksidantene kan ha negativ effekt, ser heller ikke den ut til å stemme helt.

En av de første undersøkelsene som dukker opp under PubMed-søket på lutein, konkluderer med at tilskudd av stoffet faktisk kan være knyttet til en høyere risiko for lungekreft hos røykere. I dokumentasjonslista til VitaePro beskrives imidlertid konklusjonen på denne undersøkelsen bare som at:

”Luteintilskudd anbefales ikke for å forhindre lungekreft spesielt hos røykere.”

Andres Flaaten, daglig leder i VitaeLab, mener at enkelte av funnene i studien er omdiskutert.

- I denne studien ble 70 056 personene delt i 4 grupper etter hvor stort inntak de hadde av lutein i kosten. Resultatene pekte mot at risikoen for å få lungekreft avtar med økende inntak av lutein i form av kosthold eller vitamintilskudd.

Alyson Littman fra Universtiy of Washington, en av forskerne bak studien, kjenner derimot ikke igjen denne beskrivelsen:

- Vi fant en assosiasjon mellom det å ta rene luteintilskudd og en økt risiko for lungekreft, sier hun til forskning.no.

- Vi fant imidlertid ikke noen slik sammenheng for multivitamintilskudd, tilskudd med for eksempel 10 ulike vitaminer og mineraler, hvor dosene av lutein typisk er mye lavere.

Resultatene i rapporten sier det samme.

- Bruk av rene luteintilskudd i løpet av de siste 10 årene var assosiert med en 120 prosent økning i den totale risikoen for lungekreft, skriver forskerne.

- Mer enn god nok

Moskaug fra Universitetet i Oslo mener alt i alt at VitaePros samling av forskningsrapporter ikke holder mål som dokumentasjon.

- Dette er en blanding av kjemiske analyser og studier gjort in vitro (i laboratoriet) og in vivo (i en levende kropp). Noe er heller ikke publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, og har dermed ikke gått igjennom den aller nødvendigste kvalitetssikringen.

Flere av de upubliserte studiene er hentet fra hjemmesidene til produsenten av ingredienser i VitaePro.

Men Flaaten fra VitaeLab mener likevel at dokumentasjonen for helsepåstandene om kosttilskuddet er tilfredsstillende.

- I henhold til de lover og regler vi er underlagt, er dokumentasjonen mer enn god nok. Ingrediensene har dokumentert effekt gjennom vitenskaplige studier på mennesker som er tilgjengelig på anerkjente medisinske databaser.

- Når enkelte ernæringsforskere går ut og sier at man trenger mer dokumentasjon, så er det i forhold til at de skal komme med generelle anbefalinger om bruk av disse antioksidantene, ikke i forhold til om vi har nok dokumentasjon for å knytte spesifikke helsepåstander til VitaePro, sier han.

Flaaten mener det heller ikke er noe i veien for å ha med upublisert materiale, blant annet fra patentsøknader, som støtter under dokumentasjonen.

- Mattilsynet krever at forskningen skal være publisert. Men når vi bygger opp vår dokumentasjon, er det viktig å ta med de andre undersøkelsene også, sier han.

Men hvordan skal vi forbrukere forholde oss til dette sammensuriumet av motstridende påstander og sprikende forskningsresultater?

- Umulig å tolke

Spørsmålet er vel kanskje om vi i det hele tatt kan trekke noen slutning enda, selv om det finnes mange undersøkelser om stoffene.

- Når det gjelder enkeltstående studier skal man være veldig forsiktig med å trekke konklusjoner om så komplekse sammenhenger, sier Moskaug.

- Det viser seg at hvis man tar ut kjemiske forbindelser fra mat og gir det som et rent stoff, så finner man ofte ikke igjen de positive effektene. Dette gjelder for eksempel E-vitamin. Det kan også være en slik sammenheng i dette tilfellet.

- Så hvordan skal man tolke sprikende resultater av studiene?

- Det er ikke tolkbart. Når man får slike motsetninger i resultatene, er det ikke gjort nok forskning, på god nok måte.

- Hvis man skal si noe konkret om disse stoffene, må man gjøre store studier med flere hundre tusen folk. Men det gidder ikke produsentene av kosttilskudd. Da er det lettere å lete frem noen enkelte studier på PubMed å referere til. Men det er ikke nok, mener Moskaug.

Førsteamanuensis Marianne Østerlie ved Avdeling for mat- og medisinsk teknologi ved Høgskolen i Sør-Trønderlag er imidlertid ikke enig i at dagens forskningsmateriale er så tynt.

Hun har selv forsket på antioksidanten astaxanthin – en av ingrediensene i VitaePro – i flere år.

- Antageligvis gunstig

- Stoffet finnes i krill og plankton i havet, og det er astaxanthin fra disse skapningene som gir rødfargen på villaks. Det er gjort utallige forsøk med mennesker og dyr som peker mot at astaxanthin sannsynligvis virker som en god antioksidant i kroppen.

- Det er ikke gjort store undersøkelser på mennesker, men det er utført utrolig mange andre studier – særlig japanske. Stoffet var mye omtalt som helsebringende på et internasjonalt symposium om karotenoider i Okinawa i 2008, sier Østerlie.

- Jeg kan ikke si at dette er bevist på noen måte, men det er sannsynligvis gunstig å ta astaxanthin som tilskudd.

- Jeg tror ikke det spiller noen rolle om man tar stoffet som tilskudd eller igjennom mat. Molekylet er jo det samme. Men det har mye å si hva du spiser i tillegg. Spiser du astaxanthin sammen med fiber, har kroppen vanskeligere for å ta det opp. Tar du det med fett, går det lettere over i tarmen.

- Men så lenge man viser måtehold, er det er ikke noen stor fare med det. Jeg ville ikke hatt noen problemer med å spise VitaePro, sier Østerlie.

- Risikabelt

Moskaug på sin side, mener det ikke er gjort nok forskning på stoffene til å kunne si noe, verken om eventuelle virkninger eller skadevirkninger. Han er derfor slett ikke sikker på at det er så trygt å bruke produkter som VitaePro.

- Det er risikabelt, og jeg vil ikke anbefale det, sier han.

- Det er eksempler hvor andre konsentrerte antioksidanter har hatt negative effekter. Quercetin – som finnes i løk og epler – er muligens helsebringende når man spiser det i vekstene.

- Men forsøk med stoffet i ren form i kapsler tyder på at det da spilte en rolle i kromosomendringer, og dermed fikk negative helsekonsekvenser. Denne antioksidanten ligner ikke på de som finnes i VitaePro, men den er et eksempel på at antioksidanter kan få negativ virkning når de tas i ren form, sier Moskaug.

Han nevner også antioksidanten betakaroten – fargestoffet som gjør gulrøttene oransje. For noen år siden oppdaget forskerne at betakaroten ikke nødvendigvis er helt ufarlig i ren form. Undersøkelser antydet at betakarotentilskudd økte risikoen for lungekreft hos røykere.

- Gitt at noen av antioksidantene i VitaePro er så like betakaroten, må man være varsom med å gi disse stoffene i høye konsentrasjoner, sier Moskaug.

- Dersom det hadde vært et legemiddel som hadde så like egenskaper som et stoff med dokumentert negativ effekt, måtte man hatt mye bedre dokumentasjon på at det var trygt å bruke det.

- Men den typen informasjon finner du aldri på sidene til produsentene, sier Moskaug.
Kan bli til pro-oksidanter

Han tror negative effekter av karotener kan henge sammen med en egenskap som ser ut til å følge mange antioksidanter.

- Antioksidanter i høye konsentrasjoner ser ut til å reagere med seg selv og bli såkalte pro-oksidanter. Dette kan faktisk føre til at vi får flere skadelige oksygenforbindelser i kroppen.

Østerlie påpeker imidlertid at dette er effekter som er sett i laboratoriet – ikke i mennesker.

- Forsøk i reagensglass har vist at for mye av enkelte antioksidanter har gitt motsatt virkning. Men dette er ikke testet i mennesker, sier hun.

En del undersøkelser peker også imot at nettopp astaxanthin – stoffet Østerlie forsker på – ikke har en slik effekt. På den annen side kan man heller ikke utelukke denne egenskapen hos en eller flere av ingrediensene i VitaePro.

Førsteamanuensis Truls Raastad fra Seksjons for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole mener på sin side at antioksidanttilskudd kan være et problem, selv om de faktisk virker akkurat som de skal. I hvert fall for idrettsutøvere.

Et effektivt antioksidanttilskudd kan rett og slett blokkere treningseffekten, sier han.

Antioksidanter kan gi dårligere treningseffekt

- Det finnes flere undersøkelser på mennesker som antyder at idrettsutøvere som tar antioksidanttilskudd får mindre effekt av treninga enn de som får placebo – narremedisin, sier Raastad.

- Det er også blitt gjort noen interessante forsøk med rotter.

- Utrente rotter fikk store doser med enten antioksidanten c-vitamin eller placebo. Så trente de i seks uker, før de måtte igjennom en hard løpetest.

- Resultatene viste at placebogruppa klarte å springe på tredemølle tre ganger så lenge som de hadde greid da de startet treninga. Men rottene som spiste vitaminer fikk ingen forbedring.

- Da forskerne kikket på musklene deres, så de at tilpasning i mitokondriene – energiverkene i cellene – ble blokkert i gruppa som hadde fått antioksidanter.

- Her er vi inne på effektene av antioksidanter og oksidativt stress under trening, forklarer Raastad, som forsker nettopp på dette.

- Gunstig i ekstreme tilfeller

- Enkelt forklart er det slik at det blir flere skadelige oksygenforbindelser i musklene når du trener.

- Det setter i gang mange hendelser, blant annet sendes det ut signaler som fører til at muskelen tilpasser seg økt aktivitet. Slik tåler den mer neste gang.

- Men dersom muskelen får tilført masse antioksidanter, reduseres det oksidative stresset og signalene om tilpasning. Dermed får man også mindre treningseffekt.

- Dette gjelder ved vanlig trening. Men i veldig harde treningsperioder – som å sykle en etappe i Tour de France – kan nok antioksidanter gjøre at man tåler påkjenningen bedre.

- Slik sett kan tilskudd kanskje være gunstig i ekstremtilfeller, når treninga er over grensa for vanlig tilpasning i musklene. Men normalt ser det ut til at antioksidanttilskudd har negativ effekt, sier Raastad, som imidlertid legger til at han ikke vet om VitaePro virker på samme måte.

Mange midler med lite dokumentasjon

Dette er også kanskje det største problemet ved dokumentasjonen og diskusjonen rundt pillene:

Det er ikke gjort en eneste vitenskapelig undersøkelse av kombinasjonen av antioksidanter i VitaePro. Dermed kan forskningen ikke heller ikke si noe sikkert om verken gode eller uheldige virkninger av midlet.

Og når dette er konklusjonen i en debatt om et produkt som allerede har vært på markedet siden 2002, er det kanskje grunn til å spørre om lovverket rundt kosttilskudd er grundig nok. VitaePro er nemlig langt fra det eneste antioksidantproduktet i denne klassen.

Marianne Østerlie stiller spørsmål ved at akkurat VitaePro blir gjenstand for så mye negativ oppmerksomhet, når det finnes så mange andre lignende kosttilskudd.

- Jeg reagerer på oppslagene. Det er sikkert 50 ulike blåbærprodukter på markedet, som det heller ikke er gjort særlig mange og grundige undersøkelser på. Men her er det nesten ikke noe støy. Det forundrer meg. Det er i grunnen ganske urettferdig.

Østerlie har også forsket på tilskudd i vanlige matvarer. Hun mener det kan være store variasjoner fra produkt til produkt. Det er slett ikke sikkert at de antatt sunne stoffene er tilgjengelig for kroppen, eller at de fremdeles er helsebringende i selve matvaren.

- Jeg har for eksempel prøvd yoghurt med en kornblanding med tørkede blåbær i. Jeg er ganske sikker på at de harde, tørre bærene bare går rett igjennom kroppen. De rekker antageligvis ikke å løse seg opp på veien igjennom tarmen, og stoffene i dem er dermed ikke tilgjengelige for kroppen.

Østerlie har også vært med på å undersøke omega-3-tilskudd i pålegg og andre varer.

- I en leverpostei fant vi nesten ikke igjen noe omega-3, selv tre uker før utgangsdatoen. Det viste seg at en av de andre ingrediensene i posteien var hemjern, en pro-oksidant. Den hadde brutt ned omega-3et og vi fikk til og med usunne harskningsprodukter i pålegget.

Fremdeles fem om dagen

Jan Øyvind Moskaug mener at det er grunn til å være skeptisk til kosttilskuddene som florerer på markedet. Han reagerer på anbefalingen på VitaePros nettsider, hvor det står:

”Inneholder kostholdet ikke nok frukt og grønt (750 gram pr. dag for kvinner og 900 gram pr. dag for menn) er det viktig å ta et tilskudd av antioksidanter. Dette gjelder for alle mennesker.”

- Det holder ikke! sier han.

- Det er ikke dekning for å si at stoffene i ren form gir den samme effekten. Man vet ikke hvorfor man ikke får de samme virkningene. Det er kanskje fordi antioksidantene spiller sammen i et slags nettverk.

- Vi anbefaler at folk får i seg 750 gram frukt og grønnsaker per dag. Helseeffekten av dette er godt dokumentert. Etter hvert vil man sikkert også kunne si noe om hvilke frukter og grønnsaker som gir best effekt.

- Men det er for tidlig å si noe om dette enda. Antioksidanttabellene som finnes i dag er rene kjemiske analyser av hvor mye antioksidanter det er i ulik mat. Men det kan være at mengden ikke er det viktigste, sier Moskaug.

Dermed kan det se ut som om vi er tilbake til de vanlige, velkjente fem om dagen. Og det er kanskje et viktig poeng i hele historien om kosttilskudd. Særlig den delen som handler om hvilken enorm etterspørsel det er for slike produkter.

Mange av oss sliter nok med å oppfylle vår daglige grønne kvote. Da er det en besnærende idé at man skal kunne bøte på skadene med noe så enkelt som en helsebringende pille.

Lenker:

VitaeLab: VitaePro

VitaeLab: VitaeLabs klage til PFU

NRK: FBIs innslag om VitaePro

PubMed: Database over svært mye av medisinsk forskning

Wikipedia: Astaxanthin

Wikipedia:Lutein

Wikipedia: Zeaxanthin

Referanser:

Det er publisert mange vitenskapelige studier om antioksidantene astaxanthin, lutein og zeaxanthin. Du finner mange av dem ved å søke på de individuelle antioksidantene på PubMed. Her er referansene til de tre studiene som er spesifikt nevnt i artikkelen.

E. W. Chong, T. Y. Wong, A. J. Kreis, J. A. Simpson, R. H. Guymer, Dietary antioxidants and primary prevention of age related macular degeneration: systematic review and meta-analysis, British Medical Journal, oktober 2007.

E. Cho, S. E. Hankinson, B. Rosner, W. C. Willett, G. A. Colditz, Prospective study of lutein/zeaxanthin intake and risk of age-related macular degeneration, American Journal of Clinical Nutrition, juni 2008.

J. A. Satia, A. Littman, C. G. Slatore, J. A. Galanko, E. White, Long-term Use of {beta}-Carotene, Retinol, Lycopene, and Lutein Supplements and Lung Cancer Risk: Results From the VITamins And Lifestyle (VITAL), American Journal of Epidemiology 10. februar 2009.