Den engelske studien er utført av forskere ved universitetet i Leicester. De har testet ut en vaksine fra Novartis (MF59) som inneholder adjuvanter, hvilket innebærer at den er tilført stoff som skal forsterke immunresponsen.

100 antatt friske personer i alderen 18-50 år medvirket.

- Resultatene viser at det er mulig å fremkalle beskyttende antistoffer i blodet mot H1N1-infeksjon innen to uker ved hjelp av en enkelt vaksinedose, sier forsker Iain Stephenson ved University of Leicester og Leicester Hospitals, i en pressemelding.

Ikke overraskende kom det også fram at responsen var kraftigst hos gruppen av deltakere som fikk to doser.

Fordi det ikke produseres vaksine raskt nok til alle som kan trenge den, er det interessant at studien antyder tilstrekkelig sterk immunrespons, altså en beskyttelse mot H1N1-viruset, kun etter én dose.

WHO har for eksempel uttalt at det til å begynne med vil være svært begrenset tilgang på vaksine, da med unntak for noen land i vesten. I Norge er det antatt at vaksinasjon skal starte en gang i oktober.

Ikke vaksinen som tilbys nordmenn

Norske helsemyndigheter tilhører rikingene som har stått først i køen, og inngått en avtale om kjøpt 9,4 millioner doser (to til hele befolkningen), til en sum av 650 millioner kroner.

Nå kan det skje at flere vil få tilgang på vaksine raskere, hvis det skulle vise seg at én dose er nok. 

Flere forskjellige influensavaksiner er i produksjon, og vaksinen MF59, som var utgangspunktet for pilotstudien, er ikke vaksinen som skal tilbys nordmenn. Norske helsemyndigheter har valgt produsenten Glaxo SmithKline som leverandør av pandemivaksinen.

Det er uansett ikke utenkelig at Norge kan bli sittende igjen med et restlager, også hvis vi kjører to runder med vaksinasjon som planlagt.

Årsaken vil i så fall være at  myndighenene ikke kommer til å anbefale vaksinen til alle - som barn under tre år.

Iain Stephenson opplyser at det pågår flere større forsøk rundt om i verden som vil kunne bekrefte ytterligere, eller avkrefte, at en enkelt vaksinedose er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende beskyttelse.

Selv om vaksinen i studien og den “norske” er  to forskjellige vaksiner, finnes likhetstrekk. Som at  begge er  varianter produsert med tilsatte hjelpemidler som styrker immunresponsen.

Trenger vi to doser? 

Under tittelen ”Hvordan skal vaksinen gis?” skriver Statens legemiddelverk på sine nettsider at den ”gis som to doser á 0.5 ml (til voksne over 18 år) med minst 3 ukers mellomrom.”

Legemiddelverket skriver videre at: ”To doser er vurdert å være nødvendig fordi viruset er nytt og befolkningen ikke har immunitet fra før.”

Det er ventet at Folkehelseinstituttet innen kort tid vil legge fram de norske anbefalingene for vaksinering mot Influensa A, ofte kalt svineinfluensa.

Følgende spørsmål kan stilles i kjølvannet av den engelske studien; Er det nødvendig å gi oss nordmenn to doser?

Vi spør direktør Hanne Nøkleby ved divisjon for smittevern ved Folkehelseinstituttet om hvorfor man har lagt opp til to doser vaksine.

Nøkleby og Folkehelseinstituttet har tidligere argumentert med at siden det er snakk om et nytt virus ingen har immunitet mot, trenger man to injeksjoner. Det samme skriver legemiddelverket.

Samtidig finnes det forskning som har vist at halve vaksinedoser til friske voksne ved utbrudd av sesonginfluensa, har gitt beskyttelse.

Vaksinene: - Ganske store forskjeller

- Det er riktig at man oppnådde ganske god beskyttelse etter én vaksinedose i den engelske studien. Men dette er en annen vaksine enn den vi skal bruke i Norge, og dessuten var jo også beskyttelsen best ved to injeksjoner i studien.

- Vi har sagt at to doser er bedre enn en, fordi det vil gi betydelig bedre immunitet, det har vi også sett tidligere, sier Nøkleby til forskning.no

Hun mener det ikke er uproblematisk å sammenligne vaksinen i studien med den ”norske” vaksinen.

- Forskjellene mellom de to vaksinetypene er ganske store, både i dosering og midlene de er tilsatt for å bedre effekten. Men vi vet ikke om forskjellene spiller noen rolle for effekten, sier Nøkleby.

- Det finnes foreløpig ikke tilgjengelige data fra vår vaksine med hensyn til til hvor god beskyttelse den gir med kun en dose, sier Nøkleby.

Det vil helsemyndigheten kunne få når vaksinering kommer i gang i Norge og andre steder i verden der denne vaksinen skal benyttes.

Risiko for bivirkninger?

Skulle det vise seg at immunresponsen er god etter én vaksinedose, er det ikke gitt at man går i gang med en vaksinerunde nummer to.

- Øker risikoen for alvorlige bivirkninger hvis man bestemmer seg for å sette to doser, framfor kun en dose?

- Vanligvis spiller det ingen rolle om man setter slike vaksiner i to runder, sier Nøkleby, som samtidig har forståelse for at spørsmålet dukker opp når det er snakk om en helt ny vaksine.

- Vi kan jo aldri vite helt sikkert, men vi har ingen grunn til å tro at det er noen økt risiko for alvorlige bivirkninger forbundet med to doseringer, sier Nøkleby.

Statens legemiddelverk tar den endelige beslutningen om hvordan vaksinen skal gis til nordmenn, og hvem som skal få den. Både Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og andre faginstanser er tungt inne rådgiversiden.

Hvem skal få vaksinen?

Både hvem som skal få tilbud om vaksinen, og hvor mange doser den skal gis i, er blant spørsmålene som må avklares.

 Det har vært stilt spørsmål ved om vi egentlig trenger å vaksinere hele befolkningen, når den nye influensaen så langt ikke er mer alvorlig enn sesonginfluensa.

Og; om det er mer etisk riktig å avstå fra en del vaksinedoser og gi dem til folk i fattigere og mer utsatte land.

- Folkehelseinstituttet vil følge de anbefalingene som det norske og engelske legemiddelverket kommer med, det er ikke vi som til syvende og sist bestemmer om vaksinen skal gis i en eller to doser, eller hvem som skal få den, sier Nøkleby fra Folkehelseinstituttet.

At det kan bli begrensninger synes klart.

Det svenske legemiddelverket gikk nylig ut og sa at de ikke vil anbefale at barn under tre år får vaksinen. Frykten for alvorlige bivirkninger er årsaken. Samtidig ble det presisert at det kan gjøres unntak for barn over ett halvt år som tilhører risikogrupper.

– Mange som har barn under tre år, kommer sikkert til å bli urolige for at deres barn ikke skal få vaksine. Men hadde vi sagt at barna skulle vaksineres til tross for at det mangler sikkerhetsdata, hadde foreldrene også blitt urolige, sier Charlotta Bergqvist i legemiddelverket til NTB.

Hun medgir at avveiinger mellom risiko og gevinst har skapt mye hodebry i denne saken.

Hvem skal få - og når?

I utgangspunktet har den norske tanken vært at alle skal få tilbud om pandemivaksinen. Så sa direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet til Dagens Medisin (1. september) at man i Norge avventer med å ta stilling til om alle bør vaksineres.

Hvis det skulle vise seg at helsemyndighetene ikke vil anbefale alle grupper i befolkningen å vaksinere seg, eller at én vaksinasjonsrunde er tilstrekkelig, vil ikke restlageret med vaksine være ubrukelig. det kan brukes senere,eller gis bort.

Ellers vil det være naturlig at personer i de tradisjonelle risikogruppene prioriteres, som ved vanlig sesonginfluensa. Det vil si eldre over 65 år og personer med nedsatt immunfunksjon, eller personer med kroniske luftveislidelser som astma.

Det nye viruset kan gi en form for lungebetennelse som sprer seg vidt utover i lungene, slik at man blir tungpustet, og man vil derfor særlig unngå at personer med problemer i luftveiene smittes.

For ordens skyld kan det nevnes at på topp i alle land står personell i helsetjenesten, som må tåle et mye større smittepress enn folk flest, og man vil selvsagt unngå at de overfører smitte til allerede syke personer med et redusert immunforsvar.

Prioriteringer

Det åpner seg flere prioriteringsmuligheter når denne vaksinasjonen er unnagjort.

En gruppe amerikanske forskere publiserte nylig en studie i Science, der det kom fram at vaksinasjon av skolebarn og foreldrene deres vil være den mest effektive måten å hindre spredning av influensaviruset.

I dette scenarioet var det tatt utgangpunkt i en vaksinetilgjengelighet på 40 millioner doser, altså ikke nok til hele den amerikanske befolkningen. Land som nettopp USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, har bestilt vaksiner som vil dekke fra 30 til 78 prosent av befolkningen, har NTB tidligere meldt.

I Norges nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa fra 2006 står personer med ”økt risiko for komplikasjoner” øverst på listen, altså personer i risikogruppen, som eldre eller personer med et svekket immunsystem.

På tredjeplass følger barn fra seks til 24 måneder, mens gravide står påført som nummer fire.

Skolebarn og foreldrene deres kommer mye lengre ned på listen, men det kan tenkes vi vil se endringer i dette, samtidig som det ikke vil komme som noen overraskelse hvis norske myndigheter følger svenskene på at de yngste barna ikke skal få vaksinen.

Forskjellige strategier

De nordiske landene har ellers lagt seg på vidt forskjellge vaksinasjonsstrategier. I Sverige legges det opp til en massevaksinering, som i Norge, mens Finland og Danmark har valgt andre strategier.

Danskene har ifølge Aftenposten hentet inn vaksine til kun en tredel av befolkningen, mens finner selv må betale for injeksjoner.

Land som Hellas, Nederland, Canada og Israel, har bestilt nok vaksine til å kunne gi samtlige innbyggere to vaksinedoser.
 
Vaksinen som Norge har kjøpt inn, ventes snart å bli godkjent av det europeiske legemiddelverket (EMEA). Deretter skal den også formelt godkjennes av Statens legemiddelverk. Disse to instansene kommer samlet fram til anbefalingene for hvordan vaksinen skal administreres.

Referanse:

Optimizing Influenza Vaccine Distribution. J. Medlock; A.P. Galvani at Yale University School of Medicine in New Haven, CT; J. Medlock at Clemson University in Clemson, SC. Science, 21. August 2009.

Les mer:

University of Leicester: World-first swine-flu vaccine trial reveals one dose provides ‘strong immune response’ (Pressemelding)

Statens legemiddelverk: Vaksine mot ny influensa A H1N1 – Pandemivaksine

Nasjonal beredskapsplan for pndemisn influensa, 2006. (pdf-fil)