Gjennombrudd for kreftvaksine

En vaksine for behandling av kreft i kvinners ytre kjønnsorganer har god effekt, viser ny undersøkelse. Danske eksperter er begeistrede og betrakter det som et viktig gjennombrudd.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Perspektivene

Den nederlandske suksessen med å behandle alvorlige forstadier til kreft i de ytre kjønnsorganene kan kanskje bli et stort skritt på veien til også å kunne designe behandlende kreftvaksiner mot andre former for kreft som er framkalt av virus.

Det gjelder også kreft i livmorhalsen, endetarmen, penis og skjede.

Det nederlandske gjennombruddet får i første omgang ikke noen stor betydning for behandling av kreftsykdommer som ikke er framkalt av virus.

Dette gjelder for eksempel de store kreftsykdommene som brystkreft, tarmkreft og føflekkreft.

Med Herlev Sygehus arbeider man for øyeblikket med å lage andre former for behandlende kreftvaksiner mot blant annet disse tre sykdommene.

 

Det lyder nesten for godt til å være sant.

Nederlandske forskere har kurert 9 av 19 kvinner for alvorlige forstadier til kreft i de ytre kjønnsorganene.

«Kurere» er et sterkt ord, men kvinnene har ikke desto mindre vært uten spor av sykdommen hele to år etter de mottok den siste vaksinasjonen.

– Det er et veldig stort gjennombrudd fordi det er lykkes for de nederlandske forskerne å gjøre nesten halvparten av kvinnene sykdomsfrie, og hele 80 prosent av pasientene får noe ut av vaksinasjonen, sier Per thor Straten.

Han er leder av kreftsenteret CCIT på Herlev Sygehus i Danmark, som nylig hadde besøk av en av lederne for den nederlandske forskergruppen.

– Normalt er den kliniske effekten av behandlende kreftvaksiner svært liten. Så våre nederlandske forskerkolleger er for alvor på sporet av noe som fungerer.

– Det kan få stor betydning for framtidens behandling av de kreftformene hvor det er et virus involvert, mener Straten.

Professor Susanne Krüger Kjær fra Kræftens Bekæmpelse/Rigshospitalet ble også begeistret da hun nylig leste om forsøket i et av verdens ledende legefaglige tidsskrift, New England Journal of Medicine.

– Vi har lenge gått og håpet på et gjennombrudd når det gjelder behandlende kreftvaksiner.

– Nå ser det ut til at vi endelig har fått et, og det kan forhåpentligvis bli et skritt på veien til også å behandle vanligere former for kreft framkalt av virus, for eksempel livmorhalskreft, sier Kjær, som er ekspert på virus og kreft.

Et kreftfremkallende virus

I det nederlandske forsøket deltok 19 kvinner som led av det mest alvorlige forstadiet til vulvakreft; kreft i de ytre kjønnsorganene, for eksempel skamleppene.

Sykdommen var blitt framprovosert av et humant papillomavirus (HPV), som er skyld i cirka 50 prosent av alle tilfeller av kreft i de ytre kjønnsorganene og de fleste tilfeller av livmorhalskreft.

HPV overføres seksuelt og er en vanlig infeksjon, opp mot 90 prosent av alle seksuelt aktive kvinner vil ha hatt infeksjonen på ett eller annet tidspunkt i sitt liv.

Det er imidlertid bare under særlige uheldige omstendigheter HPV kan framkalle kreft eller alvorlige forstadier til sykdommen.

Det skjer i de tilfellene hvor det lykkes viruset å installere kreftgener i de cellene de infiserer. To av disse genene heter E6 og E7, og den kunnskapen har de nederlandske forskerne utnyttet.

Immunforsvaret gir opp

For når de to kreftfremkallende genene er aktive i kvinnens celler, produserer de henholdsvis E6- og E7-protein.

Det setter i gang celledelingen, som er typisk for kreftsykdommer. Men det vil ikke gå ubemerket hen, for kvinnens immunforsvar vil kunne gjenkjenne de cellene hvor den unormale produksjonen av vekstfremmende proteiner foregår og bekjempe dem.

Slik går det i de aller fleste tilfellene, og derfor er kreft i de ytre kjønnsorganene også en relativt sjelden sykdom, som rammer mindre enn 150 kvinner i Danmark hvert år.

Men en gang imellom gir immunforsvaret av ukjente årsaker opp, og det kan bli startskuddet til utvikling av kreft.

Vekker immunforsvaret opp til dåd

Det er dette de nederlandske forskerne har forsøkt å endre på. De har forsøkt å vekke kvinnenes T-celler, immunforsvarets effektive soldater, opp til dåd slik at de igjen kan ta opp kampen mot sykdommen.

Det har de gjort ved å sprøyte deler av de to virusproteinene, E6 og E7, inn i kvinnenes blodbaner.

Det fikk den virkningen forskerne håpet på hos 80 prosent av kvinnene.

T-celler ble aktivert og begynte å mangfoldiggjøre seg til en hel hær. Det er høyst sannsynlig den effekten som har gjort halvparten av kvinnene sykdomsfrie, og at 30 prosent av de andre har opplevd mindre sykdom.

– Strategien deres skiller seg ikke vesentlig fra andre behandlende kreftvaksiner man har forsøkt seg med tidligere, stort sett uten større hell, sier Straten.

– Men de nederlandske forskerne har brukt høye konsentrasjoner av virusproteinene, og de bruddstykkene de har brukt av proteinene har vært store. Det kan være det som har gjort den store forskjellen, men det er ren spekulasjon, sier Straten.

Behersket jubel

De to danske kreftekspertene maner også til besindighet og forklarer at det er altfor tidlig å tro at behandlende kreftvaksiner nå for alvor er kommet for å bli.

– Dette gjennombruddet kommer ikke til å forandre verden i morgen. Men det blir en uhyre viktig brikke i arbeidet videre. For nå har vi et utgangspunkt for å analysere når og under hvilke omstendigheter en behandlende kreftvaksine virker, og når den ikke virker, sier Straten.

Når han velger å holde begge beina på jorden, skyldes det blant annet at det i forsøket var snakk om forstadier til kreftsykdom, og sykdommen var framkalt av et virus.

Situasjonen er nemlig en annen ved kreftsykdommer som har spredt seg, og som er oppstått spontant. Det vil si kreftsykdommer som ikke er framkalt av virus, for eksempel brystkreft, tarmkreft og føflekkreft.

Selv om den nye undersøkelsen åpner for en helt ny rekke spørsmål, må det ifølge Susanne Krüger Kjær ikke ta vekk begeistringen fra at det nå endelig er noe som ser ut til å virke.

– Dette forsøket kan kanskje på sikt gjøre det mulig å utvikle en effektiv vaksine som kan stoppe en alvorlig kreftsykdom i oppløpet og eventuelt også fjerne en eksisterende kreftsykdom i de ytre kjønnsorganene, sier Krüger Kjær.

Per thor Straten forventer at vaksinen, hvis alt går bra, kan være klar til rutinemessig behandling av forstadier til kreft i de ytre kjønnsorganene om cirka to år.

Forskjell på forebyggende og behandlende kreftvaksiner

Den nederlandske kreftvaksinen må ikke forveksles med den forebyggende vaksinen mot HPV, Gardasil, som for øyeblikket blir gitt til unge jenter mellom 12 og 15 år.

Denne vaksinen kan forebygge infeksjon med HPV og dermed forebygge at kreftsykdommer som livmorhalskreft og kreft i de ytre kjønnsorganene oppstår.

Men denne forebyggende vaksinen kan ikke kurere krefttilfeller eller celleforandringer som er oppstått og som skyldes virusinfeksjon.

Det er her man i stedet forsøker seg med behandlende kreftvaksiner for å kunne ta knekken på de cellene som huser humant papillomavirus, HPV, og er blitt til kreftceller.

HPV kan i visse tilfeller framkalle kreft i de ytre kjønnsorganene, livmorhalsen, endetarmen, penis og skjede.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

Vaccination against HPV-16 Oncoproteins for Vulvar Intraepithelial Neoplasia; NEJM, vol. 361: 1838-1847a.

Lenker:

Susanne Krüger Kjærs profil (Kræftens Bekæmpelse)

Per thor Stratens profil (Herlev Hospital)

Mer om kreft i de ytre kvinnelige kjønnsorganene (Kræftens Bekæmpelse)