Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Landsbyer i den sørlige delen av delstaten Andhra Pradesh er omfattet av den nye studien. Her ses tradisjonelle risdyrkere fra dette området. (Foto: Asle Rønning)
Ny studie i Lancet Global Health utført på landsbygda sør i India, viser at håndvask-kampanjer kan vinkles på andre måter - og likevel ha positiv effekt.
Faktakunnskap om bakterier, sykdom og smitte er det som ofte preger kampanjene.
Men selv om folk både i rike og fattige land som regel vet at god hygiene er viktig, kan det være vanskelig å innarbeide gode vaner over tid.
- Hvert år dreper diaré rundt 800 000 barn i verden under fem år. Håndvask med såpe kunne forhindret en tredel av disse dødsfallene.
Det mener lege og forsker Val Curtis ved London School of Hygiene & Tropical Medicine.
At det det enkle hygienetiltaket virker, er det ingen tvil om. Samtidig kompliseres innsaten av at fattige land kan ha elendige sanitærforhold. Friskt rennende vann vi tar for gitt, er ukjent luksus for andre.
Økte med 30 prosent
Håndvask - enkelt og effektivt.
Sammen med kollegene sine har Curtis nå vært i India og undersøkt hva som kan motiverer til økt håndvask med såpe.
Forskerne benyttet tiltak i en kampanje kalt SuperAmma, som ble særlig rettet mot skolebarn i alderen 8 til 13 år, men også mødrene deres.
Det viste seg at å formidle det følelsesmessige ved god håndvask, i form av blant annet animasjonsfilmer og sketsjer, hadde en tydelig effekt.
Kampanjen ville både vekke følelser av avsky mot skitt på hendene, og vektlegge at barn klarer seg bedre i livet med god håndhygiene.
Ett år etter var det 30 prosent flere personer i de undersøkte hjemmene som vasket seg flere ganger daglig med såpe, sammenlignet med da studien startet.
Mange dropper håndvasken
Tidligere studier har vist at de aller fleste både i rike og fattige land vet at håndvask med såpe er et enkelt og effektivt tiltak for å forebygge sykdom og smittespredning.
Likevel er det vanskelig å få mange nok til å vaske hendene sine for eksempel etter dobesøk og før vi spiser.
En amerikansk studie har for eksempel vist at bare tre av ti menn vasker hendene med såpe etter at de har væt på do, mens seks av ti kvinner gjør det. Andelene har variert i ulike studier.
Annonse
Film og samlinger
Forskerne så nærmere på forholdene i 14 landsbyer som enten ble plukket ut til å være med på håndvask-tiltakene i SuperAmma, eller å vaske hendene som før.
I hver av landsbyene som deltok ble 25 husholdninger trukket ut.
I SuperAmma viser forskerne blant annet animasjonsfilmer med håndvask-tema for skolebarna og humoristiske sketsjer. Da nevnes verken bakterier eller virus med et ord.
I programmet inngår også samlinger og møter i lokalsamfunnet, der det fokuseres på håndvask og at mødre skal passe på at barna vasker seg.
- Kampanjer for å styrke håndvask prøver som regel å gi folk informasjon om bakterier og sykdomsrisiko.
- Men bestrebelsene etter å endre atferd i stor skala har så langt ikke ført fram. Å forstå hva som motiverer til å vaske hendene er helt nødvendig for å få til en atferdsendring som varer, sier Curtis i en pressemelding.
Observert i hjemmene
Forskerne hadde alliert seg med observatører som var hjemme hos de utvalgte familiene på bestemte tidspunkter.
Verken familiene eller observatørene visste hva studien skulle kartlegge, de var bare fortalt at teamet var hvordan vann ble brukt i hjemmet.
Observatørene dukket opp hos familiene ved starten av studien og deretter etter seks uker, seks måneder og etter et år.
Til å begynne med var det bare 1-2 prosent som vasket hendene både i de utvalgte husholdningene og i kontrollgruppen.
Etter seks uker så man at 19 prosent av de med håndvask-opplegg brukte såpe og vann, men bare 4 prosent i kontrollgruppen. Etter seks måneder var andelen steget til 37 prosent og var 6 prosent i kontrollgruppa.
- Kampanjen med SuperAmma ser ut til å virke fordi den engasjerer folk følelsesmessig, ikke bare intellektuelt. Derfor holder effekten over tid, mener medforfatter Katie Greenland.
Forskerne må gjøre flere studier for å se om økningen faktisk kan redusere andelen infeksjoner, men de mener kampanjen kan virke på lang sikt – etter som barna blir større.
Referanse:
Adam Biran, m.fl. Effect of a behaviour-change intervention on handwashing with soap in India (SuperAmma): a cluster-randomised trial. Lancet Glob Health. 2014; 2: e145–154
