Genetisk link mellom ADHD og autisme

Det er en genetisk sammenheng mellom ADHD og autisme, og ADHD kan oppstå på grunn av ubalanse i et tarmhormon, som antagelig kan påvirkes av kosten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

ADHD kalles for det skjulte handikap. Lidelsen gjør det vanskelig å holde fokus og konsentrasjonen. Det kan gjøre det vanskelig å studere og ha en jobb. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

På verdensplan lider fire prosent av alle skolebarn av ADHD, som er karakterisert ved lav konsentrasjonsevne og hyperaktivitet. Autisme er mer sjelden: Det bare er ett av 300 skolebarn som får den diagnosen.

Hva er ADHD?

ADHD, eller attention deficit/hyperactivity disorder, er en såkalt nevropsykiatrisk lidelse.

ADHD er mest kjent hos barn, men fortsetter å gi problemer inn i voksenalderen hos mer enn halvparten av pasientene. ADHD kan være mer eller mindre alvorlig, og det er en glidende overgang til det normale.

Forstyrring av oppmerksomhet, aktivitet og impulsivitet skal være til stede før syvårsalderen og skal ha vart i minst seks måneder. Dessuten skal problemene være til stede i ulike sammenhenger (skole, hjem og fritidsinstitusjon).

Undersøkelser har vist at ADHD opptrer hos to til fire prosent av alle barn. Gutter rammes fire til fem ganger oftere enn jenter.

Ofte følger det med andre problemer, som søvnforstyrrelser, innlæringsproblemer, motoriske vanskeligheter, atferdsforstyrrelse, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, angst eller depresjon. 

Selv om ADHD er en atferdsforstyrrelse, der man kjenner symptomene godt, vet man egentlig svært lite om lidelsen. Men nå er det offentliggjort to studier som gir oss ny kunnskap.

Den ene viser en genetisk kobling mellom ADHD og autisme – den andre avslører at det er en sammenheng mellom ADHD og et tarmhormon som antagelig kan påvirkes via kosten.

Videnskab.dk har vist studiene til professor Arne Astrup fra Institut for Human Ernæring ved Københavns Universitet, som også forsker på sammenhengen mellom ADHD og kosthold, og han mener de er interessante.

– Dette er svært spennende forskning. De to studiene er banebrytende fordi de til sammen begynner å gi en forståelse av hvorfor en del pasienter utvikler ADHD, sier Astrup.

Sammenlignet DNA-strenger

Studien som kobler ADHD til autisme, er blitt gjennomført av Russell Schachar, professor i psykiatri ved Universitetet i Toronto i Canada. Han og kollegene hans påpeker at dette har blitt oppfattet som to vidt forskjellige atferdsforstyrrelser, men at det ser ut til at de er relaterte likevel.

– Studien viser at det er en overlapping mellom genene hos barn som har fått stilt én av de to diagnosene, heter det i en pressemelding etter publikasjonen i det anerkjente tidsskriftet Science Translational Medicine.

Det har lenge vært kjent at noen pasienter med autisme har noen gener til felles med ADHD-pasienter, men dette er første gang man systematisk har sammenlignet genene fra de to pasientgruppene.

Forskerne kom fram til resultatet deres etter å ha samlet inn DNA og opplysninger om atferd fra 248 barn med ADHD og 349 barn med autisme. Innsamlingen varte i fem år.

I første omgang sikret forskerne seg at deltakerne virkelig led av en av de to atferdsforstyrrelsene.

Deretter gikk de i gang med å analysere DNA-materialet.

Særlig genfeil gikk igjen

Forskerne var først og fremst på utkikk etter en særlig form for genetisk «feil», kalt CNV-er, som er en forkortelse for Copy Number Variations. Som navnet antyder er det snakk om genetiske variasjoner hvor en DNA-streng gjentar en sekvens for få eller for mange ganger.

Da forskerne sammenholdt CNV-er for barn med enten ADHD eller autisme, oppdaget de at flere gikk igjen. Det viste seg at 22 barn med ADHD hadde en genetisk variasjon som ikke opptrådte hos friske barn, og fem av disse barna hadde et avvik som også opptrådte hos barn med autisme.

Granskingen avslørte et lite genetisk sammenfall. Selv om sammenfallet ikke er stort, er det statistisk signifikant, det vil si at man ikke kan avvise det som en tilfeldighet.

Ubalanse i tarmhormon kan føre til ADHD

Man har lenge hatt en mistanke om at ADHD delvis skyldes miljøpåvirkning, og dette har fått støtte av en studie fra en kinesisk forskergruppe, under ledelse av professor Rong Gong ved det kinesiske akademiet for medisinsk forskning i Beijing.

Gruppen har gjennom studier av mus avslørt at et hormon som virker i tarmen, også har en effekt i hjernen.

Tarmhormonet Guanylyl cyclase-C blir ifølge undersøkelsene tatt opp via reseptorer i den sentrale delen av hjernen, som håndterer inntrykk fra syn og hørsel og regulerer temperatur og søvnrytme.

Hormonet virker indirekte ved å styre dopamin, som ifølge tidligere studier har vist seg å spille en sentral rolle for utviklingen av mange atferdsforstyrrelser. Er dopaminproduksjonen ute av balanse, har man økt risiko for å utvikle atferdsforstyrrelser som ADHD.

Schachar og teamet hans viste at mus som var genetisk manipulert til å ikke ta opp hormonet, ble ukonsentrerte og hyperaktive; det vil si at de utviklet samme symptomer som mennesker med ADHD.

Dansk forsker er glad

Arne Astrup påpeker at man lenge har visst at ADHD utvikles i et samspill mellom gener og miljø, men at forståelsen nå begynner å få substans.

– Jeg er særlig fascinert av koblingen mellom tarmen og hjernen – nå begynner vi kanskje å forstå hvorfor bestemte matvarer kan framkalle ADHD, sier han.

– Under alle omstendigheter gir funnene mulighet for å identifisere det biologiske grunnlaget for ADHD, og dermed også forebygging og behandling uten sterke legemidler, avslutter han.

_________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser

Rare Copy Number Variation Discovery and Cross-Disorder Comparisons Identify Risk Genes for ADHD; Sci Transl Med; DOI: 10.1126/scitranslmed.3002464

Role for the Membrane Receptor Guanylyl Cyclase-C in Attention Deficiency and Hyperactive Behavior; Science DOI: 10.1126/science.1207675 

Powered by Labrador CMS