- Det å lære seg å leve med smerter kan være vel så viktig som medikamentell behandling hos den eldre kroniske smertepasienten, mener stipendiat Linn-Heidi Lunde.
Kognitiv atferdsterapi ved kroniske smertetilstander har ikke til mål å fjerne smerte, men heller bevisstgjøre pasientene om det kompliserte samspillet mellom ulike forsterkende og vedlikeholdende faktorer.
Målet er først og fremst at pasienten skal tilegne seg mer hensiktsmessige strategier for å hanskes med smerten og konsekvensene av denne.
Kognitiv atferdsterapi ved kroniske smertetilstander gis som regel som korte intervensjoner i 8-12 sesjoner.
Sentralt står identifisering og utfordring av negative automatiske tanker og forestillinger om smertens årsaker og konsekvenser, og forbindelsen mellom tanker, følelser og atferd.
Kilde: “Kognitiv atferdsterapi i gruppe ved kroniske smertetilstander- erfaringer fra en smerteklinikk”, Lunde, Linn-Heidi og Inger Hilde Nordhus (2006).
Lunde er stipendiat ved Smerteklinikken på Haukeland sykehus, ved Universitetet i Bergen. Hun er i gang med et prosjekt rettet mot eldre kroniske smertepasienter. Prosjektet er todelt.
- I kartleggingsdelen undersøker jeg hvordan kroniske smerter påvirker eldres livssituasjon. I behandlingsdelen blir pasientene delt inn i to grupper. Den ene gruppen får behandling ved hjelp av kognitiv atferdsterapi, mens den andre gruppen får standard medikamentell behandling, forklarer Lunde, som i lengre tid har arbeidet ved Smerteklinikken.
- Underbehandlet gruppe
Hun forteller at eldre ofte har sammensatte plager. I tillegg til kroniske smerter, kan de ha andre somatiske plager som påvirker smerteopplevelsen og som kompliserer utredning og behandling.
En smerte defineres som kronisk dersom den varer utover den akutte fasen, normalt over 3 måneder. De vanligste kroniske smertetilstandene hos eldre er ulike typer revmatiske plager, rygglidelser og andre muskel- og skjelettplager.
Det å leve med kroniske smerter påvirker den eldres livssituasjon. Mange sliter med varierende grad av angst, depresjon og søvnmangel.
- Eldre pasienter er en underbehandlet gruppe. Forskning viser at eldre smertepasienter kan ha like god nytte av kognitiv atferdsterapi som yngre. Det viser seg likevel at disse pasientene sjeldnere enn de yngre blir henvist videre til spesialist ved kroniske smerter, sier hun.
Vil avkrefte myter
Kroniske smerter kan, uavhengig av alder, føre til at man isolerer seg og blir passiv fysisk. På sikt er dette dårlige mestringsstrategier som kan være med på å forverre smertene.
- Eldre blir i liten grad tilbudt psykologisk behandling for sine plager, og mange tror at eldre “ikke vil ha” psykologisk behandling eller at de ikke har nytte av slik behandling. Disse mytene håper jeg å kunne avkrefte i denne studien.
- Dessuten håper jeg å finne ut at kognitiv atferdsterapi er like effektiv som standard medikamentell behandling og at dette kan føre til at pasientene på sikt kan trappe ned inntaket av medikamenter, sier Lunde.
Inger Hilde Nordhus er veileder for Lunde og professor ved Institutt for klinisk psykologi.
- Jo eldre man blir, jo større er faren for at smertestillende medikamenter vil gi bivirkninger, og faren er også større for at man får en interaksjon mellom medikamenter, noe som kan forverre tilstanden, sier hun.
Gruppeterapi
Pasientgruppen som får behandling i form av kognitiv atferdsterapi blir delt inn i grupper på fire til åtte deltakere. Behandlingen går over åtte uker, med ett møte i uken.
I behandlingen jobber de med negative tankemønstre som er knyttet til smerten og konsekvenser av denne.
- Pasientene får hjelp til å identifisere negative tankemønstre, og til å utfordre og endre disse. Mange er engstelige for fysisk aktivitet fordi dette ofte øker smertene, forteller Lunde.
Annonse
"Stipendiat Linn-Heidi Lunde er i gang med et prosjekt rettet mot eldre kroniske smertepasienter. Hun tror kognitiv adferdsterapi kan hjelpe mange eldre. Professor Inger Hilde Nordhus er veileder."
- Målet med behandlingen er å forsikre pasienten om at dette ikke er farlig. Et annet viktig mål med behandlingen er å erkjenne og akseptere at smertene nok kommer til å være der, men at det likevel er mulig å leve et aktivt og meningsfylt liv, forteller Lunde.
Før pasientene går i gang med behandlingsprosjektet må de gjennom relativt omfattende testing, som blant annet innebærer søvnregistrering. Testene gjentas når prosjektet er avsluttet.
De får også tilbud om oppfølging etter et halvt år for å se om eventuell effekt av behandlingen har holdt seg.
Trenger flere pasienter til prosjektet
Pasientene rekrutteres hovedsakelig fra Smerteklinikkens ventelister.
- Jeg skal ha pasienter fra 60 år og oppover i prosjektet. Foreløpig har jeg ikke hatt noen over 80 år, så du kan si at pasientgruppene jeg har hatt kan karakteriseres som unge eldre, sier Lunde.
Til sammen skal hun ha 30 pasienter totalt.
- Det har vært vanskelig å rekruttere pasienter. Men de vi rekrutterer er veldig motiverte, og jeg opplever stadig at de som havner i gruppen som får tradisjonell behandling blir veldig skuffet, sier hun.
