To nye studier peker på mulige virkemidler for å redde flere fra eggstokkreft.

Flere kan overleve eggstokkreft etter nye funn

Forskere ved Universitetet i Oxford har funnet måter som kanskje kan brukes til å avdekke kreft i eggstokkene på et tidlig stadium. 

1.8 2016 04:00

Kreft i eggstokkene rammer langt færre kvinner enn brystkreft. Men dødeligheten er mye høyere. Grunnen er at denne kreftformen er vanskelig å oppdage tidlig nok.

Nå har britiske forskere funnet to stoffer som er tidlige varsler om at sykdommen kan utvikle seg og spre seg i en livstruende retning.

Studiene ble denne uken publisert i henholdsvis EBioMedicine og i Cancer Cell.

Under halvparten overlever

Eggstokkreft er den åttende vanligste kreftformen blant norske kvinner. Den utgjør bare tre prosent av nye krefttilfeller hos kvinner. Men kreftformen har mye dårligere odds enn mange andre kreftformer.

Bare 44,5 prosent lever etter fem år med diagnosen. En grunn er at diagnosen er vanskelig å stille tidlig nok.

I 2014 fikk 424 norske kvinner diagnosen eggstokkreft. Det vil si at bare omlag 190 av dem som fikk diagnosen for to år siden vil være i live om tre år.

Til sammenligning overlever hele 88 prosent av kvinnene som får brystkreft etter fem år. For alle krefttyper samlet lever 67 prosent av de som får dem i Norge, etter fem år, viser tall fra Kreftregisteret.

Kan vokse i fire år før den oppdages

Grunnen til at eggstokkreften er få farlig er at svulsten kan vokse lenge i bukhulen uten at kvinnen merker det.

– Kreft i eggstokkene kan vokse uoppdaget i opptil fire år. Bare en tredel av kvinnene med kreftformen får en tidlig diagnose, forteller professor Ahmed Ahmed ved Universitetet i Oxford i en pressemelding.

Hvis kreften blir oppdaget tidlig nok, responderer eggstokkreft godt på cellegift. Men med en gang svulsten sprer seg, blir den ofte motstandsdyktig mot kjemoterapi og mer dødelig.

Derfor er tidlig diagnose svært viktig. Men utfordringen har vært å finne tidlige tegn.

Fant høyt nivå av bestemt protein

To nye studier kan gi håp om å redusere antallet kvinner som dør av eggstokkreft. Forskerne viser i den første studien at nivåene av proteinet SOX2 er mye høyere i egglederne hos kvinner med eggstokkreft enn hos friske kvinner. De fant også mer av dette stoffet hos noen kvinner som har høy risiko for å utvikle eggstokkreft.

Dette gjelder blant annet dem som har arvet mutasjoner av genene BRCA1 og BRCA2. 

forskning.no har tidligere intervjuet Ann Kristin Kostø-Johansen fra Stavanger. Hun fjernet brystene da gentesten viste livsfarlig arv. Hun har en av genmutasjonene som gir høyere risiko for både brystkreft og eggstokkreft. 

Kreftregisteret viser dessuten at det er flere som får eggstokkreft i Rogaland enn i andre fylker. 

Vanskelig test å utføre

En test av om du har høyt nivå av SOX2 kan avdekke kreftformen på et tidligere stadium enn med andre metoder, mener forskerne bak funnet. I noen tilfeller kan legene avdekke en svulst før den blir til kreft.

– Tidlig behandling forbereder oddsene kraftig, og derfor er tidlig diagnose avgjørende, sier Ahmed.

– Men det er ikke enkelt å påvise SOX2 i egglederne, sier han.  Ahmed jobber ved MRC Weatherall Institute of Molecular Medicine ved Universitetet i Oxford.

Det gjenstår derfor mye forskning.

Fant enzym som fremmer spredning

I den andre studien har en gruppe forskere funnet et enzym som spiller en nøkkelrolle for at eggstokkreft kan spre seg. Spredning skjer vanligvis først til det såkalte fettforkleet, et innvendig lag av fett i bukhulen som dekker tynntarmen.

Forskerne fant at eggstokkreft bare kan vokse hvis enzymet SIK2 er tilstede. Enzymet er nødvendig for å brenne fett som kan gi energi til kreftcellene.

De fant også at det var mer av dette enzymet i sekundære svulster enn i de første svulstene i selve eggstokkene.

Den vanligste grunnen til at kvinner dør av eggstokkreft, er underernæring fordi kreften har invadert tarmene.

Usikkert om screening er lønnsomt

I Storbritannia har forskere gjennomført et forsøk med screening av kvinner for å avdekke eggstokkreft. Der dør 60 prosent med sykdommen i løpet av fem år. Screeningen ble gjort årlig blant annet ved blodprøver der de sjekket nivået av CA125, en markør for krefttypen.

Studien omfattet 200 000 kvinner, som ble delt i to grupper. Betydelig færre av kvinnene som ble screenet døde av eggstokkreft i perioden på 14 år forsøket varte. Lancet omtalte studien i desember i 2015.

Konklusjonen ble at forskerne trenger lengre oppfølging for å finne ut om screening generelt er kostnadseffektivt.

Knebling av enzymet kan hindre spredning

Forskergruppen mener enzymet SIK2 bør være et mål for fremtidig behandling. Forskerne klarte gjennom eksperimenter å hemme veksten av kreften ved å undertrykke enzymet.

– Det har vært lite fremgang i behandlingen av eggstokkreft de siste 30 årene. Disse funnene er derfor lovende, sier Katherine Taylor, som er sjef for organisasjonen Ovarian Cancer Action som har vært med på å finansiere forskning.

Begge disse oppdagelsene kan føre til at flere kvinner kan reddes, fordi tidlig behandling øker pasientenes sjanser for å overleve markant, mener forskerne.

Men det gjenstår å utvikle metoder som gjør det praktisk mulig å finne disse markør-stoffene hos kvinner.

Referanser:

Karin Hellner mf: Premalignant SOX2 overexpression in the fallopian tubes of ovarian cancer patients: Discovery and validation studies. EBioMedicine, 4. juli 2016. doi: 10.1016/j.ebiom.2016.06.048.

Fabrizio Miranda mf: Salt-Inducible Kinase 2 (SIK2) couples ovarian cancer cell metabolism with survival at the adipocyte-rich metastatic niches. Cancer Cell 28. juli 2016. Sammendrag. . DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.ccell.2016.06.020

Ian J. Jacobs mf: Ovarian cancer screening and mortality in the UK Collaborative Trial of Ovarian Cancer Screening (UKCTOCS): a randomised controlled trial. Lancet, 17. desember 2015. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01224-6. 

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.