Bakgrunn: Allergikerens ABC

Hvis man er allergiker, får man ofte velmenende råd fra folk rundt seg. Noen mener det er bra å omgås katter fordi man blir herdet, mens andre forteller om hvordan onkel Thorvald ble kvitt allergien hos naturmedisiner. Men selv om disse kjerring- og gubberådene utvilsomt er velmente, er det kanskje større grunn til å låne øret til vitenskapelig forskning på feltet.

Published

Martinus Løvik er prof. dr. med. og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Løvik har også deltatt i arbeid med allergi i World Health Organisation, og er nok en av dem i Norge som har best oversikt over hva som skjer på allergifeltet.

Allergi er en takknemlig ting å forske på, som Løvik selv sier det. Mange har allergier selv eller kjenner noen som har fått problemer på grunn av allergi, og det er tydelig at Løvik har svart på slike spørsmål noen ganger før.

Hvorfor nyser vi?

- Hva er det som skjer når folk som meg selv nyser fordi jeg klapper en katt?

- Det er fordi du reagerer på allergener som katten har i spyttet og pelsen. Særlig er det mange allergener omkring endetarmsåpningen, i rumpa, som katten bruker for å markere revir. Immunsystemet ditt reagerer på disse stoffene, men reaksjonen er egentlig ikke hensiktsmessig. Allergi har ingen mening, og det er for eksempel helt hensiktsløst at du bare skal reagere på katter og ikke noe annet, sier Løvik.

Allergi er altså ikke bare plagsomt, det er også helt unyttig at kroppen slår seg vrang når den konfronteres med noe så trivelig som en katt eller hund. Kunne vi ikke heller vært allergiske mot lungemos eller dørselgere?

- Så hva er det som er grunnen til at man nyser?

- Grunnen til at du nyser er at kroppen reagerer på grunn av antistoffene den lager, en prosess som settes i gang når allergenet kommer til. Den allergiske reaksjonen skyldes at kroppen har overreagert, forteller Løvik, som mener at man som allergiker ofte er dømt fra fødselen av:

Arveanlegg bestemmer

- Miljøforhold spiller en stor rolle for om allergi utvikler seg, men det er arveanleggene som bestemmer hvor mottakelige vi er for miljøpåvirkningen. Hvis man ikke har foreldre som er allergikere, har man 15 prosents sjanse for å få en allergi selv. Har man én allergisk forelder, har man 30 prosent sjanse, og hvis man er barn av to allergikere er sannsynligheten 60 prosent. Men allergien kan hoppe over generasjoner, så det er vanskelig å være eksakt, presiserer Løvik.

Hvoran ens allergi arter seg er delvis betinget av hvilke gener man får med seg fra fødselen av. Allergisk astma, eksem, høysnye og elveblest er ille nok. I verste fall kan man få allergisjokk, og klappe sammen helt mens hjerte og lunger streiker.

- Det er vanskelig å forutsi hvor mye man reagerer. Er man virkelig følsom, kan man merke så små mengder av allergener at man nesten ikke kan måle det med noe apparat. Reaksjonen avhenger av hvor allergiske vi er, og hvor mye av det allergene stoffet vi blir utsatt for. Men det er også andre forhold som spiller inn. Det kan ha med helsetilstand å gjøre, det kan ha med menstruasjonssyklusen å gjøre; alt som virker inn på kroppen og gjør oss mer eller mindre ustabile. Er det andre elementer rundt oss, som sterke lukter eller gasser eller støv, er sjansen for en allergisk reaksjon større. Infeksjoner øker sjansen dramatisk. Et virus kan gjøre at man får mye større reaksjon på allergener enn man vanligvis ville fått.

Forebygge med katter?

- Hva med det å omgås dyr i oppveksten? Selv var jeg ikke allergisk mot katten vår da jeg var liten, men vokste det på meg. Noen hevder at det er bra å omgås litt av det man er allergisk mot.

- Dette med dyr i oppveksten er til en viss grad et stridstema. De fleste forskere er enige i at det å omgås det man er allergisk mot er farlig, siden det nok øker risikoen for en reaksjon og for at den allergiske reaksjonen blir sterkere. Men en utvikling som har kommet de siste 3-4 årene er at en god del forskere har fått et annet syn på det å ha husdyr. Før mente man gjerne at det å ha hund og katt økte risikoen for allergi, derfor rådet man familier som ventet barn til å kvitte seg med husdyret. Men nå har man gjennom store epidemologiske undersøkelser i USA og Europa funnet ut at det heller ser ut som om det er beskyttende å vokse opp med hund eller katt.

- Dette kan bety at det å utsettes for få allergener kan være med på å utløse allergi. Mens det å utsettes for mye allergener kan føre til toleranse. Men dette er et stridstema, og svaret avhenger av hvem du spør, og hvem du er; dine arvelige anlegg kan kanskje gjøre en stor forskjell her også. Det finnes da også autoriteter i Norge som står steilt på hver sin kant i denne saken. Men det har vært en utvkling, og tunge forskere mener at det å ha en katt, eller enda bedre to katter, reduserer risikoen for at allergi utvikler seg hos barn.

Unngå det du ikke tåler

- Men når allergien først har slått ut…

- … da er det én ting som er klinkende klart: Da må man unngå det man er allergisk mot. Man klarer aldri å venne seg til allergien eller lære kroppen til å tåle den. Det finnes enkelttilfeller der mennesker har blitt kvitt allergien etter en influensa eller en annen infeksjon, og det er klart at det kan skje ting med kroppen som gjør at man kan slutte å reagere allergisk, men dette er ikke noe vi kan styre eller beregne.

- Så for dem som er allergiske finnes det ikke noe håp?

- Nei, det gjør nok ikke det.

- Hva med f.eks. homeopater som påstår at de kan kurere allergi?

- Jeg har samlet på litteratur om naturmedisin og alternativ medisin på dette området, og jeg har til gode å finne noe som er så virksomt at det er målbart og etterprøvbart. Det nærmeste jeg har kommet er dokumentasjon på at grønn te kan virke dempende på allergi, forteller Løvik.

Likevel kan placebobehandling i teorien ha en effekt, i hvert fall så lenge man tror på den, siden allergi har en psykologisk faktor. Løvik kan fortelle at en del allergipasienter begynner å nyse hvis de tror det er kattepuser i farvannet. Løvik kjenner også til tilfeller der mennesker som er allergiske mot jordbær har fått reaksjoner når de har blitt vist bilder av bærene. Kanskje dette er den samme mekanismen som når det begynner å klø i hodebunnen din når noen snakker om lus.

Psykologi

- Det finnes en psykologisk faktor i allergi, så kanskje det kan hjelpe å bli hypnotisert, spekulerer Løvik, og avslutter:

- Den veien det kanskje ser ut til å gå, feltet er stadig åpent, er at det kan være forebyggende på allergi å ha husdyr. Dette er fordi hvis det er lite allergener, kan kroppen reagere på det, men hvis det er mye allergener, skjønner kroppen at dette ikke er noe den trenger å reagere på, sier Løvik.

Men som allerede nevnt: Har du først blitt allergisk, må du holde deg unna det du reagerer på.