Spesielle antistoffer funnet i en HIV-smittet kvinne i Afrika har ført forskerne på sporet av et usedvanlig sårbart område på HIV-viruset. Oppdagelsen kan føre til en effektiv vaksine.
JonasSalomonsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
HIV - det raskest muterende viruset
HIV er det klart raskest muterende virus i verden, og derfor er det så vanskelig å vaksinere mot. Faktisk finnes det flere genetiske variasjoner av HIV i en enkelt person som har vært smittet i noen få år, enn varianter av den dominerende influensatypen i hele verden.
Selv om HIV fortsatt smitter med rasende fart, er det grunn til optimisme i kampen mot den dødelige kjønnssykdommen.
Etter 25 års forgjeves forsøk har forskere endelig funnet HIV-virusets ømme punkt, noe som kan utnyttes til å bremse utbredelsen av sykdommen.
– Dette er en enormt spennende tid. Et av de store målene er å bruke funnet til å utvikle en sikker og effektiv HIV-vaksine, sier ph.d. Wayne Koff til videnskab.dk.
Koff er visepresident for forskning og utvikling ved International Aids Vaccine Initiative (IAVI), som er organisasjonen bak den viktige oppdagelsen.
Antistoffer angriper ømt punkt
Akilleshælen til viruset er et usedvanlig, lite område på virusets overflate som forandrer seg svært lite.
HIV-virus under et elektronmikroskop, de små, grønne prikkene er HIV-virus.
Området skiller seg med sin stabilitet fra resten av det vilt muterende HIV-viruset, som hele tiden ifører seg nye forkledninger for å snike seg inn i kroppens celler uten å bli gjenkjent av immunsystemet.
Forskerne ble ført på sporet av den sårbare delen da de for første gang på mer enn ti år fant to nye, svært sterke antistoffer i blodet på en HIV-smittet kvinne i det østlige Afrika.
Antistoffene er døpt PG9 og PG16, og betegnes som bredt nøytraliserende fordi de kan blokkere infeksjon av en lang rekke forskjellige typer av HIV.
Det gjør de ved å binde seg til de delene av viruset som er nødvendige for at det kan infisere celler i kroppen og reprodusere seg selv, og som derfor alltid er til stede i nesten samme form, uansett hvor mye resten av overflaten endrer utseende.
Akilleshælen sitter på utsiden
Det nye funnet er ifølge Koff viktigere enn de fire andre bredt nøytraliserende antistoffene som man hittil har kjent til.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
De to nye antistoffene er langt mer virkningsfulle, og området de angriper er plassert svært tilgjengelig, på en spiss på viruset, noe som gjør det mulig for forskerne å undersøke strukturen.
De to nyoppdagede antistoffene er dessuten funnet i Afrika, og de virker derfor mot HIV-varianter som finnes i utviklingsland, hvor 95 prosent av alle nye infeksjoner finner sted.
Skal brukes i vaksine
Neste skritt for forskerne er å studere virusets sårbare område nøyere. Hvis det kan gjenskapes og brukes som immunogen i en vaksine, kan det sette kroppen i gang med å produsere antistoffer som kan gjenkjenne virusets akilleshæl.
Det vil hjelpe immunsystemet til å fange HIV-virus i kroppen før det rekker å infisere celler, og dermed kan man gjøre vaksinerte personer immune.
Forskerne kan imidlertid ikke si noe om hvor lang tid det vil gå før de kommer så langt.
Annonse
Det er en komplisert prosess å undersøke det sårbare punktets struktur, og nøyaktig hvordan antistoffene binder seg til det. Men når de først har funnet ut av det, håper de på at den nyoppdagede akilleshælen vil bli nøkkelen til å skape den neste generasjon HIV-vaksine.
Det nye funnet har gitt IAVI og deres samarbeidspartnere blod på tann. De fortsetter den verdensomspennende jakten på lignende, sjeldne antistoffer som kan avsløre flere av virusets svakheter.
– Vi tror at det over de neste par årene vil bli funnet en rekke nye antistoffer. Forhåpentligvis vil de ha lett tilgjengelige mål som kan utnyttes til å skape et immunogen, sier Koff.
Renessanse i kamp mot HIV
Funnet av de to potente antistoffene blåser nytt liv i kampen mot HIV, som ifølge Koff akkurat nå opplever en renessanse. Han gleder seg over at det nylig kom fram at en HIV-vaksine for første gang noensinne hadde hatt – om enn beskjedne – effekter ved et stort forsøk i Thailand.
Samtidig har den amerikanske forskeren Louis Picker fra Oregon Health & Science University lagt fram oppmuntrende resultater og innsikt i effekten av en vaksine mot HIV i aper, og Koff forventer at de neste par år vil bringe flere interessante oppdagelser.
Professor Lars Østergaard ved Aarhus Universitet er også optimist. Han mener at det krever kreativitet og mot til å tenke helt annerledes hvis man skal vinne kampen mot HIV.
Funnet av de to antistoffene og virusets ømme punkt er nettopp den type forskning som skal til for å bremse sykdommens utbredelse etter 25 år med feilslåtte forsøk.
– Vi blir nødt til å tenke mer utradisjonelt og være litt mer risikovillige i måten vi forsker på. HIV er et utrolig smart virus, og vi blir nødt til å være like smarte i kampen for å løse dette problemet. Men vi skal nok få det løst – det er jeg sikker på, sier Østergaard, som utover selv å forske på HIV-vaksine er formann for AIDS-Fondet.
