- Uproduktiv av sommertid

Like etter overgangen til sommertid bruker vi mer av arbeidstiden til privat nettsurfing. Den første mandagen etter at vi har stilt klokka, skiller seg mest ut.

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Sommertid

Klokken stilles én time fram kl. 02 siste søndag i mars og én time tilbake kl. 03 siste søndag i oktober.

Hensikten er å oppnå arbeidsmessig og helsemessig bedre utnyttelse av døgnets lyse timer.

Ideen ble fremsatt i 1784 av Benjamin Franklin, i praksis ble den først prøvd under 1. verdenskrig.

I Norge gjennomført i 1916, flere år på 1940-tallet, og i 1959-1965.

Spørsmålet om gjennomføring av sommertid var sterkt omstridt, og mai 1965 vedtok Stortinget at dette år foreløpig skulle være det siste.

I 1980 ble sommertid gjeninnført.

Kilde: Store norske leksikon

Sommertid betyr lysere tider, det går mot vår og sommer.

Herlig, vil folk flest si. Spørsmålet er om sjefen er like fornøyd.

Nettsøk knyttet til forskjellige former for underholdning øker nemlig kraftig mandagen etter at vi går over til sommertid.

Det rapporterer forskere hjemmehørende ved blant annet amerikanske Penn State University og to universiteter i Singapore.

I år stilles klokka én time fram fra 02 til 03 om natten søndag 25. mars. De fleste land i Europa har de årvisse skiftene mellom vintertid (normaltid) og sommertid.

Et unntak er Island som kun kjører normaltid, et annet er Russland som fra i fjor besluttet å gå tilbake til kun sommertid.

Ny vurdering? 

Rundt en tredel av verdens befolking omfattes av en ordning med sommertid. 

Økt privat nettsurfing på jobb i slike overgangsfaser vil kunne gi potensielt store tap i produktiviteten på arbeidsplasser, mener forskerne i en pressemelding fra Penn State.

De spør seg om myndighetene i land med sommertid bør ta en ny vurdering av fordeler og ulemper med ordningen.

De trøtte ligger dårlig an…

Søndagsnatta da klokka skal stilles en time fram mister folk i snitt 40 minutter av skjønnhetssøvnen, ifølge forskernes undersøkelser.

Arbeidstakere som våkner søvndrukne og veldig trøtte etter denne natta, ligger nok litt ekstra dårlig an.

Forskerne påpeker nemlig tidligere dokumentasjon på at folk som er trøtte utviser dårligere selvkontroll - og at dette dermed vil friste arbeidstakere til flere nettpauser.

Dropper det pålagte, kjedelige

I et eget eksperiment viser det seg at fristelsene fort blir store. Personer med liten søvntid fulgte dårligere med på en kjedelig forelesning via nettet, og brukte i stedet mer tid på privat surfing.

Ikke bare de med få timer i drømmeland fikk trøbbel. Også søvnforstyrrelser hadde samme effekt.

Her viste det seg at deltakerne i snitt brukte 8,4 minutter mer til surfing for hver time med opplevd søvnforstyrrelse i løpet av en natt.

Nok å oppfordre til søvn? 

Datagrunnlaget for studien er for øvrig tilgjengelige opplysninger fra Google over en periode på seks år.

Forskningen skal publiseres i Journal of Applied Psychology.

Forskerne mener ellers at arbeidsgivere kan bidra til ansattes selvkontroll over privat nettsurfing på jobben ved å oppfordre til nok søvn.

Og at man for eksempel tilbyr noen pauser som kan vies spesifikt til private gjøremål på nettet.

Referanse:

Wagner, D. T., Barnes, C. M., Lim, V. K. G., & Ferris, D. L. Lost sleep and cyberloafing: Evidence from the laboratory and a Daylight Saving Time quasi-experiment. Journal of Applied Psychology. Sammendrag her.

Les mer:

Sommertid og normaltid i Norge 2012 (timeanddate.com)