Vi påføres helserisiko allerede før vi er født

Mor legger grunnlaget for barnets helse allerede under graviditeten. Dette kan påvirke oss for resten av livet.

Publisert
Allerede i mors mage legges grunnlaget for barnets helse.
Allerede i mors mage legges grunnlaget for barnets helse.

Folk i Vesten blir stadig tyngre – og mindre fysisk aktive. Hva skal til for å endre denne trenden?

Er det opp til hver og en av oss? Eller er grunnlaget for helsen din lagt før du hadde et ord med i laget?

– Risikoen for om du får livsstilssykdommer påvirkes allerede mens du er i mors liv, sier professor Ulf Ekelund ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.

– Vi vet at mors livsstil under graviditet påvirker fosterutviklingen og risiko for overvekt og livsstilssykdommer hos barnet. Derimot er det ikke klart om faktorer tidlig i livet påvirker barnets aktivitetsnivå senere, selv om studier med dyr antyder en slik sammenheng, forklarer han.

Faktorer tidlig i livet påvirker helsen senere

Tidligere i år mottok Ekelund den prestisjetunge Nutrition Society Silver Medal for sin forskning på feltene ernæring, fysisk aktivitet og fedme. Prisen henger høyt og går til en fremragende forsker, innen ernæring og relaterte områder. Den prestisjefylte prisen omfatter blant annet publisering av en artikkel som oppsummerer vinnerens forskningsarbeid.

Fysisk aktivitet under graviditet kan påvirke fosterets insulinsensitivitet. Foto: Birgitte Heneide
Fysisk aktivitet under graviditet kan påvirke fosterets insulinsensitivitet. Foto: Birgitte Heneide

Data viser at fysisk aktivitet under graviditet kan påvirke fosterets insulinsensitivitet. Det igjen kan ha innflytelse på barnets kroppssammensetning.

Det er også påvist en sterk sammenheng mellom fysisk aktivitet og fedme, både hos barn, unge og voksne. Derimot vet forskerne ikke om lite fysisk aktivitet fører til fedme eller om overvekt og fedme fører til mindre fysisk aktivitet.

– Vi skal starte en ny studie, der hensikten er å undersøke tidlige påvirkningsfaktorer for astma blant barn. I studien, som har fulgt disse barna og deres mødre fra fødselen, kommer vi også til å måle fysisk aktivitet, forteller Ekelund.

Data fra det fysiske aktivitetsnivået til 1000-1500 barn skal gi forskerne mer kunnskap om hvordan faktorer tidlig i livet påvirker aktivitet senere i livet og om fysisk aktivitet kan forandre sammenhengen mellom fødselsvekt og helse.

Mindre stillesitting eller mer fysisk aktivitet?

Norske befolkningsstudier viser at fysisk aktivitet minsker og stillesittende tid øker med alderen. I tillegg finnes det data som antyder at stillesittende tid er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og enkelte krefttyper.

Ulf Ekelund Foto: Privat
Ulf Ekelund Foto: Privat

Data om barn og unge tyder likevel på at tid med fysisk aktivitet er viktigere enn hvor mye stillesittende tid vi har.

I en stor internasjonal studie, som omfattet mer enn 20 000 unge i alderen fire til 18 år, kom det fram at fysisk aktivitet på moderat eller høyere nivå hadde påvirkning på blant annet blodtrykk, midjeomfang og insulinresistens.

Samtidig fant man ikke at stillesittende tid hadde sammenheng med disse helsevariablene – uavhengig av hvor mye tid personene var i fysisk aktivitet.

– Dette betyr at høyintensiv fysisk aktivitet kan være effektivt i bekjempelsen av fedme og andre helseplager blant barn. Ytterligere forskning er likevel nødvendig før vi kan endre helserådene som skal skape en mer fysisk aktiv og friskere befolkning, sier Ekelund.