Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidligere forskning har vist at når barn kommer til verden med keisersnitt kan mor ha problemer med å få et godt forhold til barnet sitt.
- Men man må jo foreta keisersnitt iblant, og vår studie handler derfor om hva som kan gjøre det bedre for disse mødrene, sier stipendiat Stina Thorstensson fra Ørebro Universitet i Sverige.
Ti svenske kommuner var med i en studie der halvparten av kommunene ga jordmødre et tilleggskurs.
Bedre relasjon
I sin doktorgradsstudie har Thorstensson intervjuet de mødrene som fikk keisersnitt. Det viste seg at kurset hadde god effekt for disse mødrene.
Keisersnittmødrene som hadde hatt samtale med de kursede jordmødrene fikk et bedre forhold til barnet sitt tre dager etter fødsel. De fikk også bedre selvtillitt i relasjon med barnet 3 og 9 måneder etter fødsel, sammenlignet med kontrollmødrene.
Konklusjonen i studien er dermed at støtten mødrene får fra jordmødrene før fødsel kan fjerne den negative effekten keisersnitt kan ha på forholdet mellom mor og barn.
- De var ikke like sårbare i relasjonen til barnet som det mødrene i kontrollgruppen var, presiserer Thorstensson.
Hun sier at mødrene i studien opplevde at jordmødrene var roligere og mer støttende og lydhøre for deres behov, sammenlignet med det mødrene i kontrollgruppen opplevde.
Det smertefulle snitt
Thorstensson tror dette kan skyldes at jordmødrene som fikk ekstra kurs hadde fått en bedre forståelse for både hva mødrene trenger fra dem samt hvordan de selv oppfattes av mødrene.
- Når man jobber med mennesker på denne måten trenger man en annen type kunnskap enn det man kan lese seg til i en bok.
- Jeg kan tenke meg at de ble mer rettet mot å møte kvinnen og hennes behov, sier forskeren.
Keisersnitt er en stor operasjon, og Thorstensson tror at det å ha vært igjennom en operasjon kan være med og påvirke mor-barn-forholdet.
- Keisersnitt er smertefullt, og det tar lang tid før du kan røre på deg igjen uten å få vondt. Det påvirker muligheten til å løfte på barnet og møte barnets behov, og dette påvirker nok relasjonen mellom mor og barn, sier hun.
Kombinasjonen gav utslaget
- Kombinasjonen av fakta og refleksjoner påvirket jordmødrenes holdning til jobben de gjør, sier Stina Thorstensson.
Kurset gikk over syv dager, og i tillegg hadde kursdeltakerne hjemmeoppgaver. Temaene var fakta om for eksempel amming, graviditet og foreldreskap, og samtidig skulle kursdeltakerne reflektere rundt sine egne personlige erfaringer og yrkeserfaringer med disse tingene.
Annonse
Thorstensson forteller at innholdet i kurset også er en del av utdanningen for jordmødre i Sverige nå, men at en del av jordmødrene i studien hadde tatt utdanningen før dette ble vanlig.
Etter kursperioden hadde jordmødrene så den vanlige samtalen som vordende mødre får med jordmor.
Trengs mer forskning
Det var ingen ekstra oppfølging av keisersnittmødrene verken under eller etter fødsel.
- Men likevel så vi at mødrene i testgruppene hadde markant bedre relasjon med barnet enn kontrollmødrene, sier Thorstensson til forskning.no.
Totalt deltok litt over 300 svenske mødre i Thorstenssons studie.
Metodene var blant annet observasjon og intervjuer med både jordmødre og foreldre før fødsel, under fødsel og etter fødsel.
I pressemeldingen understreker imidlertid Stina Thorstensson at mer forskning må til før det kan trekkes en sikker konklusjon:
- Vi trenger flere lignende studier før vi kan si at profesjonell støtte virkelig har denne effekten for kvinner som har fått keisersnitt.
Kurser seg selv
Anne Margrethe Fylkesnes er høyskolelektor ved jordmorutdanningen, Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hun sier at innholdet i kurset fra Sverige også er med i grunnutdanningen for jordmødrene her i landet.
Annonse
- Innholdet i dette kurset er noe vi alltid har hatt med i utdanningen. Det går på sentrale deler av det som er viktig å kunne som jordmor, som dette med amming, foreldreskap og tilknytning, samt å forholde seg til gravide og blivende foreldre.
- Egenrefleksjoner rundt erfaringer har vært også med i utdanningen så lenge jeg kan huske. Studentene er mye ute i praksis og reflekterer da rundt erfaringer både mens de er i praksis og siden når de er tilbake på skolebenken.
Hun forteller at jordmorutdanningen er et halvt år lenger i Norge enn i Sverige, men tror likevel at utdanningen holder samme nivå.
- Det ser ut som kurset de har fått er en oppfriskning av jordmorkunnskapen, sier Fylkesnes.
- Det er alltid nyttig med oppfriskning, men det finnes en del tilbud om etterutdanningskurs for jordmødre her i landet allerede, så jeg vet ikke om man trenger å lage et fast kurs på dette, legger høyskolelektoren til.
Påminnelse i travle hverdager
Ifølge Folkehelseinstituttet ble totalt 10 714 barn forløst med keisersnitt her i landet i 2010. Det vil si at nesten et av fem norske barn kommer til verden på denne måten.
Eva Marie Flaathen er fagutviklingsjordmor ved Ullevål sykehus i Oslo.
Hun sier at det arrangeres ulike temadager og kurs som jordmødrene her i landet kan melde seg på selv.
Flaathen synes heller ikke det så ut som selve kurset de fikk i Sverige inneholdt noe mer enn det som allerede er integrert i jordmorutdanningen her i Norge.
Hun mener likevel det er viktig med en bevisstgjøring rundt støtten som jordmødre gir.
- Uansett hvordan du føder er fødsel uforutsigbart og grensesprengende, spesielt for førstegangsfødende. Vi er derfor bevisste på å gi støtte og veiledning, og fremme tilknytning for at kvinnene skal mestre dette.
Annonse
- God oppfølging for planlagte keisersnitt
Flaathen tror at mødre som må igjennom et akutt keisersnitt er ekstra utsatt for relasjonsvansker med barnet:
- Mødrene som planlegger å ha en vanlig fødsel kan oppleve hastekeisersnitt som traumatisk, og jeg tenker at det i større grad kan føre til vansker med å få til en god relasjon med barnet.
- De som velger det selv har gjerne god oppfølging. De får for eksempel samtaler med fagpersoner, som lege og jordmor, om selve inngrepet.
Noen sykehus har i tillegg ekstra oppfølging. Flaathen forteller at Ullevål sykehus har et eget kurs som tilbys disse mødrene når dagen for keisersnittet nærmer seg.
- Mødrene er da godt forberedt, mener hun.
Hun er enig med den svenske forskeren Stina Thorstensson i at resultatene er spennende, men at det kreves mer forskning.
Flaathen tenker at et startpunkt kan være å snakke med norske keisersnittkvinner.
- Man burde vende spørsmålet mot kvinnene for å få deres opplevelse av oppfølgingen og dermed se om det er behov for et slikt ekstra kurs også for våre jordmødre.