Det går fram av departementets tildelingsbrev for 2011 til Forskningsrådet, som administrerer de store forskningsprogrammene, deriblant Sykefraværsprogrammet.

I et slikt brev legges blant annet føringene for hvilke oppgaver rådet skal utføre, og målsetninger og krav som skal oppfylles.

LO har i lengre tid ment at forskningsfeltene arbeidsmiljø og helse for lengst burde fått sitt eget program.

I LOs begrunnelse ligger det at arbeidsforskning, deriblant årsaker til sykefravær som kan relateres til jobben, er skviset ut av stadig voksende helseprogrammer i forskningsrådets regi.

Drøfter med sentrale aktører

LO tok opp problemstillingen i et brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) 25. mai i fjor.

I brevet påpeker organisjonen at opprettelse av et program kan “bidra til et bedre arbeidsliv, og til å redusere langtidssykmeldinger og uføretrygding.”

Og; at dette særlig er viktig for personer som sliter med muskel- og skjelttsykdom og psykiske lidelser, som er de hyppigste årsaker til sykefravær og uføretrygding.

Les forskning.nos omtale av brevet her: - Burde vært på plass for lengst

Bjurstrøm sier at departementet sammen med Forskningsrådet og andre sentrale parter nå drøfter hvordan en bedre arbeidshelse- og arbeidsmiljøforskning kan innlemmes i programforskningen i Forskningsrådet.

- Det synes som om det mest aktuelle er å få mer av arbeidshelse- og arbeidsmiljøforskningen inn under rammen av Sykefraværsprogrammet i Forskningsrådet, sier arbeidsministeren i en e-post til forskning.no.

- Mer kunnskap om muskel- og skjelettlidelser

Ap-statsråden vil at at forskningen skal fokusere mer både på hva som hindrer og bidrar til god helse i arbeidslivet, og hva som utvikler et godt arbeidsmiljø og trivsel.

- Dette vil blant annet omfatte ønske om økt kunnskap om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettlidelser, sier Bjurstrøm videre.

Selv om departementet nå vil løfte fram arbeidsforskningen, så tilføres ikke mer penger til Sykefraværsprogrammet.

Den økonomiske rammen for programmet blir stående på 24 millioner kroner totalt. Av disse er fire millioner på forhånd satt av til aldring og arbeid.

LO: - Kommet oss i møte

Utredningsleder Øyvind Rongevær ved forhandlings- og HMS-avdelingen i LO, legger ikke skjul på at det beste etter LOs syn hadde vært å opprette et eget program for arbeidsmiljø og helse.

Hovedforklaringen er at LO mener denne forskningen er forsømt de senere åra.

Rongevær mener nå likevel at departementes brev er en imøtekommelse av LOs bekymring om at arbeidshelseperspektivet har forsvunnet i andre program.

- Innenfor de økonomiske rammene som var utgangpunktet, vil jeg si departementet langt på vei har kommet oss i møte, sier Rongevær til forskning.no.

- Hovedintensjonen var å få denne forskningen tydeligere fram, legger han til.

Satsing eller bare mindre justeringer? 

- Hva innebærer etter ditt syn formuleringene i departementets brev; er det snakk om en satsing eller handler det mer om mindre justeringer?

- Når det ikke tilføres nye midler, den totale rammen for programmet er ikke økt, så er det snakk om faglige omprioriteringer. Men, så er det slik at programmet, med programstyret, skal revideres.

Se medlemmene i det nye programstyret her.

- Dermed vil det bli laget nye utlysninger på forskningsprosjekter. Tildelingsbrevet gir tydelige styringssignaler om hvordan det nye programstyret skal prioritere, det har vi ikke sett tidligere, sier Rongevær.

Samtaler et halvt års tid

I etterkant av brevet LO sendte statsråden i mai i fjor, har det pågått samtaler mellom departementet og forskningsrådet om prioriteringer og mulige endringer i Sykefraværsprogrammet.

Departementet tok intitiativ til dialogen, og samtalene har strukket seg over det siste halvåret, bekrefter Eivind Hovden, avdelingsdirektør for divisjon for samfunn og helse i Forskningsrådet. 

Hovden er blant dem som har deltatt i samtalene.

- De nye formuleringene i brevet fra departementet betyr ikke at det er snakk om en helt ny satsing på arbeidsmiljø og arbeidshelse, sier Hovden til forskning.no.

- Prioriteringene i programmet vil langt på vei være de samme som før, men arbeidsmiljø og arbeidshelse skal tydeliggjøres. Vi kan kalle det en tyngdepunktsforskyvning, sier han videre.

Hovden mener også det må tas forbehold om at programstyret først skal gå gjennom tildelingsbrevet og revidere programplanen.

- Det er dette styret som til slutt avgjør prioriteringene i utlysningene, legger han til.

Avhenger av formuleringer

Da forskning.no omtalte LOs brev,  mente utredningsleder Øyvind Rongevær at det ville være naturlig at muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser vies en sentral plass.

Vi spør Forskningsrådets Eivind Hovden om presiseringen fra AD om å ”behandle arbeidshelse og arbeidsmiljø som to selvstendige temaer” betyr at muskel- og skjelettlidelser skal satses mer på.

- Det kan ikke jeg besvare. Det jeg kan si er at muskel- og skjelettlidelser ikke er nevnt spesielt i departementets tildelingsbrev.

- Hvilke felt som vil få høyest prioritet, vil avhenge av formuleringene i programplanene, som fastsettes av programstyret, og hvordan utlysningene av forskningsprosjektene blir seende ut, sier Hovden.

- Flere inn i inkluderende arbeidsliv

I tildelingsbrevet fra departementet står det i hvert fall tydelig at departementet vil ha forskning om forhold som er av betydning for å forebygge uhelse, sykdom og fravær i arbeidslivet.

I en annen formulering heter detat Sykefraværsprogrammet  bør prioritere kunnskapsutvikling om arbeidshelse og arbeidsmiljø også som selvstendige tema.

Og videre; det er videre ønskelig at et revisert programnotat i større grad reflekterer forebyggingsperspektivet.

- Som arbeidsminister er det viktig for meg å forebygge arbeidsrelaterte helseskader, frafall og utstøting og få flere inn i et mer inkluderende arbeidsliv, sier Hanne Bjurstrøm.