(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Sover like godt sommer som vinter

I Nord-Trøndelag er forekomsten av søvnproblemer stabil uansett årstid og dagslys. Det gir vinterdepresjon-diagnosen enda en knekk.

Published

Studiens metode

Datagrunnlaget for studien er data fra nærmere 50 000 mennesker i Nord-Trøndelag.

De ble undersøkt i forbindelse med den store HUNT-studien, eller Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Dette er en av verdens største helseundersøkelser.

I perioden 1995-1997 ble flere tusen mennesker spurt hver måned. De samme personene er altså ikke fulgt gjennom hele året, men utvalget for hver måned er mer enn representativt for hele befolkningen, ifølge Sivertsen.

I forhold til at studiedeltagere ikke skal vite hva det er forskerne vil undersøke, er dette en fordel. Forskerne sier på fagspråket at studien er blindet.

I undersøkelsen var symptomer på søvnvansker definert som personens opplevelse av problemer med å sovne eller å ha vedvarende søvn, eller at personen følte seg uopplagt etter å ha sovet.

Forekomsten av søvnløshet var i gjennomsnutt på 12,4 prosent, noe høyere for kvinner enn for menn.

- Vi ble veldig overrasket, og visste ikke helt hvordan vi skulle tolke det, forteller Børge Sivertsen, forsker ved Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne fant ikke månedlige variasjoner verken i rapporteringen av søvnløshet eller tiden personene tilbrakte i sengen.

- Man kunne kanskje forvente at søvnproblemer, som ofte opptrer ved siden av depresjon, ville øke gjennom vintermånedene, sier Sivertsen.

- Men vi fant ikke et slikt mønster. Dette skiller seg fra flere tidligere studier, sier han.

- Myter

Det er en vanlig antagelse at svingninger i humør og søvn har sammenheng med årstiden og endringer i dagslyset.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Det finnes nok ganske mange myter på dette området. Det er klart vi er avhengige av lys, og blir påvirka av lys. Men 21 timer dagslys om sommeren og 3 timer om vinteren gir null forskjell i opplevde søvnvansker, sier han.

De overraskende resultatene kan ha sammenheng med designet på studien.

Deltagerne hadde nemlig ingen forutanelse om at forskerne var ute etter å finne et slikt årstidsmønster.

Det har vært tilfelle i andre studier, og dermed kan tidligere resultater ha blitt feil.

Vinterdepresjon

- Det har vært mye i media om at det er noe som heter vinterdepresjon. Det er en depresjon som er vanligere om vinteren på grunn av lysmekanismer. Det er også grunnlaget for at man behandler noen mennesker med lys om vinteren.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Søvnvansker og depresjon henger tett sammen, sier Sivertsen.

Forskerne bak den nye studien hadde data fra nærmere 50 000 nordtrøndere samlet inn i HUNT-undersøkelsen fra 1995 til 1997, og de forventet en klar økning av søvnvansker om vinteren.

- Og vi forventet det motsatte i forhold til søvnlengde – nemlig at man tilbringer mindre tid i sengen om sommeren nettopp på grunn av lyset, sier Sivertsen.

Men den gang ei. Nordtrønderne ligger opp under åtte timer i senga i snitt – hele året.

- Vi fant overhodet ingen trend, sier Sivertsen.

Stor diskusjon

Børge Sivertsen. (Foto: Privat)
Børge Sivertsen. (Foto: Privat)

Han mener det er klart at det finnes noen mennesker i befolkningen som syns de sover dårligere om vinteren.

- Men dette er ikke noe generelt fenomen. Det har vært en stor diskusjon om det virkelig finnes noe som kan kalles vinterdepresjon, eller Seasonal affective disorder (SAD), som det heter.

På 1990 tallet kom det flere studier som viste en overopphopning av depresjon i vintermånedene, særlig i land langt mot nord.

- Den senere tiden har det kommet flere studier som stiller spørsmål ved akkurat det, forteller Sivertsen.

For eksempel viser en studie fra Island ingen forskjell i angst og depresjon i løpet av året.

Forekomsten av vinterdepresjon generelt varierer fra 0,5 til 12 prosent.

Professor Vidje Hansen. (Foto: Privat)
Professor Vidje Hansen. (Foto: Privat)

- Den store variasjonen kommer først og fremst på grunn av uenighet om hvordan man skal definere tilstanden. Skal man telle symptomer, eller ha en virkelig klinisk depresjon? sier Sivertsen.

Ikke blindet

Et fellestrekk ved mange av de tidligere studiene som har tatt for seg søvnvansker og sesongvariasjon, er at de ikke er blindet.

Det vil si at forskerne har stilt direkte spørsmål om folk tror at søvnkvaliteten er påvirket av årstidene. Slik har de avslørt sin hypotsese for studiedeltagerne.

- Ofte har de også blitt informert om at dette er en studie av sesongvariasjoner for søvn, angst, depresjon og så videre.

- Dersom den du undersøker skjønner hva du egentlig er på jakt etter, ved at du spør direkte på den måten, er det mer sannsynlig at svaret blir ja, for personen tenker at ”det høres jo fornuftig ut, sånn har vel jeg også det”, forklarer Sivertsen.

I tillegg nevner han et såkalt publiseringsbias – nemlig at positive funn oftere blir publisert studier som ikke viser noen effekt.

- Kan formidles til pasienter

Sivertsen tør ikke å konkludere med at vinterdepresjonsdiagnosen bør avskaffes, men understreker at det ser ut til at søvnen er såpass stabil at den ikke blir særlig påvirket av dagslyset.

- Søvnkvaliteten består selv om mengden dagslys varierer veldig. Det er interessant rent klinisk også, ikke minst fordi det kan formidles til pasienter. Jeg tror det er viktig å ha en slik studie å vise til når du skal behandle pasienter med søvnvansker, sier han.

Vinterdepresjon kan fort bli en forklaring på mye forskjellig, og folk som tror de er vinterdeprimerte kan også oppleve en uheldig forsterking av symptomene, mener Sivertsen.

Likt lenger nord?

Han tror ikke resultatene ville blitt annerledes dersom undersøkelsen hadde blitt gjennomført enda lenger nord.

- Hadde man bodd utendørs på Nordpolen, hadde nok kroppen reagert. Men man gjør det man kan for å tilpasse innemiljøet. Våre moderne liv er preget av mengder av kunstig lys om vinteren, mens vi bruker mørke gardiner om sommeren, sier Sivertsen.

Lyset påvirker kroppens melatoninproduksjon. Melatonin er et hormon som blant annet gjør det enklere å sovne.

Tror på søvnvariasjon i nord

Professor Vidje Hansen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø er blant de som har vært veldig kritiske til diagnosen vinterdepresjon eller mørketidsdepresjon.

Les mer: Å skape en folkesykdom

Samtidig har han selv vært med på undersøkelser som har vist en sesongrelatert variasjon i søvnproblemer i Nord-Norge.

Les mer: Blår i bekkmørtna

Han syns studien til Sivertsen og kollegaene er god, men er usikker på om de ville fått det samme resultatet lenger nord.

- De har gjort en veldig god studie. De har stort materiale, god metodikk, og de har rett i at dette er en av de få studiene hvor de som blir undersøkt ikke vet at det er søvnvansker i mørketiden man er ute etter, sier Hansen.

Samtidig mener han at en del av forklaringen kan ligge i at undersøkelsen er gjort sør for polarsirkelen, hvor sola aldri forsvinner helt fra himmelen.

- Ikke så utpreget som vi har trodd

- Vi finner en klar variasjon både for Finnmark og Tromsø. Det er mulig at forskjellene ikke ville blitt så store om vi hadde hatt et fullt ut blindet design. Jeg tror likevel man vil sove dårligere om vinteren i et område med mørketid, sier Hansen.

- Jeg har altså liten tro på vinterdepresjon, men søvnvariasjon har jeg tro på. De nye resultatene kan ikke fullt ut ta livet av tanken om at så lite lys som man har i Nord-Norge kan føre til søvnproblemer, sier han.

Hansen forteller at han jobber med nye analyser av tidligere innsamlede data, med en lignende problemstilling.

- Jeg kan avsløre at vi også der ser at noen av de forskjellene vi tidligere har sett ikke er så utpreget som vi har trodd. Men dette er ikke ferdig analysert enda, sier han.

Han er enig i at studien av nordtrønderne er med på å svekke vinterdepresjonsbegrepet.

Referanser:

Børge Sivertsen, Simon Øverland, Steinar Krokstad og Arnstein Mykletun; Seasonal Variations in Sleep Problems at Latitude 63°–65° in Norway -The Nord-Trøndelag Health Study, 1995–1997; American Journal of Epidemiology; mai 2011; doi: 10.1093/aje/kwr052.

Andres Magnusson, Johann Axelsson, Mikael M. Karlsson og Högni Oskarsson; Lack of Seasonal Mood Change in the Icelandic Population: Results of a Cross-Sectional Study; American Journal of Psychiatry; februar 2000.

Hansen V, Skre I, Lund E; What is this thing called “SAD”? A critique of the concept of Seasonal Affective Disorder; Epidemiol Psichiatr Soc; Apr-Jun 2008;17(2):120-7.

Lenke:

Folkehelseinstituttet: Ingen sesongvariasjoner I søvnkvalitet hos nordboere