- Uvitenskapelig motstand mot e-sigaretter

E-sigaretter ser ikke ut til å være farlige, og kan hjelpe ved røykeslutt. – På tide å revurdere forbudet, mener Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Hva er en e-sigarett?

E-sigaretten ble oppfunnet av den kinesiske farmasøyten Hon Lik i 2003, som fikk patent på den i 2007.

Den inneholder ikke tobakk, og brenner ikke. Isteden inneholder den nikotinampuller som varmes opp med energi fra et batteri.

Det brukeren trekker inn er vanndamp med nikotin. En slags tåkelignende sky pustes ut. Ampullene kan ha varierende innhold av nikotin, og ulike smakstilsetninger.

Kilde: Kunnskapsoppsummering fra SIRUS
 

Lund er forskningsleder ved SIRUS og tror myndighetene kanskje opprettholder importforbudet fordi det er det enkleste.

- Da slipper man å gå inn i et komplisert arbeid med å lage regler. Men det er ikke noe godt folkehelseargument, sier Lund.

Han mener det er kommet såpass mye ny forskning som tyder på at e-sigaretten kan være et skadereduserende produkt, at det er på tide med en ny vurdering.

Lund står bak en fersk kunnskapsoppsummering fra SIRUS, og har gått gjennom det som er å finne av undersøkelser på feltet.

E-sigaretter kom på markedet i 2006. Selv om det er forbudt å importere og selge e-sigaretter i Norge, er det greit å kjøpe dem i utlandet til privat bruk.

De selges også av flere norske aktører på internett, som i større eller mindre grad omgår regelverket. Helsedirektoratet rapporterer at de får stadig flere henvendelser knyttet til e-sigaretter.

Karl E. Lund er forskningsleder ved SIRUS. (Foto: SIRUS)
Karl E. Lund er forskningsleder ved SIRUS. (Foto: SIRUS)

- Dette er kommet for å bli, og bruken vil øke, sier Lund.

Potensiell hjelp

Han tror e-sigaretter kan hjelpe folk som virkelig sliter med å bli kvitt røykevanen.  Jo lengre myndighetene sitter på gjerdet, desto flere går glipp av denne potensielle hjelpen.

- Nå er det viktig å gjøre en reell avveining mellom den mulige gevinsten og usikkerheten som er knyttet til størrelsen på risikoreduksjonen, mener han.

Selv om Lund er kritisk til forbudet, syns han ikke tiden er inne for å anbefale e-sigarettene som en generell strategi for røykeavvenning.

Hvert år dør 5100 mennesker i Norge på grunn av røyking. Det slår Helsedirektoratet fast i forbindelse med nyttårskampanjen mot tobakk. Nærmere 30 prosent av voksne her i landet røyker, på tross av kampanjer og røykelov.

Rundt 800 000 røyker daglig, og 200 000 av dem klassifiseres av SIRUS-forskeren som nærmest uhelbredelige nikotinister, eller mennesker som har store problemer med å slutte.

Det er Helsedirektoratet som er ansvarlig for forbudet mot å produsere, importere og omsette e-sigaretter. Det viktigste argumentet har vært at vi vet for lite.

- Emosjonell avvisning

For Lund får argumentet om kunnskapsmangel stadig mindre gyldighet.

En annen faktor som muligens bidrar til motsanden, er at e-sigaretten ligner veldig mye på en vanlig sigarett.

(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Du holder den mellom fingrene og trekker inn vanndamp med nikotin, som pustes ut i en liten røyksky.

- Dette minner kanskje for mye om tobakksrøyking, slik at det fører til en emosjonell avvisning.

- Hvis noen kan komme og suge på noe som ligner en sigarett, og blåse røyken ut over alt, føles det kanskje som man reverserer politikken fra de hard tilkjempede reglene for røykfrihet, sier Lund.

Folkehelseinstituttet uttrykte en slik bekymring i forbindelse med en toksikologisk vurdering av e-sigaretten som ble gjort i 2008, og vektla at mindre synlig røyking reduserer nyrekruttering av røykere.

Det er likevel ikke noe som tyder på at det som pustes ut ved e-sigarettrøyking har skadelig virkning på omgivelsene. Helsedirektoratet har derfor selv konkludert med at røykeloven ikke kommer til anvendelse på e-sigaretter.

- Litt uvitenskapelig

At røykeritualet ivaretas skaper kanskje motstand, men det kan også bidra til å forklare hvorfor e-sigaretten ser ut til å kunne hjelpe mennesker med å stumpe den virkelig farlige sigaretten.

En annen forklarende faktor er at e-sigaretten ser ut til å levere nikotinet effektivt til kroppen – mer effektivt enn produkter som nikotinplaster eller -tyggegummi.

Nikotin i høye doser er giftig, men det er ikke nikotinet som dreper røykerne. Når tobakk forbrenner, frigjøres 4000 andre kjemiske komponenter, som mange er kreftfremkallende.

- Motstanden mot e-sigarettene virker litt uvitenskapelig. Det kunnskapsgrunnlaget som etter hvert siger inn, går hovedsaklig i én retning, sier Lund.

Forskningen viser at e-sigaretter ikke inneholder noe som er spesielt farlig i de doser det her er snakk om. Folkehelseinstituttet konkluderte for eksempel med at det ikke er dokumentert vesentlig økt helserisiko for tilsetnings- og aromastoffene i e-sigarettene.

Amerikanske forskere publiserte i 2010 en gjennomgang av 16 studier som så på de kjemiske komponentene. Konklusjonen var at e-sigarettene har langt færre og langt mindre farlige stoffer enn vanlige sigaretter.

Fersk forskning

Verdens helseorganisasjon (WHO) har ikke gitt spesifikke anbefalinger om regulering, men overlater dette til medlemslandene. Organisasjonen understreker samtidig et behov for kliniske studier, observasjonsstudier, psykologiske studier og markedsføringsstudier.

Ifølge Lund er det i løpet av de siste årene publisert undersøkelser som delvis imøtekommer dette behovet for forskningsbasert kunnskap, og enda flere studier er under publisering.

Italienske forskere er i gang med kliniske forsøk som undersøker effekten ved røykeavvenning, og kartlegger uintenderte helseeffekter. Pilotstudien konkluderte med at e-sigarettene reduserte bruken av vanlige sigaretter, uten bivirkninger, hos røykere som ikke hadde tenkt å slutte.

En spørreundersøkelse blant 104 erfarne brukere av e-sigaretter ble publisert i fjor. De fleste hadde vært brukere i mer enn ett år. Alle var tidligere røykere med et gjennomsnittlig forbruk på 25 sigaretter per dag, og i snitt 9 seriøse sluttforsøk bak seg. Nærmere 80 prosent rapporterte at de ikke hadde brukt tobakksprodukter i løpet av den siste måneden før undersøkelsen.

I fjor ble det også publisert en studie av 222 førstegangskjøpere av e-sigaretter etter 6 måneders bruk. 31 prosent rapporterte at de var røykfrie på undersøkelsestidspunktet.

Ifølge Lund antas det at effekten ikke bare skyldes tilførselen av nikotin, men også likhetstrekkene med vanlige sigaretter når det gjelder visuelt bruksmønster og sensorisk effekt.

- Studier av e-sigaretten viser lovende resultater for røykeslutt. Vi famler ikke lenger i blinde, men trenger flere observasjoner for å bli helt sikre, oppsummerer han.

- Parallell til snus

Ved Folkehelseinstituttet opplyser seniorforsker Rune Becher at de ikke har gjort noen vurdering av helseeffektene av e-sigaretter siden 2008. Denne toksikologiske vurderingen ble publisert på instituttets nettsider i mai i fjor.

Rune Becher er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)
Rune Becher er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)

Becher har sett på den nye kunnskapsoppsummeringen fra SIRUS, og mener den ser etterrettelig og bra ut.

I vurderingen fra 2008 konkluderte Folkehelseinstituttet med at det ikke finnes dokumentasjon på at e-sigaretter kan hjelpe ved total røykeavvenning.

- Det finnes kanskje noe mer data på dette nå. Dette er en debatt som må tas med helsepersonell og myndigheter. Vil man ha enda et nikotinprodukt på markedet? Det er avhengig av hvilken strategi man velger for helseforebyggende arbeid, sier Becher.

- E-sigaretter blir på en måte en parallell til snus. Det er ikke fritt for helserisiko, men de er helt klart knyttet til en mindre risiko enn tobakksrøyking, sier han.

- Ut fra det vi nå vet, er e-sigaretter mindre farlige enn snus, sier Lund.

- Ikke ment for slike produkter

Anne Hafstad er avdelingsdirektør for nasjonalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet. Hun gir ingen signaler om endringer i direktoratets holdning.

- Vi følger med på forskningen og er kjent med den nye rapporten fra SIRUS. De som har søkt oss om å få importere e-sigaretten har så langt ikke kunnet dokumentere hva disse faktisk inneholder, og derfor er disse søknadene også avslått, sier hun.

Helsedirektoratets nei til e-sigaretter er basert på en forskrift fra 1989 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter. Den ble innført fordi myndighetene mente det fantes nok tobakks- og nikotinprodukter på det norske markedet.

- Jeg var med på å innføre forskriften. Den var ikke ment for denne typen produkter, men for andre produkter fra tobakksindustrien som ikke skal brukes til røykeslutt, sier Lund.

Han håper myndighetene før eller senere vil være villige til å diskutere om dette er en forskrift som er særlig hensiktsmessig å bruke på de nye produktene som kommer og kan hjelpe folk til å slutte å røyke.

Strengt krav

I dag legger Helsedirektoratet ansvaret for dokumentasjon om e-sigarettene på produsentene og importørene, og stiller ifølge egne dokumenter strengere krav enn det Hafstad antyder.

Ifølge et notat fra desember kan aktører søke om unntak fra forbudet dersom de kan dokumentere at det aktuelle produktet er vesentlig mindre helseskadelig enn andre nikotin- og tobakksprodukter som allerede er på det norske markedet.

- Kravet til dokumentasjon er svært strengt. Eksempler på slik dokumentasjon er kliniske studier, skriver Helsedirektoratet.

Kliniske studier er undersøkelser av effekten på mennesker over tid. Slike studier utføres i henhold til strenge regler, de går i flere faser, og kan ta mange år.

- Kravet betyr forskning i flere tiår før man kan konkludere. Dermed kreves det etter mitt skjønn mer evidens enn man hadde på 1960-tallet om sammenhengen mellom røyking og lungekreft, da man satte i gang tiltak mot røyking.

- Den gang var ikke kunnskapen veldig robust målt etter epidemiologiske krav til årsakssammenheng, men man åpnet likevel for tiltak i påvente av mer forskning, sier Lund.

Søknad

William Stewart jobber for den internasjonale avdelingen til det britiske selskapet Zandera Ltd. De eier e-sigarettmerket Elites Electronic Cigarette, som selges i Storbritannia, USA, Spania, Ungarn og Estland, med forhandlinger på gang i Sverige, Russland, Finland og Polen.

Stewart har også levert en søknad hos Helsedirektoratet om unntak fra det norske forbudet. Han forteller om vanskeligheter i prosessen med å få riktig informasjon og levere søknaden.

- Helsedirektoratet hadde ikke noe søknadsskjema eller liste over nødvendig dokumentasjon. Vi leverte de dokumentene som var tilstrekkelig for alle andre land hvor våre e-sigaretter selges i dag, sier han.

Ifølge Steward inneholder søknaden dokumentasjon, sertifiseringer og testrapporter for alle ingrediensene i e-sigaretten.

- Vi ba om retningslinjer, og da visste de ikke. Jeg fikk ikke svar på e-poster. Jeg måtte sette meg på et fly og spasere inn til Helsedirektoratet med alle dokumentene, sier han.

Steward forteller også at han ikke ble bedt om dokumentasjon på kliniske studier. Han understreker at de produktene som mer eller mindre lovlig tilbys på norske nettsider i dag, ikke har vist at de oppfyller myndighetenes krav.

- Myndighetene bør være åpne for å lytte til produsenter som faktisk har dokumentasjon, sier han.

Skiftet mening

Lund forteller at holdningene til e-sigaretter er annerledes i Storbritannia enn i Norge.

- Der har tobakksforskere og sentrale politikere skiftet mening, sier han.

En rekke frivillige og vitenskapelige helseorganisasjoner anbefalte britiske myndigheter i 2010 et regulert salg av e-sigaretter.

Blant organisasjonene var Royal College of Physicians, Royal College of General Practitioners, British Medical Association, Action on Smoking and Health ASH, UK Centre for Tobacco Control Studies og British Heart Foundation.

Elektroniske sigaretter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Elektroniske sigaretter. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

I USA ble e-sigarettene introdusert på det amerikanske nikotinmarkedet i 2007, og selges uten restriksjoner - også til personer under 18 år.

Virker nikotinplaster?

Lund refererer dessuten til forskning som viser at nikotinlegemidlene som per i dag finnes på det norske markedet for røykeslutt, sannsynligvis har veldig liten effekt.

- Her har helsemyndighetene kanskje vært noe ukritiske og godtatt legemiddelindustriens informasjon om effekt. Det er all grunn til å se på policyen vi har for røykeslutt. Er den virksom, eller er det kommet inn ny kunnskap som gjør at vi bør revurdere anbefalingene, spør han?

Produkter som nikotinplaster og -tyggegummi anbefales i dag som hjelp til folk som vil slutte å røyke.

Lund tror e-sigarettene etter hvert kommer til å bli kjøpt opp av tobakksindustrien eller farmasøytisk industri, eller begge deler, og at myndighetene vil måtte åpne for dette.

- Begge aktørene har påvirket amerikanske myndigheter for å holde e-sigarettene ute fra det lukrative nikotinmarkedet.

- E-sigarettens popularitet øker likevel sterkt i USA, og står etter hvert fram som en reell konkurrent til de livsfarlige sigarettene og de uvirksomme nikotinlegemidlene. Det blir spennende å følge med på utviklingen, sier Lund.

- Etter hvert som kunnskapen får satt seg vil vi helt sikkert få en mer rasjonell tilnærming til fenomenet, sier forskeren.

Referanse:

Karl Erik Lund/SIRUS: Blir ’e-sigaretten’ løsningen på tobakksproblemet?; kunnskapsoppsummering publisert på nettet 31. januar.

Lenker:

Helsedirektoratet: Forbudt å importere og å selge el-sigaretter i Norge 

Helsedirektoratet: Regulering av elektroniske sigaretter i Norge (PDF)

Folkehelseinstituttet: Toksikologisk vurdering av elektroniske sigaretter

Folkehelseinstituttet: E-sigaretter - er de sunne?