- Mammografi har liten effekt

Antall døde av brystkreft i Norge og andre europeiske land har ikke blitt påvirket av tilbud om mammografi til store grupper av kvinner, hevder ny studie.

Publisert
Mammografi til store befolkningsgrupper har i følge ny studie ikke gitt resultater i form av redusert dødelighet av brystkreft i Norge og Sverige. (Foto: Colourbox)
Mammografi til store befolkningsgrupper har i følge ny studie ikke gitt resultater i form av redusert dødelighet av brystkreft i Norge og Sverige. (Foto: Colourbox)

I Norge får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografi for å oppdage brystkreft i en tidlig fase av sykdommen.

Slike masseundersøkelser av en hel aldersgruppe kalles screening, og målsetningen har vært at antall dødsfall skal reduseres med tretti prosent.

Nå tyder en ny undersøkelse på at screeningprogrammet har hatt liten effekt.

- Ikke glade

Tall fra Norge og andre land tyder på at antall døde av brystkreft har utviklet seg på samme måte helt uavhengig av når screening har vært innført.

- Vi er ikke glade for å få disse resultatene, sier forskningsleder Philippe Autier ved franske International Prevention Research Institute i Lyon.

Autier har sammen med kollegaer publisert resultatene fra den nye, kontroversielle studien i det prestisjetunge tidsskriftet British Medical Journal.

Uten effekt

Forskerne lette etter forskjeller mellom landene, men har ikke greid å påvise effekt av massiv undersøkelse med mammografi av hele årskull.

Resultatene tyder på at ressursene som brukes på mammografiscreening kunne vært brukt på andre tiltak med større effekt.

Forskernes metode har vært å sammenligne naboland som har innført screening for brystkreft på ulikt tidspunkt og se etter forskjeller i dødelighet for den fryktede kvinnesykdommen.

I studien er Norge sammenlignet med Sverige, som innførte screening langt tidligere.

Norge og Sverige har mange likhetstrekk i forhold til kvalitet på helsevesenet og helsetilstand i befolkningen.

Nord-Irland er sammenlignet med republikken Irland og regionen Flandern i Belgia er sammenlignet med Nederland. Heller ikke her kan man påvise effekt av tidlig innføring av screening.

- Bedre behandling

I både Norge og Sverige falt antall døde av brystkreft i løpet av perioden 1980-2006. Men utviklingen kan ifølge forskerne ikke knyttes til innføring av screening på 1980-tallet i Sverige og rundt 2000 i Norge.

- All endring i dødelighet som følge av brystkreft ser ut til å skyldes forbedret kreftbehandling, sier Autier til forskning.no.

Dødelighet av brystkreft i Norge (tjukk stiplete rød strek) og Sverige (tjukk blå strek). Screening innført i Sverige på 1980-tallet (tynn blå strek) og i Norge rundt 2000 (tynn rød strek). Fra Autier et. al. 2011. (Foto: (Illustrasjon: British Medical Journal))
Dødelighet av brystkreft i Norge (tjukk stiplete rød strek) og Sverige (tjukk blå strek). Screening innført i Sverige på 1980-tallet (tynn blå strek) og i Norge rundt 2000 (tynn rød strek). Fra Autier et. al. 2011. (Foto: (Illustrasjon: British Medical Journal))

I tillegg peker han på økt bevissthet om brystkreft i samfunnet som et helt vesentlig punkt.

Yngre kvinner

I Norge, og flere av de andre landene i undersøkelsen, har den største reduksjonen i antall døde som følge av brystkreft vært hos yngre kvinner mellom 40 og 49 år. I Norge har denne aldersgruppa ikke vært omfattet av screeningen.

Resultatene er kontroversielle, men det er ikke første gang det stilles spørsmålstegn ved effekt av screening for brystkreft.

Nesten alle europeiske land har nå innført screening.

Det har imidlertid vært vanskelig å gjennomføre studier av effekten av disse programmene før nå. Programmene må være virksomme noen år før man kan vurdere dem.

Kan frigjøre ressurser

Autier er ikke generelt negativ til screening som metode i forhold til kreft, og nevner kreft i livmorhalsen og mage/tarm som kreftformer der screening har påviselig gode resultater.

Han framhever utralyd og MRI som alternative måter å oppdage brystkreft på, men at det foreløpig mangler gode studier som viser hvordan denne teknologien kan tas i bruk.

Utfordringen skal ikke være å utvikle ny teknologi, men å bruke den vi allerede har på nye måter. Ressurser kan frigjøres fra mammografi til andre måter å oppdage brystkreft på.

- Vi trenger å forstå hvordan vi kan bruke eksisterende teknologi på en bedre måte, sier han.

Møter kritikk

Resultatene, som ble publisert fredag, har allerede møtt hard kritikk.

To amerikanske organisasjoner, American College of Radiology og Society of Breast Imaging, tar i pressemelding avstand fra resultatene og mener de ikke har noen relevans for USA.

De to organisasjonene, som organiserer radiologer og radiografer, mener dessuten at ulikheter mellom Norge og Sverige ikke er tilstrekkelig tatt høyde for i undersøkelsen.

Til BBC fastholder en talsperson for Nord-Irlands screeningprogram at dagens screening er den beste måten for å oppdage brystkreft på et tidlig stadium.

- Her i England vet vi at beste tilgjengelige kunnskap viser at kvinner mellom 50 og 69 som undersøkes regelmessig har mindre sannsynlighet for å dø av brystkreft, sier professor Julietta Patnick, direktør for screeningprogrammet til det britiske National Health Service, til BBC.

Referanse:

Philippe Autier, Mathieu Boniol, Anna Gavin og Lars J. Vatten: ”Breast cancer mortality in neighbouring European countries with different levels of screening but similar access to treatment: trend analysis of WHO mortality,” British Medical Journal, 28. juli 2011