Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Barn er spesielt sårbare for trafikkforurensning i det første leveåret, konkluderer forskere fra det svenske Karolinska Institutet etter å ha fulgt utviklingen til over 1900 poder i Stockholmsområdet.
Ungene som hadde vært mest utsatt for partikler fra veitrafikk i spedbarnstida hadde lavere lungevolum i åtteårsalderen, står det i en pressemelding fra Karolinska Institutet.
De som hadde vært aller mest eksponert hadde også høyere risiko for kraftig nedsatt lungefunksjon, altså mer enn 20 prosents senkning av lungevolumet.
Sammenhengen var spesielt sterk for barn med allergi for mat eller allergener i lufta, for gutter og for unger med astma.
Blodprøver og luftprøver
Resultatene baserer seg på data fra BAMSE-prosjektet, som har fulgt de 1900 barna fra fødselen og til åtte års alder. I løpet av denne tida har foreldrene svart på gjentatte spørreundersøkelser, og forskerne har gjort lungeundersøkelser og tatt blodprøver på barna.
I tillegg har forskerne målt konsentrasjonen av partikler i lufta utenfor alle hjemmene, barnehagene og skolene hvor barna har tilbrakt hverdagen.
Og nå tyder altså resultatene på at nærhet til trafikkerte veier har hatt en negativ effekt.
Ingen negativ effekt av senere eksponering
De virket imidlertid som om barnas sårbarhet overfor forurensing avtok etter det første leveåret. Unger som først var blitt eksponert for trafikkforurensning senere i barndommen så ikke ut til å ha fått dårligere lungefunksjon.
- Tidligere forskning har vist at barn er spesielt følsomme for de negative effektene av luftforurensninger og vår studie tyder på at eksponering tidlig i livet kan være særskilt skadelig, sier professor Göran Pershagen ifølge pressemeldingen.
Men forskerne vet ennå ikke om barna som har fått et mindre lungevolum vil ta problemene med seg inn i voksen alder.
- Vi følger nå opp barna ved 16 års alder for å se om den negative påvirkningen på lungefunksjonen vedvarer, sier Pershagen.