Ber tog lære av biler

Bagasjen i toget bør sikres bedre, mener svensk forsker. Jernbanetilsynet har ingen planer om å øke kravene i Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er kraftige krefter i sving når et tog krasjer. Løs bagasje kan være farlig. Her fra en avsporing ved Flå, 6. november 2006. Bare flaks hindret at liv gikk tapt, mente Havarikommisjonen. (Foto: Havarikommisjonen)

Viktig forebyggende arbeid virker å være forsømt, skriver Rebecca Forsberg fra Umeå Universitetet i sin doktorgrad. Hun har studert togulykker – både før, under og etter ulykken – og kommer med tydelige anbefalinger om toginteriøret.

Mykere innredning, bagasjelokk og sikkerhetsglass er tre av de konkrete anbefalingene. Forsberg mener togbransjen kan lære av sikkerhetstiltakene bilindustrien har gjennomført de siste årene.

Hun har studert hva som skjer når ulykken først er ute – noe hun mener er et undervurdert felt. De fleste tiltakene hun peker på skal gjøre konsekvensene av togulykker mindre.

I Norge er fokuset å få ned antall planoverganger, som er en av de store ulykkesårsakene.

Togkrasj: som en tørketrommel

Når toget krasjer – eller bare bråbremser – kastes både mennesker og gjenstander fremover. Bagasjen kan skyte fart og fungere som prosjektiler.

En overlevende passasjer sammenlignet det å være i en togulykke med å være i en tørketrommel. Alt kastes rundt.

Myke flater har en energiabsorberende effekt, og skader ved et krasj blir mindre alvorlig, siden den myke flaten har en slags fjæringseffekt. Sikkerhetsglass er spesialdesignet til at det ikke lager glassplinter når det knuser. Dermed er sjansen for å få en kuttskade fra knust glass mindre.

Sikkerhetsglass brukes gjerne i dusjkabinetter og bilvinduer – i tillegg til at det er en av ingrediensene i skuddsikkert glass.

Ingen krav til bagasjesikring

Erik Ø. Reiersøl-Johnsen (Foto: SJT)

NSB er Norges største togselskap for persontrafikk. De har ikke tenkt til å gjøre noe med dagens bagasjesystem.

- Skap på hattehyllen inngår ikke i våre planer, sier kommunikasjonsrådgiver Håkon Myhre.

Det er Statens jernbanetilsyn som bestemmer hvilke sikkerhetstiltak togene må ha. De har ingen planer om å innføre strengere krav til bagasjesikring.

- Det er ingen krav til interiøret i toget, annet enn at det skal være tilstrekkelig brannsikkert, sier direktør i jernbanetilsynet, Erik Reiersøl-Johnsen.

Må regne sannsynlighet

- Hvis du har en bråbrems og bagasje ligger løst, da er det klart skader kan skje, sier professor Magnus Langseth ved NTNU.

Han er ekspert på kollisjonssikkerhet og konsekvenser av ulykker.

Langseth mener man må se på sannsynligheten for at noe kan skje, før man bestemmer om man skal innføre forebyggende tiltak.

- I offshore-bransjen tar man ikke hensyn til ting som har mindre enn 0,01 prosent sjanse for å skje, eksemplifiserer han.

Flere ulykker på verdensbasis

Flesteparten av de alvorlige togulykkene skjer i Asia og Afrika. Der er antall døde etter ulykker på vei opp, mens Europas dødstall er på vei ned. Likevel skjer det ulykker også i vestlige land. Åsta-ulykken 4. januar 2000 drepte 19 mennesker.

Ulykkene i Norge skyldes som regel kollisjon med bil i planoverganger, eller avsporinger. I Åsta var det to tog på samme spor som hadde en frontkollisjon. Statens Jernbanetilsyn har registrert 35 jernbaneulykker i 2011. Det er dobbelt så mange som i 2009.

Saken er oppdatert 10. desember.

Referanse:

Rebecca Forsberg (2012). Train crashes: consequences for passengers. Doktorgradsavhandling fra Umeå universitetet, medisinsk fakultet. ISSN 0346-6612; 1528. Tilgjengelig på nett.

Powered by Labrador CMS