Stadig færre unge kan observeres med en sneip mellom fingrene, men flere og flere har den velkjente kulen på overleppa.

I Norge snuser omtrent 25 prosent av gutter mellom 16 og 24 år hver dag, og rundt åtte prosent av jentene gjør det samme.

Blant guttene har snusforbruket holdt seg ganske stabilt de siste årene, mens jentene snuser stadig mer, ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Advarslene hagler fra helsemyndighetene, men de små nikotinbombene nytes fremdeles i haugevis. Hvor farlig er det egentlig?

Spiserørskreft

Snusforskerne som forskning.no har snakket med, er enige om at snus antakeligvis øker risikoen for å få spiserørskreft.

Rundt 200 personer i Norge får denne krefttypen hvert år, og den rammet nesten ingen under 40 år i perioden mellom 2004 og 2008, ifølge Kreftregisteret.

Selv om spiserørskreft ikke er blant de vanligste krefttypene, er det grunn til å ta den økte risikoen for den alvorlig, mener Maja-Lisa Løchen. Hun leder Nasjonalt råd for tobakksforebygging, og har oversikt over det nyeste innen snusforskningen.

- En økt risiko for denne krefttypen er alvorlig fordi den er svært dødelig og har et smertefullt forløp, og dessuten er det ikke så lite at noen hundre rammes årlig, sier Løchen.

Kreft i bukspyttkjertelen

Både Helsedirektoratet og Kreftforeningen skriver på sine sider at snusing kan gi kreft i bukspyttkjertelen. Det mener også Løchen at forskningen tyder på.

Årlig får litt flere enn 600 mennesker denne krefttypen i Norge, og en svensk studie som fulgte snusere i mange år, tydet på at de hadde en dobling av risikoen for å få sykdommen.

- Men fremdeles vil 9991 av 10 000 snusbrukere aldri få den, så oddsen er ikke så dårlig, sa den svenske forskeren Olof Nyrén til forskning.no i 2009.

Risikoen for bukspyttkjertelkreft støttes også i forsøk på dyr, som har vist at kreftfremkallende stoffer i snus, tatt gjennom munnen, kan gi svulster i dette organet, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider om snus.

Ny og gammel snus

Karl Erik Lund i SIRUS, mener på sin side at snusforskningen vi har tilgjengelig i dag ikke kan konkludere med at snustypen som brukes i Skandinavia i dag gir økt risiko for kreft i bukspyttkjertelen.

Han viser til en ny oppsummering av hva vi vet om farene ved snus, som har tatt for seg elleve studier av tobakkeffekten på denne krefttypen.

- Forskerne konkluderer her med at det ikke finnes noen vesentlig sammenheng mellom snus og kreft i bukspyttkjertelen, men at grunnlaget ikke er robust nok til å si noe sikkert, sier Lund.

Peker på mangelen på gode studier

Vi mangler rett og slett forskning på hva det gjør med kroppen å bruke de nyere snustypene over mange år, ifølge Lund.

For å finne ut om et stoff eller produkt er kreftfremkallende, må forskerne ta for seg en stor gruppe mennesker, følge disse over lang tid og kartlegge alle ting som kan ha sammenheng med kreftutvikling.

Dette tar naturlig nok mange år, og i mellomtiden kan både innholdet i snusen og folks forbruksmønster endre seg. Begge deler har skjedd siden man begynte å studere snusbruk for flere tiår siden, ifølge Lund.

- De snustypene som ble brukt da de første studiene startet, og snus man bruker i dag, er ganske forskjellige produkter, sier han.

Lavere nivå av kreftfremkallere

Innholdet av nitrosaminer, som er utpekt som viktige kreftfremkallende stoffer i snus, er lavere enn det var for 30 år siden, da mange av studiene på snus startet opp.

En rapport fra Kunnskapssenteret fra 2000, og en rapport fra den britiske legeforeningen fra 2005, viser at nivået av nitrosaminer i skandinavisk snus er et sted mellom 0,5 og 2,8 mikrogram per kilo.

Bransjen selv hevder at den har fått innholdet ytterligere ned de siste årene, og sier dessuten at nivåene var så høye som 20-30 mikrogram for 25 år siden.

- Mange har stilt spørsmålet om forskning på fortidens produkter bør ligge til grunn for hva vi sier er helseeffekten av dagens produkter, sier Lund.

Men nitrosaminer er ikke de eneste kreftfremkallende stoffene i snus. I tillegg kommer blant annet tungmetaller, ifølge Folkehelseinstituttet.

- Det er fremdeles ikke sikkert om det er nitrosaminene som er det viktigste kreftfremkallende stoffet i snus, sier Maja-Lisa Løchen.

Vil få bedre studier

Løchen er klar over at de eldste snusstudiene kanskje ikke gir et fullstendig bilde av hvordan dagens snus virker, men mener man må forholde seg til funn derfra, mens man venter på nyere forskning.

Selv jobber hun blant annet med å få mer kunnskap, gjennom Tromsø-undersøkelsen – en helseundersøkelse som ble gjort på folk i Tromsø første gang i 1974.

- Vi gjør den omtrent hvert sjette år, og begynte å spørre om snusbruk første gang på begynnelsen av 1990-tallet. Etter hvert vil vi få gode studier om snus, sier hun.

I mellomtiden er det ingen grunn til å tro at snus ikke er kreftfremkallende, mener hun. Dessuten trekker hun fram nikotinet som en trussel mot hjertene våre.

Korttidseffekter og langtidseffekter

- Kunnskapsoppsummeringene viser at snusbruk øker risikoen for plutselig død, blant personer som har en hjertesykdom, men om snus kan føre til nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer er noe mer uklart, sier Karl Erik Lund i SIRUS.

Løchen mener nikotinbruk i seg selv vil gi økt risiko for å få hjerteinfarkt.

- Hvis vi ser på tobakk generelt, er det noen studier som viser at røyk tredobler risikoen for infarkt, mens snus dobler risikoen. Andre studier viser at de gir like stor risiko, sier hun.

Risikoen for hjertelidelser ser ut til å være forbundet med akutte ting som skjer i kroppen når du snuser, og ikke langtidseffekter.

Risikoen for hjertesykdom daler nemlig ganske fort hvis du slutter, ifølge Løchen.

- Slik er det ikke med kreftrisikoen. Her er det mer slik at risikoen vil bygge seg opp etter hvor lenge og mye man snuser, sier hun.

Hvorfor er røyk farligere?

Noe forskerne er enige om, er at det å røyke innebærer større risiko enn å snuse. Hovedgrunnen er at røyk påvirker lungene, og kan gi KOLS og lungekreft, som på verdensbasis er den krefttypen som tar flest liv.

Selv om det også er en sjanse for at snus er mindre kreftfremkallende i dag enn for 30 år siden, er det andre ting som gjør hele bildet mer komplisert.

- Vi har ikke godt nok datamateriale til å se hva snusing gjør med jenter og kvinner. Det vi vet er at røyking er farligere for kvinner enn for menn når det gjelder hjerte- og karsykdommer.

- Kvinner utvikler lettere KOLS, og får også raskere lungekreft når de røyker, enn menn.

- Det er i hvert fall ingen grunn til å tro at snus skal være mindre farlig for kvinner enn det ser ut til å være for menn, sier Løchen til forskning.no.

Usikker snusframtid

Statistikken viser en oppgang i snusing, og en nedgang i røyking. Det ser ut til at snus erstatter røyk, og sjelden kommer i tillegg til sigaretten, ifølge SIRUS.

Selv om man anser snus for å være mindre farlig enn snus, betyr ikke det nødvendigvis at nikotinbrukernes fremtid ser lys ut.

Hvis folk som normalt aldri ville ha blitt tobakksbrukere, i økende grad begynner å snuse, kan folkehelseeffekten totalt sett bli negativ, ifølge Lund.

I tillegg er det grunn til å være på vakt fordi folk begynner å snuse tidligere enn før, mener SIRUS-forskeren.

- Forskningen om røyking har avdekket at debutalderen kan påvirke hvor stor risikoen de får for å utvikle kreft når de blir eldre.

- Fordi krefttypene som man mistenker snus for å forårsake i hovedsak rammer eldre mennesker, vil det ta flere tiår før vi får se den fulle effekten hos de unge som begynner å snuse i dag, sier Lund til forskning.no.