Nitrosaminer er utpekt som de viktigste kreftfremkallende stoffene i snus, men mengden av dem er kraftig redusert de siste 20 årene. Dermed trekkes konklusjoner om helserisiko på gammelt grunnlag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto)
Snus
Snus består av en blanding av finmalte mørke tobakkssorter tilsatt vann, fuktighetsbevarende stoffer, salter og smaksstoffer.
Snus inneholder kreftfremkallende nitrosaminer dannet fra sekundære aminer og alkaloider som nikotin.
Konsentrasjonen av nikotin i blodet hos snusbrukere holder seg på et høyt nivå betydelig lengre enn ved røyking av sigaretter.
Totalt i den voksne befolkningen i Norge er det rundt 6 prosent som bruker snus daglig.
Forskerne er enig om at snusing er forbundet med betydelig mindre risiko enn røyking.
En studie fra Karolinska Institutet viser at snusing kan knyttes til en doblet risiko for kreft i bukspyttkjertelen.
Dette er halvparten så stor risiko som ved røyking.
Kilder: Helsedirektoratet, Tobakksfritt og SIRUS
Nitrosaminer
En gruppe organiske forbindelser, hvorav mange har kreftfremkallende egenskaper.
En rapport fra den britiske legeforeningen viser at det er langt mindre nitrosaminer i skandinavisk snus enn i amerikanske snus, asiatisk snus og afrikansk snus.
Kilde: Caplex
Dette aspektet blir ikke presentert for snuserne, når for eksempel Helsedirektoratet omtaler den mulige kreftrisikoen knyttet til snus.
Delvis utdatert
Forskere forsøker å finne ut hvor stor sjanse det er for at en som bruker snus i dag skal utvikle munnhulekreft, bukspyttkjertelkreft og spiserørskreft.
Det gjør de ofte på et delvis utdatert datagrunnlag, mener forskningsleder og snusforsker Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).
På Helsedirektoratets nettsider om snus heter det at tobakkspesifikke nitrosaminer har størst betydning av de kreftfremkallende stoffene.
Nivåene av disse stoffene i skandinavisk snus har gått kraftig ned siden datagrunnlaget fra snusbrukere ble samlet inn, blant annet fra 1978 til 1992.
Det viser for eksempel en rapport fra svenske matmyndigheter, men faktumet blir sjelden opplyst om når nye funn om snus og kreftfare analyseres på bakgrunn av de gamle dataene.
- Etter mitt skjønn er dette et sentralt element for å kunne trekke sikre konklusjoner om snus og kreftfare, sier Karl Erik Lund i SIRUS.
Data fra 1978 til 1992
En rapport fra Kunnskapssenteret fra 2000 og en rapport fra den britiske legeforeningen fra 2005, viser at nivået av nitrosaminer i skandinavisk snus er et sted mellom 0,5 og 2,8 mikrogram per kilo.
"Kai Erik Lund, forskningsleder i SIRUS. (Foto: SIRUS)"
Bransjen selv hevder at de har fått innholdet ytterligere ned de siste årene, og sier dessuten at nivåene var så høye som 20-30 mikrogram for 25 år siden.
Flere studier publisert av blant annet forskere fra Karolinska Institutet i Stockholm, som ligger lang framme i forskning på skandinavisk snus, er basert på snusbruken til svenske bygningsarbeidere i perioden 1978 til 1992, med en oppfølgingsstudie av disse i senere tid.
Epidemiologiske studier som dette tar det nødvendigvis lang tid å høste resultater av. Men gir disse resultatene grunnlag for å konkludere om helseeffekten av snusen som er på det skandinaviske markedet i dag?
“Ville du testet snus på dine barn?”
- Med de lange induksjonstidene vi prater om, kan man nok si at vi fremdeles ikke har menneskedata om de faktiske risikoene for kreft og hjerte- og karsykdommer ved den nye snusen.
Det sier Olof Nyrén, som er snusforsker ved Karolinska Institutet. Han mener likevel at man finner indikasjoner på at snus er kreftfarlig i svensk og internasjonal forskning.
Han har jobbet med en studie av risiko for kreft i munnhule og bukspyttkjertel basert på blant annet dataene fra 1978 til 1992. Studien viser en viss forhøyet risiko for sistnevnte krefttype, men ikke nødvendigvis munnhulekreft, etter å ha snuset.
Selv om nitrosaminnivået i snus har gått ned siden disse dataene ble samlet inn, er han likevel bekymret på grunn av uvissheten om hva nye snustyper som brukes av unge i dag kan gi av helseskader.
Annonse
- Jeg skulle ha likt å se den vitenskapsmann eller politiker som var villig til å ta det fulle ansvaret for å slippe dette produktet løs på markeder der det har vært forbudt.
- Hadde du vært villig til å teste ut snus på dine barn? spør han retorisk.
Farget tobakkspolitikk?
Snus. (Foto: Wikimedia Commons)
Helsedirektoratet fraråder bruk av snus, og skriver på sine sider at det er kreftfremkallende.
De hadde lite kjennskap til nivået av nitrosaminer skandinavisk snus, da forskning.no spurte dem om de trodde reduksjonen av de kreftfremkallende stoffene kan ha forstyrret datagrunnlaget for konklusjonene til mye av dagens snusforskning.
- Når dagens snus har såpass mye mindre kreftfremkallende stoffer enn den som ble brukt da datagrunnlaget ble samlet inn, hvordan kan dere da være sikre på at man baserer rådene man gir i dag på riktig forskning?
- Vi forholder oss til oppsummert forskning som for eksempel EU har kommet med. Det er en utfordring fordi studiene trenger lang oppfølgingstid, sier fungerende sjef på tobakkavdelingen i Helsedirektoratet, Hege Wang til forskning.no.
Men heller ikke den svenske forskeren Anders Ahlbom, som har bidratt til EUs kunnskapsoppsummering om snus fra i fjor, hadde konkret kjennskap til hva det har betydd for datagrunnlaget at nitrosamininnholdet i snusen er blitt lavere i studieperioden, da forskning.no snakket med ham.
- Er det sånn for dere at snusen er skyldig inntil det motsatte er bevist?
- Jo, men i tillegg epidemiologiske studier, har vi eksperimentelle studier, som støtter opp om funnene vi har i dag, sier Hege Wang.
Snusforskningen i dag
Studien som Olof Nyrén var med på å publisere i The Lancet i 2007, konkluderte med at snusbruk kunne doble risikoen for å få kreft i bukspyttkjertelen.
Annonse
Av en gruppe på 10 000 snusere, ville 8-9 kunne få kreft i bukspyttkjertelen i løpet av ti år. Blant de som verken snuste eller røykte, ville omtrent fire få denne krefttypen, mente forskerne.
"Olof Nyrén er forskningsleder ved Institutionen för Medicinsk Epidemiologi och Biostatistik på Karolinska Institutet. (Foto: KI)"
- Men 9991 rammes ikke, så oddsene er ikke så dårlige, sa Nyrén i en pressemelding fra Karolinska Institutet den gangen.
Denne forskningen omfattet blant annet en oppfølgningsstudie av dataene fra 1978 til 1992.
Ut fra det samme datamaterialet konkluderte forskerne at snusing ikke førte til større sjanse for hjerteinfarkt eller slag, men dersom noen ble rammet av dette, ville sjansene være større for at de ville dø av det, enn hvis de ikke hadde snust eller røyket.
- De siste tiårenes nedgang i snusens nitrosaminer har sannsynligvis liten påvirkning på risikoen for hjerte og karsykdommer, sier Lund ved SIRUS.
EUs kunnskapsoppsummering fra i fjor konkluderer med at snus kan være kreftfremkallende i visse dyreforsøk, og at det blant annet kan gi kortvarig forhøyet blodtrykk.
Tidligere i år ble det publisert resultater fra en svensk tvillingstudie som 16 642 tvillinger deltok i fra 1998 til 2002. Her konkluderte man med at man ikke kunne slå fast noen sammenheng mellom snusbruk og hjerte- og karsykdommer.
Brukerne kunne derimot ha forhøyet risiko for å få slag dersom man snuste mer enn fire bokser snus i uka.
- Bør satse mer på hjerte- og karforskning
- Forskningen på dette området ser ut til å gå i retning av at snus ikke har sammenheng med nye tilfeller av hjerte-karsykdommer, men at snus kan ha betydning for plutselig død blant de som allerede er hjerte-karsyke.
Det sier Karl Erik Lund ved SIRUS. Han mener Norge bør forske mer på hjerte- og karpåvirkningene som snusbruk kanskje har.
- I et folkehelseperspektiv betyr en eventuell hjerte- og karrisiko ved snus mer enn kreftrisikoen, sier Lund.
Annonse
- Snus er satt i sammenheng med krefttyper som rammer relativt få i en befolkning. Denne kreftrisikoen er sannsynligvis uansett ganske lav, mens hjerte- og karsykdommer er mye mer vanlig.
- Dersom det finnes en sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og snus vil altså dette kunne bety mer for folkehelsen enn en til sammenligning sterkere sammenheng mellom noen krefttyper og snus, sier han til forskning.no.
- Snus er skadelig!
Tore Sanner, som er leder av samleorganisasjonen Tobakksfritt, mener det er viktig å advare mot snus, selv om man har få studier som sier noe om risikoene ved snustypen skandinaver bruker i dag.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- Snus inneholder flere kreftfremkallende stoffer enn nitrosaminer, sier Sanner til forskning.no.
- Men Helsedirektoratet skriver på sine sider at det er de tobakksspesifikke nitrosaminene som har størst betydning av de kreftfremkallende stoffene. Stemmer ikke det?
- Nitrosaminene er meget viktige, men hvor mye en reduksjon av nitrosaminene betyr for kreftrisikoen vet vi ikke. Det kan også være samvirket med de andre stoffene i snus som er viktig for kreftrisikoen, sier Sanner.
Han trekker fram tidligere villfarelser i tobakkspolitikken, med produkter som man trodde skulle være mindre farlige, men som ikke reduserte tobakkhelseskadene.
- Husker du da light-sigarettene kom? Mange røykere gikk over til filtersigaretter i stedet for å slutte å røyke. Senere viste det seg at de nye filtersigarettene var like helseskadelige som de gamle, sier han.
Selv om nitrosaminene i snus er kraftig redusert siden 1980-tallet, mener Sanner at en viktig endring i snusbruken likevel vil kunne gi en økt risiko hos dagens snusbrukere – nemlig at snuserne i dag begynner tidligere enn før.
- På den ene siden kan man si at det er mindre nitrosaminer, så kreftrisikoen kan være mindre, men det at snuserne begynner så tidlig gjør at risikoen blir større, sier Sanner til forskning.no.
- Det vil ta mange år før vi kan si noe om reduksjonene av nitrosaminer har redusert kreftrisikoen, og eventuelt hvor mye den er redusert, sier han.
