Moteblader og livsstils-programmer vrimler av gode råd om hvilke bukser, kjoler og bikinitopper du skal iføre deg for å få din eple- eller pæreformede kropp til å ta seg best ut.

Men plasseringen av fettdepotene handler ikke bare om forfengelighet og kroppsidealer, den er også avgjørende for helsen din:

Runde mager øker risikoen for hjerteproblemer og diabetes, mens tykke lår beskytter mot de samme sykdommene.

Derfor har mer enn 400 forskere verden over arbeidet i årevis med å forstå de genetiske mekanismene bak eplemager og pærehofter, og Nature Genetics har nylig offentliggjort resultatene.

– Dette er enormt spennende. Nå begynner vi å få konkret kunnskap, vi begynner å forstå hvilke molekyler som er avgjørende for kroppsformen, sier Oluf Borbye Pedersen.

Han er professor ved Københavns Universitet og forskningssjef ved Hagedorn Instituttet. Pedersen har stått i spissen for forskningens danske bidrag.

Forskerne har blant annet funnet 14 gener som har betydning for kroppsformen, og det gir mulighet for at man på sikt kan utvikle medisiner som kan endre hvordan fettet fordeler seg.

Midjer, hofter og gener

Den nye studien har analysert sammenhengen mellom DNA og kroppsform hos nesten 200 000 mennesker, deriblant 6 540 dansker.

Mer presist har forskerne sett på personenes hofte/midje-forhold. Hvis forskjellen er liten, er man epleformet; hvis forskjellen er stor, er man pæreformet.

Fettfordelingen er interessant fordi tidligere studier har vist at fett rundt tarmene øker risikoen for hjertesykdommer og andre livsstilssykdommer, mens fett på hoftene ser ut til å beskytte mot blant annet sukkersyke.

Ved å sammenligne forholdet med DNA kunne forskerne analysere seg frem til de 14 genetiske variasjonene som hver og en hadde en innflytelse på kroppsformen, uavhengig av hvor tynne eller tykke deltakerne var.

På jakt etter de biologiske mekanismene

– Det er svært interessant fordi det er første gang vi er begynt å forstå den genetiske delen av eple- og pæreformen, sier Pedersen

Hvert gen er ansvarlig for å produsere et spesielt protein, så når man kjenner de 14 genene, kan man også finne fram til de proteinene som er involvert.

– Før ante vi ikke noe om disse proteinene, så dette er en revolusjon av kunnskapen vår, sier Pedersen.

Proteinene kan fortelle en masse om de biologiske mekanismene som styrer fettfordelingen.

– Proteinene ser ut til å være involvert i fettsyresyntese, kolesterolsyntese og hvordan insulin virker. Det gjelder altså proteiner som virker i selve fettvevet, forklarer forskeren.

Fundament for ny forskning

I første omgang er studien et omfattende stykke grunnforskning som vil bli fundamentet for ny forskning i mange laboratorier verden over.

Man kan blant annet forsøke å finne ut hvordan man kan påvirke de relevante proteinene, og på sikt gir det muligheter for å utvikle bedre forebygging og behandling av de usunne fettlagrene.

– Den genetiske kunnskapen er viktig for å forstå hvordan man kan få fettet til å flytte seg, forklarer Berit Heitmann.

Hun er professor i ernæringsepidemiologi ved Syddansk Universitet og forskningssjef ved Institutt for Forebyggelse i Region hovedstad.

Medisin og forebygging

Heitmann ser undersøkelsen som et skritt på veien mot å kunne utvikle medisiner som påvirker fettfordelingen positivt, og mot å kunne gi en mye mer målrettet livsstilsveiledning.

– Hvis man får en bedre forståelse av de genetiske og biologiske mekanismene, kan man skreddersy både behandling og forebygging til den enkelte, sier Heitmann.

Og selv om det fremdeles er langt igjen, så er ikke Oluf Borbye Pedersen i tvil om at forskning på sikt vil gi oss mange nye muligheter.

– I fremtiden, når du drar til et middagsselskap, så vil du be om en personlig kost, designet ut fra genomprofilen din, som er sunn for nettopp deg. Dette her er et lite, men veldig spennende, skritt i den retningen.

Gigantisk undersøkelse

Mer enn 77 000 personer fra 32 tidligere studier var med i den første delen av forsøket. Her så forskerne på den samlede arvemassen, det vil si alle genene, for de mange deltakerne.

Hos hver person så forskerne etter 2,8 millioner forskjellige genvariasjoner, de såkalte enkelt-nukleotidpolymorfiene også kalt SNP-er.

En SNP er et avvik et bestemt sted i genomet, hvor det er en variasjon i en av de fire basene som en bit DNA er bygget opp av.

Forskerne brukte avansert statistikk til å analysere sammenhengen mellom disse avvikene og personenes kroppsform, og fant på den måten fram til flere hundre variasjoner som så ut til å være relevante for kroppsformen.

Større innflytelse på kvinner

Deretter gikk forskerne i gang med å se på ytterligere 113 500 mennesker og forsøkte å finne de forskjellige gen-variasjonene i den nye gruppen.

På den måten ble feltet snevret inn til 14 variasjoner, som med en svært høy sannsynlighet er med på å avgjøre om en person blir eple- eller pæreformet. Før denne studien hadde man bare kjennskap til én av de 14 variasjonene.

Resultatene viste dessuten at de 14 variasjonene hadde større innflytelse på kvinner enn menn.

– Det er snakk om flere års intenst arbeid, og det er et klart eksempel på hvor stort arbeid det krever å gjennomføre en så omfattende studie.

– Det skyldes at de enkelte genenes effekt er svært liten. Det er flere hundre dna-variasjoner som er involvert i et trekk som eple- eller pæreform, og derfor krever det kjempestore studier å få robuste resultater.

Det forklarer Oluf Borbye Pedersen, som sammen med fem andre dansker har bidratt til studien.

De danske forskerne kommer fra Hagedorn Instituttet Novo Nordisk, Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed Region hovedstad, Steno Diabetes Center, Københavns Universitet, Århus Universitet og Syddansk Universitet.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse:

Iris M Heid mfl: Meta-analysis identifies 13 new loci associated with waist-hip ratio and reveals sexual dimorphism in the genetic basis of fat distribution. Nature Genetics 42, 949 - 960 (2010). Se sammendrag

Lenker:

Oluf Borbye Pedersens profil (KU)

Berit Heitmanns profil (SDU)