Ny studie viser hvordan Cubas økonomiske krise ga helsegevinst i forhold til hjertesykdom og diabetes. Denne videoen gir hovedfunnene i studien. (Video: Maunel Franco/mfranco@uah.es)

Vi vet at enkeltpersoner som er overvektige har økt risiko for diabetes og hjertesykdom. Men hva skjer når et helt land settes på slankekur?

Det skjedde på Cuba på 1990-tallet, da landet opplevde sin verste økonomiske krise.

Forskere bak ny studie mener at erfaringene fra Cuba tydelig viser hvor store effektene kan være av et moderat vekttap i en hel befolkning. De rapporterer om tydelig sammenheng mellom vektreduksjon og rask nedgang i diabetes og hjertesykdom.

Den karibiske øystaten har gode helsedata og velutviklet helseforskning, noe som er unikt for et utviklingsland. Små sosiale forskjeller bidrar også til at Cuba er et godt sted å forske på endringer i folkehelsa.

Strammet inn

I 1991 ble Cuba rammet av økonomisk krise da den tidligere handelspartneren Sovjetunionen kastet inn håndkleet. Kombinert med USAs handelsembargo førte det til akutt knapphet på blant annet mat og drivstoff for kubanerne.

Folk måtte bokstavelig talt stramme inn livreima.

I kriseåra 1991-1995 falt brutto nasjonalprodukt (BNP) på Cuba år for år. Samtidig gikk kubanerne ned i vekt.

• Les også: Økt inntekt ga dårligere helse

Årsaken var dels at mindre mat var tilgjengelig og dels at folk ble mer fysisk aktive. Busser og tog manglet drivstoff og folk måtte gå og sykle.

Arbeidere i landbruk og industri måtte la maskinene hvile og gå tilbake til mer manuelt arbeid.

Mindre fedme

I en ny studie har forskere fra Spania, USA og Cuba analysert helseeffektene av krisa. I studien, publisert i British Medical Journal, har de koblet nasjonale helsedata med detaljerte opplysninger fra helseundersøkelser i byen Cienfuegos.

I denne byen viser dataene at innbyggerne i gjennomsnitt ble 5,5 kilo slankere i løpet av de fem kriseåra.

Forekomsten av fedme sank betydelig. Dette stemmer godt med nasjonale tall som sier at gjennomsnittlig inntak av kalorier sank med nesten tjue prosent.

Vekttapet kom over hele fjøla, ikke bare blant de overvektige.

Mindre diabetes

Effekten av de økonomiske problemene på folkehelsa var dramatisk.

Forekomsten av diabetes hadde økt gradvis på 1980-tallet, men denne trenden ble brutt i 1991. I takt med at kiloene ble borte falt også forekomsten av nye tilfeller av diabetes.

Totalt ble dødelighet knyttet til diabetes halvert over en periode på ti år.

• Les også: Suksess for vaksiner i Brasil

For dødsfall som følge av hjerte- og karsykdom hadde trenden før 1991 vært en svak, årlig nedgang. I kjølvannet av krisa gikk dødeligheten kraftig ned også for disse sykdommene.

For eksempel falt dødeligheten av slag med 13,6 prosent mellom 2000 og 2004.

Tilbake til start

Det er ikke ukjent at ytre faktorer kan påvirke folkehelsa. I Norge så man under den tyske okkupasjonen mellom 1940 og 1945 en lignende effekt på tennene.

På grunn av mangel på sukker ble antall hull mye færre. Men så kom frigjøringen og folk begynte å smøre tjukt med sirup på brødskiva igjen…

Noe lignende skjedde på Cuba. I 1995 snudde økonomien og tidene ble gradvis bedre. Etter hvert begynte også kiloene å komme tilbake.

I 2010 var forekomsten av fedme over nivået fra før krisa. Forekomst av fedmerelaterte sykdommer økte i takt med kiloene, riktig nok med noen års forsinkelse.

Fra 2002 til 2010 økte hyppigheten av dødsfall knyttet til diabetes igjen, nå med 3,3 prosent årlig. Dødeligheten av hjertesykdom vendte også tilbake til mønsteret før 1991.

Betydelig effekt

- Erfaringene fra Cuba viser at over en relativt kort periode kan moderat vekttap i den samlede befolkningen ha en betydelig effekt på total forekomst av diabetes. På Cuba hadde vekttap også en stor effekt på trender i hjerte- og karsykdommer og total dødelighet, skriver forskerne.

Det ble bare registrert små effekter på dødelighet av kreft.

Selv om det er vanskelig å overføre erfaringene direkte, mener forskerne at Cuba på nittitallet tydelig viser hvor mye det kan bety for helsa om befolkningen blir slankere.

• Les også: Færre døde under depresjonen

Tidligere studier av økonomiske kriser, som 1930-tallets depresjon i USA, har ikke gitt like tydelige resultater.

Ingen kriser er like

Årsaken kan være spesielle forhold med den kubanske økonomien. Myndighetene importerte mer enn en million sykler fra Kina slik at folk kunne sykle når biler og busser måtte stå.

Samtidig bidro staten til en endring i kostholdet med programmer for dyrkning av frukt og grønnsaker i byene.

- Disse unike sidene ved den kubanske erfaringen gjør den i stor grad ikke sammenlignbar med andre eksempler på økonomiske kriser, heter det i studien.

Det hører med til historien at kubanerne også opplevde mye negativt under kriseårene, og at ingen i dag ønsker seg tilbake til denne tida.

Blant annet oppsto det en epidemi av den MS-lignende sykdommen nevropati. Dette er en sykdom der feilernæring kan være blant årsakene.

Referanse:

Manuel Franco, Usama Bilal, Pedro Orduñez, Mikhail Benet, Alain Morejón, Benjamín Caballero, Joan F. Kennelly og Richard S. Cooper: “Population-wide weight loss and regain in relation to diabetes burden and cardiovascular mortality in Cuba 1980-2010: repeated cross sectional surveys and ecological comparison of secular trends,” British Medical Journal 9. april 2013.