Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
KMI/kroppsmasseindeks:
Kroppsmasseindeks er et mål for relativ kroppsvekt.
KMI beregnes som kroppsvekten i kilogram dividert med kvadratet av kroppslengden i meter (kg/m2).
KMI brukes i noen sammenhenger til å indikere under- og overvekt, riktignok med forbehold; under 18,5 kg/m2 regnes da gjerne som undervekt, mellom 18,5 og 25 som normalvekt, mellom 25 og 30 som overvekt, og over 30 kg/m2 som fedme.
Store ikke-vestlige innvandrergrupper er analysert av forskere i en studie som skal publiseres i Economics and Human Biology i januar.
Innvandrere fra Iran, Pakistan, Sri Lanka, Vietnam og Tyrkia er omfattet av forskningen.
Sammenhengen mellom dårlige språkkunnskaper og høyere kroppsmasseindeks (KMI) gjelder særlig kvinner fra Tyrkia og Pakistan, viser resultatene.
- Tydelig sammenheng
- Vi ser en tydelig sammenheng mellom KMI og hvor flinke innvandrere fra disse landene er i norsk. Blant andelen som rapporterer svake norskkunnskaper, er det flere overvektige.
Tor Iversen. (Foto: Moment)
Det sier professor Tor Iversen på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.
Effekten forskerne finner mellom norsk-kunnskap og vektøkning, kommer i tillegg til den generelle effekten av utdanning.
- Høyere utdanning trekker i retning av en lavere BMI-økning, opplyser Iversen.
En høyere andel kvinner enn menn oppgir at de har svake kunnskaper i norsk.
En gjennomsnittlig høy pakistansk kvinne (157 cm) kan redusere sin vekt med 2 kilo for hver gang hun hever norsken sin til et nytt ferdighetsnivå, rapporterer forskerne.
Når det gjelder personer fra de andre tre landene er effekten av språkkunnskap på KMI mindre tydelig.
Botid ikke avgjørende
Mens internasjonale undersøkelser har vist at tiden man oppholder seg i landet har betydning for KMI-utviklingen, ser forskerne bak den norske studien ingen slik sammenheng.
- Hvor lenge de har bodd i Norge er altså ikke avgjørende, det som spiller en vesentlig rolle for vektutviklingen er derimot hvor godt de snakker norsk. Funnet er temmelig robust, selv om det ikke er grunnlag for sterke årsakskonklusjoner.
- Likevel er funnet en tydelig indikasjon på at deltakelse i samfunnet, og med tiden et bedre språk, kan gi positive helseeffekter, sier Iversen.
Varierer fra land til land
76 prosent av de tyrkiske kvinnene er overvektige, mens 47 prosent er fete (KMI > 30). For de pakistanske kvinnene er andelen henholdsvis 82 og 35.
Annonse
Kontrasten til de vietnamesiske kvinnene er stor. Her er bare 4 prosent i kategorien er fete, mens for de iranske er andelen 11.
På språksiden er 31 prosent av pakistanske kvinner kategorisert som ”gode” eller ”veldig gode” i norsk, mens 55 prosent av de iranske kvinnene har disse to øverste nivåene inne.
Datagrunnlaget er to helseundersøkelser fra 2000-2001, med over 14 000 deltakere.
Forskerne har slått sammen dataene og dessuten bedt innvandrere fra de ulike landene om å karakterisere norsken sin som enten ”dårlig”, ”ganske dårlig”, middels, ”bra” eller ”veldig bra”.
Kan gi bedre og lengre liv
Det er altså en mulighet for at bedre språk blant innvandrere kan styrke folkehelsen.
- Å beherske språket godt kan ha positiv effekt på vektutviklingen, og dermed redusere bruken av helsetjenester, sier Iversen.
Tankegangen bak dette er at fedme fører med seg en rekke helseproblemer, kroniske sykdommer og tidligere død.
- Kronisk sykdom medfører igjen vedvarende, gjerne omfattende bruk av helsetjenester. Tiltak som kan bidra til å forebygge fedme, kan altså ikke bare gjøre at bruken av helsetjenester reduseres i samfunnet, men også gi den enkelte bedre og lengre liv og, sier Iversen.
Tilknytningen til samfunnet
- Hva er forklaringen på sammenhengen mellom norskkunnskaper og KMI?
Annonse
- Det er vanskelig å gi én forklaring. Språkkunnskaper kan være en indikator på tilknytningen man har til det norske samfunnet. Sammenhengen vi har sett gjelder primært for kvinner, som har en betydelig rolle i disse landenes kultur når det gjelder husholdningen og matlagingen, sier Iversen.
- De har tradisjonelt vært mye hjemme, og det er trolig en sammenheng mellom norskkunnskaper og det å komme ut av hjemmet, fortsetter professoren.
Han mener fysisk aktivitet også spiller en rolle, og sammensetningen av kostholdet.
- Dessuten er en del kronisk sykdom ganske utbredt blant kvinner i gruppene som studien vår inkluderer, sier Iversen.
Det er riktignok ingen forutsetning å kunne landets språk for å spise og leve sunt.
- Likevel kan gode norskkunnskaper være til stor hjelp for helsemyndighetene og andre som skal formidle kunnskap og råd til innvandrere om et sunt kosthold, tror Iversen.
Referanse:
Tor Iversen, Ching-to Albert Ma og Haakon E. Meyer. Immigrants’ acculturation and changes in Body Mass Index. Economics and Human Biology 11 (2013) 1–7.
Artikkelen er oppdatert kl 14:29, 12. desember 2012.
