Nord-Norge sliter med mange overvektige, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Det viste Saminor 1-undersøkelsen for ti år siden. Nå arbeider forskerne ved Universitetet i Tromsø med Saminor 2, og ser blant annet på forskjellen mellom samiske og ikke-samiske innbyggere i ti kommuner med stort samisk innslag i befolkningen.

– Dette er en helseundersøkelse og livsstilsundersøkelse i rurale distriktsområder hvor vi vet at det er flerkulturell befolkning, forklarer Ann Ragnhild Broderstad, overlege og faglig leder ved Senter for samisk helseforskning.

– Dette er de områdene som det har vært minst fokusert på i helseforskningen. Primærmålet vårt er å kunne meddele helsevesenet hvilke forebyggende tiltak det bør fokuseres på i distriktene, sier hun.

• Les også: Genene dine gjør deg overvektig

Nå sitter hun med foreløpige tall fra undersøkelser av 4200 innbyggere i Skånland, Evenes, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord. I løpet av våren og forsommeren skal også Tana, Nesseby og Lyngen undersøkes. Hele befolkningen mellom 40 og 79 år inviteres til å delta.

– Når vi er ferdige, regner vi med 50-60 prosent oppmøte, eller cirka 6000 personer. Fra Saminor 1 vet vi at 30-40 prosent oppgir samisk bakgrunn, forteller Broderstad. Undersøkelsen bygger på spørsmål om språkbakgrunn og egen etnisk definisjon.

– I tallene som Broderstad presenterte på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig, skilles det mellom samisk I og samisk II – henholdsvis de som har brukt samisk språk i hjemmet i minst tre generasjoner, og de som har minst to besteforeldre som bruker samisk som hjemmespråk.

Livvidde og diabetes

Forskerne har brukt et spørreskjema, i tillegg til å måle blant annet høyde, vekt, livvidde, hofteomkrets, puls, blodtrykk og langtidsblodsukker. Det siste er en sterk indikator på om den som måles, har diabetes type 2 eller ikke, og gjør at undersøkelsen fanger opp også de mange som har diabetes uten at de vet det selv.

Tallene viser at mens nesten hver fjerde ikke-samiske mann har en livvidde på mer enn 102 centimeter, er det bare 17,8 prosent av mennene i samisk I-gruppen som har det samme. Tilsvarende har samiske menn sjeldnere metabolsk syndrom – en betegnelse på en samling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.

Blant kvinnene er det stikk motsatt, i hvert fall hva livvidde angår. Her har også hver fjerde i den ikke-samiske befolkningen som har en livvidde over den grensen som forskerne bruker, som for kvinnenes vedkommende er 88 centimeter.

• Les også: Råder overvektige til å droppe slanking

Blant kvinnene i gruppe samisk I, derimot, er det nesten dobbelt så mange – 45,4 prosent – som har en livvidde over den samme grensen. Andelen i samisk II-gruppen er nesten like stor.

BMI ikke bra nok?

– Vi kan ikke helt forklare dette, innrømmer Broderstad.

– Det kan være kulturelt betinget ut fra hvordan man spiser, men det kan også være en genetisk faktor i det.

Det som uansett er klart, er at tallene tyder på at kroppsmasseindeks (BMI) kanskje ikke er noe godt tall å bruke for å definere overvekt og helsefare. I hvert fall ikke så lenge vi snakker om dem som er lavere enn gjennomsnittlig i den norske befolkningen:

– BMI er jo avhengig av høyden. Når vi så vet at den samiske befolkningen i gjennomsnitt er 8 centimeter lavere enn den ikkesamiske befolkningen i de samme geografiske områdene, kan det gi et voldsomt utslag på BMI.

• Les også: Følelse av overvekt kan gjøre deg feit

– Derfor spør vi om BMI er et dårlig mål for dem som er lave. Vi har målt midje og hofte, men er det andre mål som heller bør brukes? spør Broderstad.

Helse, ikke utseende

Hun understreker at den eneste grunnen til at disse målene tas, er for å finne frem til hva slags indikatorer som kan brukes for å finne ut hvem som er i ferd med å utvikle sykdom.

– Fedme har ingenting med estetikk å gjøre, men vi er redde for at mange skal utvikle diabetes 2. På verdensbasis er nemlig diabetes type 2 nærmest blitt epidemisk, sier hun.

Målingene så langt viser at mellom 3 og 20 prosent av befolkningen i de sju nordnorske utkantkommunene har langtidsblodsukker – HbA1c – over grenseverdien som tyder på at de har eller er i ferd med å utvikle diabetes.

Andelen stiger med stigende alder. Det er en langt større andel enn gjennomsnittet i Norge. Tallene er foreløpige, men Broderstad konstaterer at det ser ut som om problemet er ekstra stort i de nordnorske utkantkommunene.

– Så er spørsmålet hva man kan gjøre av forebyggende tiltak i disse kommunene. Det blir oppgaven vår etter at tallene er analysert: Å gi rapporter tilbake til kommunene om hva de bør gjøre nå. Akkurat som man har gjort i forhold til røyking og røykeinformasjon, må man antagelig gjøre nå i forhold til diabetes, spår hun.

Ikke alltid dårlig helse

De foreløpige Saminor 2-tallene viser også at det ikke nødvendigvis er slik at fedme henger sammen med helseproblemer. Selv om så mange flere samiske kvinner har en livvidde over grensen som er satt, er det nemlig ikke så store forskjellen mellom samiske og ikke-samiske kvinner i utbredelsen av hjerte-karsykdommer og høyt blodtrykk.

Det kan ganske enkelt skyldes at disse kvinnene i gjennomsnitt har levd et sunnere og mer aktivt liv lenge, for så å begynne å legge seg ut når de blir eldre.

– Selv om man blir tykk sent i livet, trenger man ikke å utvikle livsstilssykdommer, fordi at man var i fysisk aktivitet da man var ung. Man måtte gå etter dyrene eller gå og handle. Så blir man naturlig tykkere med alderen både på grunn av biologiske prosesser i kroppen og fordi kostholdet ikke balanseres opp mot fysisk aktivitet, forklarer Ann Ragnhild Broderstad.

Det betyr at prosessen med å få tettere blodårer, forsinkes på grunn av sunn livsstil i ung alder.

– Hos den yngre generasjonen i dag, derimot, som sitter i bilen eller på firehjulingen, som spiser fet mat og som er blitt kjørt på skolen, starter prosessen 30-40 år tidligere enn for eksempel hos besteforeldregenerasjonen.

– Ett av mine spørsmål er om det først og fremst er den fysiske aktiviteten som er viktig, og ikke like mye det å være overvektig. Det er ikke sunt å være tung, heller, men hva er det som er viktigst? Det er enda mindre sunt å være inaktiv. Fokuset med å trene skal ikke nødvendigvis være å gå ned i vekt; uansett vekt og utseende så har man effekt av fysisk aktivitet, sier Broderstad.

Referanse:

Bakgrunn: Saminor 2, Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning