Mørketidsmedisin

Mangelen på nok dagslys gjør mange slappe, trøtte og deprimerte. Heldigvis finnes det smarte grep som kan motvirke dårlig mørketidshumør. Blant annet lurepersienner.

Publisert
Fravær av dagslys og sol forstyrrer kroppens hormonproduksjon og gjør oss trøtte og nedstemte. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)
Fravær av dagslys og sol forstyrrer kroppens hormonproduksjon og gjør oss trøtte og nedstemte. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)

Sola har snudd, men det er fortsatt lenge til vi får oppleve lyse, lange dager igjen. For mange er januar den tyngste og mørkeste måneden i året.

Kroppen er slapp og humøret likeså. Dyna er vanskelig å forlate om morgenen og energien synes aldeles fraværende. 

For lite dagslys gjør noe med kroppen vår, og vi i nordlige strøk både kan og bør sette i verk tiltak for kompensere for solas manglende eller sparsomme stråler.

Oppkvikkende molekyl

Uten sol og dagslys greier ikke kroppen å produsere det viktige D-vitaminet, men det kan vi justere ved å spise D-vitaminer i pilleform eller helst gjennom mat (fet fisk, rogn, lever eller tran). Dagslys gjør dessuten noe med produksjonen av stoffer i hjernen som har innvirkning på humøret.

Kroppen produserer stoffer som gjør oss søvnige og slappe i stedet for å produsere stoffer som gjør oss opplagte. Lys er et aktivt nevrobiologisk virkemiddel som er avgjørende for å få riktig nivå av kortisol, serotonin og melatonin i hjernen.

Når lyset treffer netthinnen, aktiveres fotoreseptorer (lysfølsomme nerveceller), og lyset stimulerer produksjonen av serotonin og kortisol. Nok og riktig mengde av disse er viktig både for den fysiske og den mentale helsen.

For lave mengder av serotonin kan være årsak til depresjoner, energiløshet, søvnproblemer, humørsvingninger og dårlig impulskontroll.

Søvndyssende hormon

Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen.

Utskillelsen skjer når det er mørkt rundt oss, og i vintermørket produserer vi altså mer melatonin enn om sommeren. Forskning tyder på at overproduksjon av melatonin kan føre til trøtthet og depresjon. 

Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Enkel behandling med lys er dermed et effektivt middel for stanse utskillelsen av søvnhormonet.

Noe som igjen kan dempe tretthetsfølelse og forhindre vinterdepresjon. Lysterapilamper vist seg å ha effekt på en del av dem som blir vinterslappe. En halvtimes tid foran en slik lampe i løpet av arbeidsdagen, kan gjøre underverker.

Lyssjokk om morgenen

Det er viktig med en rikelig dose lys om morgenen for å stanse produksjonen av søvnhormonet melatonin. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)
Det er viktig med en rikelig dose lys om morgenen for å stanse produksjonen av søvnhormonet melatonin. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)

Også enkle grep på hjemmebane, kan gjøre sitt.

– Det er viktig at kroppen blir eksponert for mye lys når man står opp, slik at hjernen får signal om å stoppe melantoninproduksjonen, sier Barbara Matusiak, professor i arkitektur ved NTNU.

Hun forsker på lysets innvirkning på arkitekturen og dermed på oss mennesker. 

– Stedet hvor du spiser frokost bør vær godt opplyst. Også veggene rundt spisebordet bør være lyssatt, anbefaler Matusiak.

Rolig oppvåkning med dempet belysning og talglys på kjøkkenbordet er med andre ord helt feil strategi.

Blått lys er det som gir mest effekt på regulering av hormonproduksjon, men blått lys er ikke det koseligste å lyssette huset med. Matusiak anbefaler hvitt lys, samt styre unna gult eller gyllent lys som gir minst helsemessig effekt.

Lurepersienner

Ettersom sola står opp i øst og ettersom kjøkkenet er det rommet vi gjerne tilbringer morgenstunden, kan det være en ide å satse på østvendt kjøkken.

Om soverommet bør ligge i samme himmelretning, avhenger nok av hvor langt nord du bor, for når våren kommer risikerer du å våkne av lekende solstråler i ansiktet midt på natta…

I nær framtid kan du imidlertid lure hodet til å tro at sola er på vei opp, selv om mørket ligger som en vegg utenfor soveromsvinduet når vekkerklokka kimer iltert.  Den nye lysteknikken oled (organiske lysioder), som er en lysende folie, muliggjør helt nye belysningsløsninger.

Blant annet jobbes det med å utvikle lysproduserende persienner som får det til å se ut som sola skinner utenfor vinduet.  Hvis man kobler på en timer, kan man programmere liksomsola til å stå opp samtidig med at vekkerklokka ringer.

– Jeg har sett prototyper på slike persienner, så de kommer nok snart på markedet, sier Matusiak.

Dagslyset fortrenges i byene

Da funksjonalismen gjorde sitt inntog på 30-tallet var arkitektene og byplanleggerne opptatt av å få mest mulig sollys inn i husene, ikke minst i bygårdene.

Luft og lys skulle jage mugg og skadedyr ut av de mørke krokene der de trivdes best. Dessuten var strøm dyrt. Dess mer dagslys som kunne erstatte elektrisk lys, desto bedre.

Ikke bare er sola fraværende store deler av dagen, men når den er opp ligger den så lavt at solstrålene har trøbbel med å nå fram mange steder. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)
Ikke bare er sola fraværende store deler av dagen, men når den er opp ligger den så lavt at solstrålene har trøbbel med å nå fram mange steder. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)

– Så fikk vi etter hvert bedre og bedre råd og billigere og billigere strøm. Vi kunne fylle husene våre med masse elektrisk lys og gjorde oss litt uavhengige av dagslys. Men dagslyset har så mange kvaliteter som det er umulig å erstatte.

– Det er ikke bare mengden med lux som ikke blir den samme, dagslys har også mye mer, variasjon av styrke, retning og fargevariasjon, sier Matusiak.

– Man burde stille krav om at alle boliger og alle arbeidsplasser har tilgang til dagslys og utsyn til omverdenen gjennom vinduer, understreker hun.

Med dagens fortettingspolitikk av bykjernene, bidrar vi dessuten til å stenge sol og dagslys ute mange steder. Det blir trangere og trangere mellom husene og det naturlige lyset får mindre rom å spille på. Denne konsekvensen av boligpolitikken, er det lite fokus på.

Forsker på nordisk lys

Barbara Matuziak er levende opptatt av lys og arkitektur, og etablerte for ett år siden The Light and Colour Group ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU. I det tverrfaglige forskningslaboratoriet er det installert en kunstig sol og himmel for å kunne studere sollystilgangen i arkitekturen.

For to år siden gjennomførte Matusiak et forskningsprosjekt hvor hun undersøkte forskjellen på hvor mye sollys vi har tilgang til på ulike breddegrader.

I Norden er sola kun noen få grader over horisonten i en tredjedel av tiden (hele året sett under ett). (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)
I Norden er sola kun noen få grader over horisonten i en tredjedel av tiden (hele året sett under ett). (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)

– Utgangspunktet var en påstand fra en britisk professor som hevdet at lyset i Skandinavia ikke er forskjellig fra andre steder.

– I første omgang ble jeg irritert over dette utspillet, fordi jeg mente det var åpenbart at han tok feil, men så brukte jeg i stedet påstanden som et utgangspunkt for forskning, sier Matuziak. 

Lite bortskjemt med sollys

Forskningen bekreftet Matusiaks antakelse om at det nordiske lyset både er annerledes enn mange andre steder, samt at det i årsgjennomsnitt er mindre dags- og sollys her. Hun ble likevel overrasket over hva værstatistikkene og målinger viste.

– Jeg fant at frekvensen av skyfri himmel er svært lav i Norden. Dette innebærer at vi ofte har skyer som skygger for sola, altså at vi har lite direkte sollys, oppsummerer Matusiak og fortsetter:

– Jeg har også regnet på hvor mange timer sola er over horisonten i ulike vinkelgrader. I 35 prosent av tiden ligger sola kun mellom 0 og 10 grader over horisonten. Det betyr at direkte sollys er vanskelig tilgjengelig mange steder så mye som en tredjedel av tiden, sier Matuziak.

Bor du bak en knaus eller i en by med tett bebyggelse, kan du gå glipp av strålene fra den lavthengende sola. Til sammenligning har Madrid så lav sol bare i ti prosent av tiden.

Lite sol, sterkere opplevelse

En tredje ting som forskningsprosjektet slo fast, er at vi i Norden lagrer minner om sollys på en spesiell måte.

– I Norden har vi stor fargevariasjon i lyset og ofte varme fargetemperaturer i rosa og rødt. Det gir en sterk lysopplevelse. Dessuten blir lys- og solopplevelsene i Norden forsterket ved at vi har såpass dårlige referanser, altså mye dårlig vær og lite sol.

Når sola først åpenbarer seg, om enn i korte stunder, er den positive solopplevelsen langt sterkere i Norden enn i andre land med jevnere tilgang på sol. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)
Når sola først åpenbarer seg, om enn i korte stunder, er den positive solopplevelsen langt sterkere i Norden enn i andre land med jevnere tilgang på sol. (Illustrasjonsfoto: www.photos.com)

– Det gjør at vi husker den positive opplevelsen med sol ekstra godt, selv om stunden varer kortere enn andre steder. Vi er generelt mer oppmerksomme på lys i Norden, sier arkitekturprofessoren.

Sjeldne varer blir alltid ekstra attraktive. Og når vi vinterstid lengter etter den gylne skiva, er det desto viktigere å gjøre smarte grep som minker kroppens savn etter himmelens gull.