Helsevesenet går glipp av en stor ressurs hvis de ikke involverer pasientene bedre, mener forsker.  (Foto: Monkey Business Images, Shutterstock, NTB scanpix)
Helsevesenet går glipp av en stor ressurs hvis de ikke involverer pasientene bedre, mener forsker. (Foto: Monkey Business Images, Shutterstock, NTB scanpix)

Systemene blir bedre når pasientene får bidra

Når pasienter får bidra i utviklingen av nye systemer i helsevesenet, blir også systemene bedre, viser ny studie. 

Publisert

Jorunn Bjerkan er førsteamanuensis ved Nord universitet og har i lengre tid forsket på brukermedvirkning når nye systemer skal utvikles i helseforetakene. Og ifølge forskeren er gevinstene mange om man spiller på lag med brukerne.

− Ved å ta pasientene og brukerne med på råd, at de får prøve ut og bruke nye systemer, vil helseforetakene kunne forbedre både funksjonaliteten og brukeropplevelsen, sier hun.

Øke og forbedre samhandling

Bjerkan har i en studie fulgt et utprøvingsprosjekt i Midt-Norge, det såkalte «SamPro-prosjektet». Der har hun sett nærmere på brukermedvirkning både i utprøving og bruk av et internettbasert system for såkalt individuell plan (IP).

Individuell plan er en norsk strategi for samhandling i helse- og sosialsektoren for pasienter eller brukere med behov for langvarige, koordinerte tjenester. Målet med denne strategien er blant annet å øke og forbedre samhandling på tvers av fag og sektorer.

IP viste seg imidlertid i denne studien å være krevende å få satt ut i live. Det ble derfor etterspurt nettbaserte verktøy. Dette resulterte i utprøvingsprosjektet SamPro, hvor 54 voksne pasienter og foreldre til 22 barn deltok, sammen med 158 tjenesteytere.

Digital pasientjournal

− Vi fant ut at pasienter og foreldre bidro til å forbedre systemfunksjonaliteten og brukeropplevelsen gjennom å teste systemet med sin egen individuelle plan. De bidro også til å avdekke tekniske svakheter, sier Bjerkan. 

Jorunn Bjerkan ved Nord universitet. (Foto: Nord universitet)
Jorunn Bjerkan ved Nord universitet. (Foto: Nord universitet)

Hun legger til at vi fremover er nødt til å se på pasienten og samhandlinga som et fellesskap av ressurser når det skal utvikles datasystemer. 

Bjerkan peker videre på flere andre interessante funn. Et av de viktigste handler om verdien det har for den enkelte bruker at pasientjournalen også blir digital. 

− Før var det nesten suspekt å be om innsyn i egen journal. Nå som den blir digital og attpåtil gir rom for at den enkelte kan gå inn selv og legge til utfyllende informasjon, forskyves rollene. Pasientene får en helt annen kontroll og oversikt, men også innflytelse og makt, sier Bjerkan.

Ny forståelse

Noen av pasientene i studien så en mulighet til å ta mer ansvar for eget planarbeid. Dette var en ny forståelse av deres pasientrolle sammenlignet med et mer tradisjonelt forhold mellom pasient og tjenesteyter.

Hun forteller blant annet om en person som hadde en alvorlig psykisk sykdom og som hadde store problemer med å gå ut. Bare det å gå til postkassen var problematisk.

Men gjennom å få tilgang til egen journal gjennom SamPro-systemet begynte hun å skrive opp både mål og tiltak på egen hånd. Som for eksempel at hun skulle bake en kake og gi til noen hun var glad i.

− Jeg håper forskningen min kan brukes aktivt i utviklingen av framtidas journalsystem, der pasientene blir aktive brukere, sier forskeren.

− For framtidas brukere vil ikke godta at de kanskje bare får lese. De vil se, vite og kommentere, sier Bjerkan.

Referanse: 

Jorunn Bjerkan. ICT in ICP: Analysing user participation in testing of a web-based tool for Individual Care Plans, doktorgradsavhandling ved NTNU, 2016. Sammendrag