Tettere på traumer

Samspillet mellom gener, erfaringer og samfunnet du lever i, er avgjørende for hvordan du reagerer på psykiske belastninger. En amerikansk forsker forsøker å finne ut hvordan.

Publisert

Det er kjent at personer har ulike genetiske disposisjoner for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det er derimot ingen tidligere forskning på hvordan samfunnsstrukturer påvirker om denne disposisjonen får utvikle seg eller ikke.

Den renommerte forskeren Dean Kilpatrick, professor ved National Crime Victims Center, Medical University of South Carolina, USA, skal nå gjennomføre en enestående studie av forholdet mellom vold og psykisk helse.

Ved å se på genetiske faktorer, individuelle erfaringer og forutsetninger, og samfunnsmessige perspektiver, i samme analyse, håper Kilpatrick å kunne forutsi hvordan de tre faktorene virker sammen på et menneskes helse, i etterkant av en traumatiserende opplevelse.

Mange studier har vært gjort på individuelle reaksjoner på traumatiske hendelser. Men Kilpatricks studie måler både sosial kontekst og biologiske determinanter for PTSD i samme analyse.

Påvirkning fra samfunnet

Formålet ved Kilpatricks studie er å forstå psykologiske konsekvenser av traumer bedre.

Spesielle genetiske forutsetninger vil kunne gi seg utslag i sårbarhet for å utvikle PTSD under visse sosialøkonomiske forutsetninger, men ikke under andre.

For eksempel vil to personer, som ut i fra sine gener er like disponert for PTSD, kunne reagere ulikt på en traumatiserende hendelse dersom de lever under ulik påvirkning fra samfunnet.

Resultater tyder på at genetisk disposisjon vil gi sårbarhet for å utvikle PTSD i områder med mye kriminalitet eller arbeidsledighet. I områder med lav kriminalitet eller lav arbeidsledighet vil denne genetiske sårbarheten derimot ikke slå ut.

Kilpatrick håper på sikt å bidra til å gjøre det lettere å finne ut hvilke ulike tiltak eller behandlinger som bør tas i bruk overfor forskjellige personer som har vært utsatt for vold eller andre belastende situasjoner.

Truet på livet

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er reaksjoner på traumatiske opplevelser. Symptomene er gjenopplevelse/ påtrengende minner (intrusion), unngåelse av situasjoner og steder som kan minne om den traumatiserende hendelsen (avoidance), og overaktivering av ytre beredskap (arousal).

Ny forskning viser at symptomer som reflekterer overaktivering av beredskapsapparatet, det vil si det å stadig være på vakt, ser ut til å ha sterkest sammenheng med selv å ha vært truet på livet, selve belastningskriteriet for PTSD.

Tall fra USA sier at mellom 10 og 15 prosent av befolkningen er rammet. Det er ikke gjort noen omfangsstudie av PTSD i Norge.

Kommer til Oslo

På traumekonferansen European Conference On Traumatic Stress (ECOTS), som arrangeres i Oslo i juni, vil Kilpatrick lede en workshop der han kommer nærmere inn på forskningsmetodikken. Tittel på workshopen hans er “Research Methods for Understanding Response to Traumatic Stressors: Integrating Interview, Community, and Genetic Data”. 

Dean Kilpatrick

Dean Kilpatrick er professor ved National Crime Victims Center, Medical University of South Carolina, USA.

Kilpatrick har forsket spesielt på voldtekter og andre former for vold, og de helsemessige konsekvensene slike hendelser har.

Han har mottatt flere priser, senest i november 2008, da han ble tildelt ”Lifetime Achievement Award” av den internasjonale traumeorganisasjonen ISTSS.