Mobilstråling har gjentatte ganger vist seg å kunne påvirke cellekulturer i en petriskål, og noen forskere mener det er et argument for at strålingen er skadelig.

En av dem er den kjente amerikanske epidemiologien Debra Davis, som er leder og grunnlegger av forskningssenteret Environmental Health Trust.

Hun har skrevet flere artikler og bøker hvor hun argumenterer for at mobilstrålingen kan endre grunnleggende prosesser i hjernecellene og framprovosere kreft.

Men overlege Lars Thorbjørn Jensen fra Klinisk fysiologisk og nukleærmedisinsk avdeling ved Glostrup Hospital er skeptisk.

Han påpeker at det er stor forskjell på celler i en petriskål og i en kompleks organisme.

Blodomløpet kjøler ned kroppen

En av forskjellene er at cellene våre er forbundet og dessuten beskyttet av et innebygget kjøleanlegg: blodomløpet.

– En klump celler i en petriskål må bare ta imot når den utsettes for mobilstråling. Den har ingen metoder for å kvitte seg med energien mobilstrålingen avleverer, og det kan bety at de blir skadet, sier han.

De tåler heller ikke at man heller glohet kaffe over dem.

– Vi mennesker er derimot flinke til å drikke varm kaffe fordi kjøleanlegget, blodomløpet, transportere varmen unna, sier han.

Kortvarige påvirkninger uviktige

For å kunne vise at mobilstråling er kreftfremkallende, er det altså ikke nok med celler i et reagensrør – og heller ikke enkle organismer. Det avgjørende er å kunne avsløre permanente skader på mennesker.

Hvis effekten forsvinner når mobilen skrus av, er det nemlig ikke fatalt; da får kroppen tid til å reparer seg selv.

– Kreft er derimot en sykdom som ikke forsvinner av seg selv. Det er en permanent skade kroppen ikke kan reparere. Studiene har hatt problemer med å vise om mobiltelefonenes elektromagnetiske felt framkaller kortvarige eller varige påvirkninger, sier overlege Christoffer Johansen fra den danske forskningsstiftelsen Kræftens Bekæmpelse.

Mobilstråling har liten gjennomslagskraft

For å forstå hva mobilstrålingen gjør med oss må man kjenne dens sanne natur, forteller Johansen.

Han påpeker at mange tror at mobilstråling kommer fra radioaktive kilder og kan splitte opp molekyler og dermed skade DNA.

– Det er en misforståelse, forteller han.

Mobilstråling er ikke-ioniserende stråling som består av elektromagnetiske felt som overfører energi fra et sted til et annet. Gjennomstrømmer strålingen levende vev, vil den avgi noe av energien sin til vevet.

Det elektromagnetiske spektret spenner vidt; det går fra de svært langbølgede og energifattige radiobølgene til energirik røntgen- og gammastråling. Jo kortere bølgelengden er, desto høyere er strålingens frekvens. Da inneholder den også mer energi.

Man vet at gammastråling og røntgenstråling kan skade DNA.

Det store spørsmålet er om mobilstråling kan gjøre det samme eller om den avsetter så lite energi i vevet at kroppen takler det.

– De elektromagnetiske bølgene fra mikrobølgeovnen kan jo koke vann. Kan feltet fra en mobiltelefon varme opp hjernen, eller skade den på annen måte? Det er det som er spørsmålet, sier Jensen.

Verdens største eksperiment

Strålene fra mobilen har mindre energi, så den vil neppe ha samme makt til å kunne trenge gjennom og ødelegge vev som for eksempel røntgenstråling. Men det er fortsatt uklart om mobilstrålingen kan sette gang i andre prosesser, som via omveier kan føre til kreft.

Forskningen har ikke kunne påvise at mobilstrålingen er farlig, påpeker Johansen. Det er behov for mer forskning.

Det har fått mange kritikere til å omtale det stigende forbruket av mobiltelefon som verdens største eksperiment, som i beste fall vil dokumentere at mobilstråling er uskadelig, men som i verste fall kan gjøre millioner av mennesker kreftsyke.

– Det er så mange ting å ta hensyn til i dette forskningsområdet, noe som gjør hele problematikken utrolig kompleks og dermed også vanskelig å undersøke. Det å finne et klart og entydig svar på spørsmålet er litt som å lete etter en nål i en høystakk, avslutter Lars Thorbjørn Jensen.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanser og lenker:

Om Interphone-undersøkelsen

Om COSMOS-undersøkelsen