Røykende mødre føder barn som er nervøse, stive og vanskelig å berolige, melder forskere fra Brown University på Rhode Island i USA. Og det skal ikke mer til enn seks-sju sigaretter om dagen.

Som narkotika

En ny undersøkelse viser at de nikotinpåvirkede nyfødte oppfører seg på omtrent samme måte som barn av crack- og heroinmisbrukere. Babyene blir unormalt anspente, har vanskelig for å slappe av og trenger mer berøring enn andre barn. Abstinenssymptomer, tror forskerne.

- Det ville i så fall stemme med undersøkelser som er gjort på voksne, sier Kari Huseby, avdelingsdirektør i avdeling for tobakk i Sosial- og helsedirektoratet. Rapportene viser at man blir like avhengig av nikotin som man blir av heroin.

Det er nok også forklaringa på at mange jenter fortsetter å røyke selv om de blir gravide.

Fremdeles for mange

- De vordende mødrene blir stadig flinkere, sier Huseby til forskning.no, men det er fremdeles for mange som ikke klarer å stumpe røyken. Ved siste måling i 2001 var det 19,9 prosent som røkte i begynnelsen av svangerskapet, og 14 prosent som fremdeles røkte på slutten. Det er imidlertid store forskjeller rundt omkring i landet. Oslodamene er flinkest, med bare 5,6 prosent røykende like før fødselen.

Uansett er det bryet verdt å kaste vanen. Som kjent er den amerikanske rapporten langt fra den første som antyder at dampende mødre gir ungene en snublende start.

Host, host

- Barn av røykende mødre får ofte astma og luftveisproblemer, og de indre organene blir mindre og dårligere utviklet, forteller Huseby. Dette er problemer de gjerne sliter med resten av livet.

Tidligere studier har vist at bare ti sigaretter om dagen øker sjansene for lav fødselsvekt, og den nye undersøkelsen antyder altså at det skal enda færre blås til for å skade fosteret.

Dobbeltsjekk

Teamet fra Brown Medical School undersøkte nyfødte fra 27 røykende mødre og 29 ikkerøykende. Alle barna ble født på termin, og foreldrene kom fra lignende sosiale bakgrunner og hadde ingen andre helseproblemer.

Mødrene registrerte sitt eget forbruk av sigaretter, samtidig som forskerne målte innholdet av kotinin i damenes spytt. Dette stoffet gir en god pekepinn om hvor mye man har dampet det siste døgnet.

Selve nikotinet brytes nemlig fort ned i kroppen, og nikotinprøver vil derfor bare avgjøre hva man har drevet med i de siste timene. Kotinin, som er ett av nedbrytningsstoffene etter nikotin, flyter derimot rundt i blod, spytt og urin i timevis.

Tiltak

- Vi står plutselig i en situasjon hvor et lovlig stoff som er like skadelig for barnet som narkotika, sier Karen L. Law, som leder studiet ved Brown University.

Hun foreslår at helsemyndighetene bør gjennomføre tiltak for å få røykende mødre til å stumpe sigaretten for godt.

- Man kan ikke tvinge folk til å slutte å røyke, sier Kari Huseby.

- Men vi arbeider stadig med å gi jordmødre, leger og helsepersonell bedre veiledningskompetanse. Dessuten har vi planer om å lage egne røykesluttkurs for gravide.

Dette er en gruppe som ofte blir stigmatisert, og det kan nok hende at jentene føler seg uglesett, selv om de faktisk er på kurs for å slutte.

- Kommer det flere rapporter som bekrefter de amerikanske resultatene, vil vi nok lage nytt informasjonsmateriell til helsearbeidere og røykende, avslutter Huseby.

Brown University: Brown Medical School