Tester terapi mot barnefedme

Overvektige barn fra 120 familier i Bergen skal få atferdsterapi mot vektproblemer i nytt forskningsprosjekt.

Published
Yngvild Sørebø Danielsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen. Hun leder studien som skal utføres ved Haukeland universitetssykehus, der atferdsterapi skal benyttes i fedmebehandling av barn. (Foto: Andreas R. Graven)
Yngvild Sørebø Danielsen, postdoktor ved Universitetet i Bergen. Hun leder studien som skal utføres ved Haukeland universitetssykehus, der atferdsterapi skal benyttes i fedmebehandling av barn. (Foto: Andreas R. Graven)

Mer om behandlingen

Behandlingen inkluderer  en systematisk kartlegging av atferd, med daglig registrering av kost og aktivitet.

Den benytter seg av traffikklys-prinsipp: Mat og aktivitet er delt inn i rød, gul og grønn gruppe etter hvor ønskelig atferden er.

Kartleggingen har som mål å føre til økt bevissthet om sammenhenger mellom livsstil og vektutvikling,

Programmet rommer også et belønningssystem. Det skal fokuseres på at foreldre skal gi både barnet og seg selv og belønning  for anstrengelsene med å legge om vaner.

Behandlingen som per i dag tilbys norske overvektige barn fungerer ikke godt nok, mener flere forskere. Tilbudet ved helseforetakene går i hovedsak ut på å motivere de unge og foreldrene til livstilsendring, med sunnere kosthold og økt aktivitetsnivå.

Slik gjør de det også på Haukeland Universitetssykehus. Men i et nytt tilbud skal atferdsterapi brukes i behandlingen.

Det er første gang denne terapiformen, som har vist gode resultater mot blant annet angst og depresjon, tas i bruk av et norsk forskningsmiljø for å redusere barns overvekt.

Påpeker stort behov

- Behovet for nye verktøy i kampen mot fedme hos barn er stort, sier psykolog Yngvild Sørebø Danielsen til forskning.no. 

Hun er postdoktor ved Universitetet i Bergen, og leder den nye studien sammen med overlege Petur Benedikt Juliusson. Rekruttering av familier starter i februar 2014 og skal gå over to år.

Hvis det nye tilbudet viser gode resultater, håper forskerne at behandlingen kan innføres i klinikken ved Haukeland på permanent basis.

Hittil har det vært jobbet lite systematisk med atferdsterapi i behandling av overvektige barn i Norge, forteller Danielsen:

- I stedet har fagmiljøene hatt tradisjon for å rette fokus mot helt konkrete mål om et sunt kosthold og økt fysisk aktivitet, uten å vektlegge psykologiske faktorer i stor grad.

- Det å forholde seg til følelser på nye måter og endre tankemønstre, kan være sentralt for å endre atferd som virker negativt på vektutviklingen, legger hun til.

- Ofte utilstrekkelig behandling

Både Juliusson og Danielsen er enige om at dagens eksisterende behandling av barnefedme ikke fungerer godt nok for mange.

- Mange foreldre fortviler. De kan være ressurssterke og vet at barnet må spise mindre og bevege seg mer, men de får ikke til endringene som foreskrives.

- Dagens behandling virker for en del og da gjerne yngre barn, men den er ofte utilstrekkelig for eldre barn og ungdommer, sier Juliusson til forskning.no. 

Postdoktor og fedmeforsker Pétur Benedikt Júlíusson ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)
Postdoktor og fedmeforsker Pétur Benedikt Júlíusson ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus i Bergen. (Foto: Andreas R. Graven)

Den kognitive atferdsterapien tar utgangspunkt i at tanker og følelser kan opprettholde uønsket atferd.

Studier viser at mange overvektige barn har dårlig sult- og metthetsregulering, slik at de lettere spiser når de har mat tilgjengelig uten egentlig å være sultne.

- De kan derfor ha ekstra behov for tilrettelagte omgivelser og planlegging av kosthold slik at mat ikke blir inntatt av vane foran tv, eller blir en måte å håndtere følelser på, sier Danielsen.

Samspill med venner og nærmiljø

For å få til endring påpeker forskerne at det er nødvendig å jobbe intensivt.

- Innledningsvis møter vi familiene en gang i uken i 17 uker, der vi jobber med atferdsendring. Dette innebærer også at vi fokuserer på å regulere tanker og følelser, blant annet for å koble stress og tristhet bort fra spising, sier Danielsen. 

Begge poengterer at overvekten ikke må ses hovedsakelig som barnets problem, men som en del av et større bilde som inkluderer familie, venner og nærmiljø.

- Foreldrene skal  jobbe med egne målsetninger for kosthold og aktivitet på lik linje med barna. Slik kan foreldrene være gode rollemodeller. Å legge om livsstilen ser vi som et familieprosjekt, der de voksne har en stor del av ansvaret, sier Danielsen.

Juliusson mener det er viktig å være klar over at barn kan ha tanker om atferd og vekt som rett og slett står i veien for endringer. 

- De kan tenke at det ikke spiller noen rolle hva de gjør, og at de er dumme. Slike tanker vi må jobbe med for å komme videre. Ikke at alle vil bli reddet av kognitiv atferdsterapi, men forskning fra USA viser at dette er den mest effektive behandlingen, sier Juliusson.

Resultater fra USA

I USA har man lang erfaring med bruk av terapi mot fedme, og resultatene er ganske gode også over lengre tid.

- En oppsummering av forskning på bruk av denne behandlingsmetoden viser en gjennomsnittlig vektreduksjon hos barn som tilsvarer forskjellen mellom fedme og overvekt, eller mellom overvekt og normalvekt, sier Danielsen.

Hun opplyser at vektreduksjonen holder seg godt ved oppfølging to år etter behandling og en studie viser også effekt etter 10 år. Sykdomsrisikoen er også vesentlig redusert.

- Ikke hatt  overvektsproblemet så lenge

- Hvorfor har det ikke vært noen tradisjon i Norge for å benytte kognitiv atferdsterapi mot fedme, når man har god dokumentasjon på at det virker?

- Vi har ikke hatt problemet med barnefedme så lenge, i et større omfang.  Det tar tid å etablere behandlingsmiljøer og å implementere en ny praksis, sier Danielsen.

Petur Benedikt Juliusson tror forklaringen er at man i Norge ikke helt har tatt innover seg overvektsproblemene i landet før ganske nylig.

- Barneovervekt har etter hvert  kommet på dagsorden. Men vi har manglet et godt verktøy i behandlingen, ikke minst for de som ikke har oppnådd effekt av gode råd om kost og aktivitet. Kognitiv atferdsbehandling representerer et slikt verktøy, sier Juliusson.

Hvem motarbeider?

I det nye opplegget skal også familiens nettverk kartlegges.

- Vi finner ut av hvilke personer i omgangskretsen som er til støtte for innføring av gode vaner, og hvem som indirekte kan motarbeide dem, sier Danielsen.

Naboer kan for eksempel spille en rolle.

- Om sommeren kan barn få ganske mange tilbud om is hos venner i løpet av en dag. Det er viktig at foreldre til barn med vektproblemer tør ta opp slike ting med naboene, sier Danielsen.

Maks 1400 kalorier per dag

Det nye prosjektet har i tillegg til terapi, også i seg tradisjonelle elementer, som stram kostbegrensning: maks 1400 kalorier per dag.

Grunnen til det er at barna forskerne skal behandle (6-18 år) har en alders- og kjønnsjustert BMI over en grense på 35, hvilket betyr at de har alvorlig fedme.

- Vekten hos en ungdom kan for eksempel være 130 kilo. Det vil innebære at vektreduksjon er nødvendig for å unngå helseproblemer.

- Målet for vektreduksjon er å gå ned 0,3 til 0,5 kilo per uke i vektreduksjonsfasen. Det langsiktige målet er å etablere sunne kostholds- og aktivitetsvaner som kan vare på sikt, sier Danielsen.