Gode leggerutiner styrker barn psykisk

Barn uten faste rammer for leggetiden, har oftere problemer med følelser og hyperaktivitet. Men gode rutiner kan snu en dårlig trend.

Published
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

En leggerutine

Søvnforsker Eli Sørensen ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer har overfor forskning.no skissert en leggerutine fra 1-2 år og opp i barneskolealder:

Rutinen kan starte ved barne-tv klokka 18. Deretter får barnet kveldsstell, tar på pysj, spiser kveldsmat, pusser tennene og så blir lest for.

- Man kan også snakke litt om positive opplevelser den dagen for å skape en koselig, rolig stemning og hjelpe barnet til å sovne med positive tanker og gode følelser. Da nærmer nok klokken seg 19:30, sier Sørensen.

Rutinen gjentas dag etter dag, det samme om og om igjen. - Den faste positive rutinen vil snart hjelpe barnet til å sovne raskt og godt, mener Sørensen.

Når er det leggetid?

Det finnes ingen helt eksakte anbefalte tidspunkter for når barn bør legge seg.

Men førskolebarn legger seg før skolebarn, og fra cirka tre års alder til puberteten sover barn 10-11 timer om natten, skriver Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

Dermed kan leggetider eksempelvis en gang i 19-20-tiden være passelig for de yngre barna.

Tidligere amerikansk forskning har vist at leggetid etter klokka 21 er negativt for førskolebarn.

Les mer om barn og søvn fra fødsel til pubertet

Det viser ny engelsk studie som nettopp er publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Regelmessig leggetid tidlig i barndommen har viktig innflytelse på atferd, skriver forskerne i studien.

- Kan styrke helsen

Søvn og psykisk helse blant barn og ungdom er ett av forskningsfeltene til Mari Hysing, som er forsker ved RKBU Vest, Uni Helse, i Bergen.

Hysing karakteriserer den nye engelske studien som sterk, og mener den har et budskap som er relativt enkelt å forholde seg til for foreldre: 

Mari Hysing. (Foto: Uni Helse)
Mari Hysing. (Foto: Uni Helse)

- Budskapet er konkret og enkelt; det går an å styrke psykisk helse og bedre oppførsel gjennom gode rutiner om kvelden og fast leggetid, sier Hysing til forskning.no.

- Den har et stort datasett og forskerne har analysert utviklingen over flere år. Dessuten har ikke bare foreldre, men også lærere, rapportert barnas psykiske helsetilstand, påpeker hun.

Mer søvntid?

De engelske forskerne spekulerer på hvorfor faste leggetidspunkter gir en positiv effekt.

- De tror mekanismen kan være at tydelige rutiner om kvelden fram mot en fastsatt tid kan gi mer søvn totalt sett, sier Hysing.

Hun støtter langt på vei en slik tanke. 

- Gode rutiner er et bra forebyggende tiltak, som hjelper kroppen med å falle til ro om kvelden. Da vil det normalt ta kortere tid å sovne.

- Når leggetiden er uregelmessig får ikke kroppen den samme hjelpen. Det kan bety økt uro ved at barnet for eksempel går mer ut av sengen og utfordrer foreldrene, sier Hysing.

7-åringer i seng mellom 19:30 og 20:30

Forskerne har analysert data fra flere enn 10 000 sjuåringer som har medvirket i UK Millennium Cohort Study.

De har studert opplysninger om leggetid hos barna da de var tre, fem og sju år, og sett dette opp mot informasjon fra både barnas mødre og lærere om atferdsproblemer.

Uregelmessige leggetider var vanligst da barna var tre år gamle (20 prosent). Men ved sju års alder la over halvparten seg mellom 19:30 og 20:30 hver dag.

Uregelmessighet påvirker døgnrytmen, noe som igjen gir søvnunderskudd der både hjernens modning og evne til å regulere visse typer atferd svekkes, påpeker forskerne:

- Forstyrrelser i søvnen som skjer på nøkkeltidspunkter i barnets utviking, kan ha viktige konsekvenser for helsen på lang sikt, sier professor Yvonne Kelly ved University College London  i en pressemelding.

Kan reversere utviklingen

Hos barn som stod uten faste leggetider tidlig i barndommen, ser forskere i større grad problemer med følelser, psykisk helse, hyperaktivitet og venneforhold.

- En konstant følelse av at ting bare flyter, fremkaller en jetlag-liknende tilstand. Dette har betydning for både for barnets utvikling og daglig funksjon, fortsetter Kelly.

Dessuten kan problemer forsterkes, hvis uregelmessigheten varer over lengre perioder:

- Vi viser at effekter gradvis bygger seg opp, men at de også er reversible, sier  Kelly.

Hos barn som etter en tid fikk fastere rammer for legging, var det nemlig tydelig forbedring å spore.

Referanse:

Yvonne Kelly, John Kelly, og Amanda Sacker, Changes in Bedtime Schedules and Behavioral Difficulties in 7 Year Old Children. Publisert i nettutgaven 14. oktober 2013. doi: 10.1542/peds.2013-1906 Sammendrag