Korsang synkroniserer hjerterytmen

Når vi synger sammen begynner også kroppene våre å oppføre seg likt.

Published
 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Det er ikke første gang forskere har funnet interessante effekter av det å synge i kor. I 2013 konkluderte en liten studie med at en times korøvelse så ut til å redusere angst og negative følelser.

Andre studier viser lignende, positive resultater. Og nå har forskere ved Sahlgrenska akademin kikket enda litt nærmere på hva samsangen faktisk gjør med kroppen.

Björn Vickhoff og kollegaene overvåket pulsen til en gjeng kormedlemmer mens de sang den tradisjonelle, svenske hymnen Härlig är Jorden. Da oppdaget de at hjerterytmen til alle sangerne synkroniserte seg, og steg og sank i takt.

Puster roligere

Det er ikke noe hokus-pokus bak fenomenet. Årsaken til det hele er at sangen endrer pustemønsteret, mener forskerne.

Når man synger, puster man roligere enn normalt. Og siden alle synger de samme strofene, puster kormedlemmene ofte samtidig. Og pusten påvirker igjen hjerterytmen.

På utpust gir vagusnerven – som går fra hjernen til hjertet – beskjed om å sakke farten, og på innpust om å slå fortere.

– Vi vet fra tidligere att korsang synkroniserer sangernes muskelbevegelser og nerveaktivitet i store deler av kroppen. Nå vet vi at dette også i stor grad gjelder hjertet. sier forskeren ifølge en pressemelding.

Og det kan igjen vise seg å ha emosjonelle konsekvenser for gruppa, mener Vickhoff.

Vagusnerven er nemlig også involvert i følelsene våre. Dermed vil kormedlemmene påvirkes i takt også følelsesmessig.

Sangbehandling

Korforskningen er ikke bare kuriosa. Ifølge Vickhoff er det mulig at fenomenet kan brukes både innen pasientbehandling og for å påvirke gruppedynamikk på en positiv måte. 

Kanskje kan sang brukes som en del av beroligende behandling før operasjoner, til smertebehandling og rehabilitering, sier forskerne. Og kanskje kan kor styrke lagånden.

Neste skritt i forskninga er nettopp å undersøke om korsang skaper et mentalt vi-perspektiv og dermed kan brukes til å skape et godt samarbeidsklima.

Referanse:

B. Vickhoff, H. Malmgren, R. Åström, G. Nyberg, S. R. Ekström, M. Engwall, J. Snygg, M. Nilsson & R. Jörnsten, Music structure determines heart rate variability of singers, Frontiers in Auditory Cognitive Neuroscience, 9. juli 2013.