En ny studie av forebyggende malariabehandling i fire afrikanske land tyder på at malariarelaterte sykehusinnleggelser av spedbarn kan reduseres med 38 prosent.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Baby med malaria.(Foto: WHO/Pierre Virot)" (Foto: WHO/Pierre Virot)
Malaria
Malaria er en infeksjonssykdom som skyldes parasitter. Malariaparasitter (plasmodier) blir overført til mennesker ved stikk av hunnmygg. Sykdommen forekommer kun i tropene og subtropene.
Man regner med at infeksjonen forårsaker mer enn en million dødsfall blant afrikanske barn hvert år.
Blodmangel er antakelig den vanligste komplikasjonen ved malaria, men sykdommen gir også andre, vagere symptomer.
De som overlever malariainfeksjoner kan få andre problemer, som epilepsi.
Blant eldre barn fører malaria til at mange må være hjemme fra skolen, og dermed går glipp av verdifull utdannelse.
Det er barn under ett år som er mest utsatt for malariasmitte, og man regner med at ett barn dør av infeksjonen hvert trettiende sekund på verdensbasis.
Tidsskriftet The Lancet har publiserert en metastudie som tar for seg seks malariabehandlingsstudier fra fire afrikanske land.
Den konkluderer med at medisintypen sulfadoxine-pyrimethamine, satt tre ganger med bestemte tidsmellomrom før barnet er fylt ett år, kan redusere malariarelaterte sykehusinnleggelser for babyer som får behandlingen med 38 prosent.
Studien antyder også at behandlingen reduserer blodmangel hos barna med 21 prosent, og dermed at også innleggelser som ikke har med malaria å gjøre kan gå ned.
Behandlingen går ut på å gi medisinen til friske, altså symtomfire, barn. Dette blant annet fordi man regner med at andelen barn som har smitten i kroppen kan være så høy som 50 prosent noen steder.
7 930 spedbarn med
- Resultatene bekrefter potensialet for behandlingen med denne medisinen. Den kan lett og raskt implementeres inn via WHOs eksisterende vaksineprogrammer, og redde titusener av liv hver år.
Det sier Pedro Alonso, som er sjef for sekretariatet til IPTi Consortium i Barcelona. De har organisert samarbeidet om de seks studiene.
Det var i perioden 1999 til 2008 at 7 930 spedbarn i Mosambik, Gabon, Tanzania og Ghana fikk medisinen i tre omganger i løpet av sitt første leveår.
Studiene ble gjort som en del av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt vaksineprogram. Halvparten av disse babyene fikk medisinen suphadoxine-pyrimethamine, mens den andre halvparten av ungene fikk en placebomedisin - altså et ikkevirkende stoff.
Babyene ble ikke testet for malaria, men hadde ikke symptomer på infeksjonen.
En separat studie nord i Tanzania viste at behandlingen er ikke virket spesielt effektivt., på grunn av høy resistens mot medisinen. Her kreves alternative malariamedisiner, heter det i pressemeldingen fra IPTi Consortium.
- Har betenkeligheter
- Jeg vil si at malaria er en av de største utfordringene for den globale barnehelsen.
Det sier styreleder i Leger uten grenser, Håkon Bolkan. Han har blant annet jobbet i Sierra Leone, med strategier for hvordan man skal nærme seg malaria som et folkehelseproblem.
Han synes resultatene i studien virker spennende og lovende, men han mener at studien burde ha satt seg som mål å finne ut om behandlingen kunne redusere dødeligheten, og ikke bare om den reduserer sykehusinnleggelser blant ungene.
- Når man snakker om seks studier med under 8 000 pasienter, synes jeg ikke dette er nok dokumentasjon for å gi ut malariamedisin til en stor gruppe potensielt friske barn.
- Det kan medføre en økende resistensutvikling, og vi har ikke så mange effektive malariamidler å spille på, sier Bolkan.
Han er altså skeptisk til å sette i gang massebehandling av denne typen basert på funnene.
Annonse
- Jeg har definitivt betenkeligheter, også fordi vi ikke vet om dette tiltaket er kostnadseffektivt versus det vi kunne ha gjort på andre områder, for eksempel å øke utbredelsen av hurtigtester for malaria, sier han til forskning.no.
