Folk med høyt blodtrykk kan halvere hyppigheten av infarkt og slag, ved å ta blodtrykksmedisin rett før de legger seg, ifølge studie. Norsk ekspert er skeptisk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Høyt blodtrykk er mer utbredt hos eldre grupper i befolkningen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Høyt blodtrykk, eller såkalt hypertensjon, er en belastning for hjertet, blodårene og nyrene.
Det medfører på sikt økt risiko for blant annet hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Det er også en av de fremste årsakene til kronisk nyresvikt.
Å ta minst én blodtrykksmedisin om kvelden før leggetid, er bedre for å holde blodtrykket under kontroll, sammenlignet med å ta alle medisinene om morgenen, rapporterer spanske forskere.
Det gir også en kraftig reduksjon i risikoen for hjertekarsykdommer, ifølge deres resultater.
650 000
Sverre E. Kjeldsen er professor og seksjonsoverlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus.
(Illustrasjon: iStockphoto)
- Det er standard å ta blodtrykksmedisiner om morgenen. Unntak kan diskuteres, kommenterer han.
Kjeldsen mener det er misvisende å oppfordre folk generelt til å ta blodtrykksmedisinene om kvelden.
Ved Reseptregisteret forteller seniorrådgiver Marit Rønning at ca 650 000 personer - 338 000 kvinner og 317 000 menn - fikk utlevert legemidler til behandling av høyt blodtrykk i Norge i 2010.
- Tallene er basert på resepter ekspedert fra norske apotek med angivelse av sykdomskode knyttet til høyt blodtrykk, sier hun.
Beveger blodet
Blodtrykk er noe vi trenger for å få blodet rundt i kroppen, og det er hjertet som står for kraften. For hvert hjerteslag blir en viss mengde blod pumpet ut.
Akkurat i det hjertet trekker seg sammen og blodet fosser ut av venstre hjertekammer, er trykket i hovedpulsårene på sitt høyeste. Dette kalles det systoliske trykket, eller overtrykket.
Mellom hjerteslagene fylles hjertet med blod til neste slag, og i denne hvilefasen er blodtrykket på sitt laveste. Dette kalles det diastoliske trykket, eller undertrykket.
Belastning
Blodtrykket kan for eksempel stige hvis hjertet bruker mye kraft på å presse blodet ut, eller hvis blodårene er for trange eller stive.
Hvis hjertet og blodårene er utsatt for alt for høyt trykk over lang tid, kan de ble overbelastet og skadet.
For å måle blodtrykket kan leger bruke et apparat hvor de sjekker hvor mange millimeter opp på en søyle blodtrykket klarer å presse kvikksølv. Blodtrykket angis derfor i millimeter kvikksølv, eller med mmHg.
Annonse
Er blodtrykket ditt såkalt optimalt på 120/80, eller 120 over 80, som legen kanskje vil si det, betyr det at overtrykket presser kvikksølvet 120 millimeter opp, mens undertrykket presser det 80 millimeter opp.
- Kan reduseres drastisk
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) takles ikke diagnostisert høyt blodtrykk så bra som det kunne verden over. Ifølge en uttalelse fra 2003, står problemet for nærmere fem prosent av verdens sykdomsbyrde.
Forskere i Spania har nå sammenlignet pasienter som tok minst én blodtrykksmedisin ved sengetid med pasienter som tok alle medisinene om morgenen.
De har sett på hvor godt pasientene klarte å kontrollere blodtrykket, og hvor stor sannsynligheten var for at de opplevde hjertekar-problemer.
- Resultatene tyder på at hjertesykdommer som slag og hjerteinfarkt kan reduseres drastisk hos pasienter med høyt blodtrykk, uten noen ekstra kostnad, melder American Society of Nephrology.
Dataene er hentet fra den spanske MAPEC-studien, som omfatter over 3 300 personer med normalt og høyt blodtrykk. Pasientene ble fulgt i over fem år. Resultatene er presentert i flere ulike studier.
Nondippers
Tidligere undersøkelser har også antydet at blodtrykket reguleres best når pasientene tar medisin om kvelden, men det har så langt vært veldig uklart hvor stor effekt dette har hatt på helsa.
Bakgrunnen for MAPEC-studien var andre resultater som viste at hvordan pasienters blodtrykk utvikler seg i løpet av døgnet, i tillegg til den totale byrden av høyt blodtrykk, har mye å si for risikoen for hjertekar-hendelser.
Hos de fleste av oss er det nemlig slik at blodtrykket øker raskt når vi våkner om morgenen, og går ned igjen om kvelden. Blodtrykket er vanligvis på det laveste mens vi sover, og den normale reduksjonen fra våken til sovende er på 10-20 prosent.
I 1988 ble det identifisert en gruppe blodtrykkspasienter som fikk merkelappen “nondippers”. For dem var den nattlige nedgangen i blodtrykket mindre enn 10/5 mmHg, og risikoen for slag hos disse pasientene var markert høyere.
Annonse
I årene etter har det blitt klart at pasientene med liten blodtrykksnedgang om natta har mye høyere risiko for ulike hjertekar-hendelser.
Det er også kjent at hjertekar-hendelser generelt forekommer oftere i timene rundt oppvåkning.
Fokus på nattlig blodtrykk
I MAPEC-studiene ble personene med høyt blodtrykk tilfeldig instruert enten om å ta alle sine blodtrykksmedisiner om morgenen, eller å ta minst én av medisinene om kvelden.
Resultatene viser at en bestemt endring i det døgnvisse blodtrykksmønsteret resulterte i færre hjertekar-hendelser.
For hver nedgang på 5 mmHg for det nattlige systoliske blodtrykket, ble risikoen for hjertekar-hendelser redusert med 17 prosent, uavhengig av endringer i de andre blodtrykksparameterne.
Ramón Hermida og kollegaer fra University of Vigo i Spania står bak disse resultatene. De mener at nattlig blodtrykk bør være et viktig fokus.
De foreslår derfor at behandling mot hypertensjon rutinemessig rettes mot nattlig blodtrykk, og at den beste måten å gjøre dette på er å få pasientene til å ta blodtrykksmedisiner om kvelden.
- Mer enn 50 prosent
- Resultatene indikerer at hjertekar-hendelser hos pasienter med høyt blodtrykk kan reduseres med mer enn 50 prosent med en kostnadsfri strategi hvor medisinene tas om kvelden heller enn om morgenen, sier Hermida i en pressemelding.
Studiene dokumenterer også at blodtrykk målt mens pasientene sov var et mye mer presist mål på hjertehelse enn blodtrykk målt i våken tilstand.
Pasientenes blodtrykk ble målt ved at de hadde på seg en mobil blodtrykksmåler i 48 timer ved studiens oppstart, tre måneder etter endringer i behandling, og ellers minst én gang årlig.
Annonse
Det ble ikke funnet noen negative konsekvenser for de pasientene som tok blodtrykksmedisiner om kvelden.
- Skaper forvirring
En av bekymringene knyttet til inntak av slike medisiner før leggetid, er at blodtrykket kan bli for lavt om natta.
- Det kan bli veldig lavt – farlig lavt for enkelte, så dette er kontroversielt. Det er grunnen til at retningslinjer lages og følges, sier Sverre E. Kjeldsen.
Det er kjent at nattlig lavt blodrykk kan føre til blodmangel i hjernen og hjertet hos utsatte personer.
- Jeg tror Statens legemiddelverk, Helse- og sosialdirektoratet og andre myndigheter vil bli nokså harme hvis det går ut et generelt budskap til blodtrykkspasienter om å ta medisiner om kvelden, sier Kjeldsen.
- Det skaper forvirring og jeg vil ikke anbefale dette. Tvert imot anbefaler jeg at man holder seg til vanlige retningslinjer, sier han.
Kjeldsen åpner imidlertid for at kveldsmedisiner kan ha noe for seg for enkeltpasienter som har gjennomført 24-timers blodtrykksundersøkelse, og som har kraftig stigning nettopp om morgenen.
- Det vil være en klinisk bedømmelse for den enkelte pasient, sier han.
- Det finnes en hypotese om at kveldsmedisinering har en bedre effekt på å forebygge hjerteinfarkt og hjerneslag som er relatert til det å stå opp om morgenen, men dette er udokumentert, sier Kjeldsen.
- Ikke det klokeste
Ifølge Hermida er denne holdningen utbredt i det medisinske miljøet.
- Det er det samme som skjer over alt. Det er ikke noen klinisk eller vitenskapelig grunn til å foreskrive blodtrykksmedisiner om morgenen, sier han til forskning.no.
Annonse
Grunnen er at ingen tidligere har testet om morgen- kontra kveldsdosering av medisiner mot høyt blodtrykk gjør en forskjell når det gjelder hjertekar-hendelser.
- Man kan tenke som så: Hjertekar-hendelser skjer oftere på slutten av hvileperioden og de første timene etter oppvåkning. Å ta medisiner sammen med frokosten, altså etter denne toppen for forekomst, er sannsynligvis ikke det klokeste å gjøre.
- De fleste medisiner reduserer ikke blodtrykket like mye i over 24 timer, sier Hermida.
Han opplyser at spanske blodtrykksenkende medisiner merkes med at de skal tas en gang om dagen, uten at tidspunktet spesifiseres.
- Medisinering ved leggetid vil definitivt gagne de fleste pasienter, mens det vil være en risiko hos noen få. Det er en risiko det er mulig å unngå ved å stille skikkelige diagnoser med blodtrykksovervåkning gjennom hele døgnet, sier Hermida.
- Utfordrer konvensjonell visdom
Lege Alan H. Gradman er lege og ekspert på hjertekar-sykdommer ved Temple University School of Medicine i Pennsylvania i USA, og ser de spanske resultatene på en annen måte enn Kjeldsen.
- Resultatene til Hermida og kollegaer utfordrer konvensjonell visdom og har dermed potensial til å få i stand viktige endringer i håndteringen av høyt blodtrykk.
- Implikasjonene for klinisk praksis er betydelige. Det er gode argumenter for konklusjonen om at det å ta i alle fall deler av blodtrykksmedisinen ved leggetid bør bli standarden, skriver han.
Ifølge Gradman har tidligere studier vist at kveldsdoser gir like god 24-timers regulering av blodtrykket som morgendoser, og at det ikke endrer mye på blodtrykkskontrollen om dagen.
Kveldsdoser er bedre til å regulere det nattlige blodtrykket, og reduserer mengden pasienter i risikogruppa med liten nedgang i blodtrykket om natta.
- Viktig milestein
Gradman påpeker samtidig at det er nødvendig å forsikre seg om at det er trygt å gi blodtrykksmedisiner om natta, og at flere undersøkelser er nødvendig for å få klargjort dette.
- Uansett er identifikasjonen av nattlig blodtrykk som et gyldig behandlingsfokus en viktig milestein i utviklingen av behandling mot høyt blodtrykk, skriver Gradman.
- Bare antydningen om at hyppigheten av hjertekar-hendelser hos pasienter med hypertensjon kan reduseres med mer enn 50 prosent ved å gi eksisterende medisiner om kvelden heller enn morgenen, er intet mindre enn revolusjonerende, skriver Gradman.
Kronisk nyresvikt
I den aller siste av publikasjonene basert på MAPEC-dataene undersøkte Hermida og kollegaene 661 pasienter med kronisk nyresvikt og høyt blodtrykk.
Halvparten av dem tok foreskrevne blodtrykkssenkende når de sto opp, mens den andre halvparten tok minst ett av medikamentene ved leggetid.
Disse pasientene ble også fulgt i over fem år, og resultatene viser at de som tok minst ett medikament om kvelden hadde bedre kontroll over blodtrykket sitt.
I tillegg hadde de bare en tredjedel så stor sannsynlighet for å oppleve en hjertekar-hendelse.
Nå planlegger de spanske forskerne en ny undersøkelse som kan bekrefte funnene fra MAPEC-studiene. Her håper de å få et datagrunnlag på over 9 000 pasienter.
Vanlig blant eldre
Andelen mennesker med høyt blodtrykk stiger generelt ganske mye med alderen.
Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet opplyser at norske helseundersøkelser har definert høyt eller moderat høyt trykk som systolisk blodtrykk over 140 mmHg, eller diastolisk blodtrykk over 90 mmHg.
Blant norske menn i 30-årsalderen er det omtrent 17 prosent som har høyt eller moderat høyt blodtrykk etter denne definisjonen. Ved 40-45 årsalderen er andelen rundt 24 prosent.
Blant karene på rundt 60 år er det rundt 45 prosent som har høyt eller moderat høyt blodtrykk, og blant 75-åringene er det nærmere 60 prosent.
- Hos kvinner er andelen lavere enn dette i alder under 60 år, men ganske lik som hos menn ved 60 og 75 år, forklarer Graff-Iversen.
Ikke opplagt med medisiner
Hun understreker at andelen som ved nærmere undersøkelse hos lege viser seg å ha høyt blodtrykk, stort sett vil være lavere enn andelen man finner ved screening i store helseundersøkelser.
- Et anslag kan vøre at rundt 30 prosent av 60-åringer og 40 prosent av 75-åringer har moderat høyt eller høyt blodtrykk ved nærmere undersøkelse, sier Graff-Iversen.
Ved moderat høyt blodtrykk er det likevel ikke opplagt at pasienten skal bruke medisiner – dette er avhengig av den totale vurderingen av risiko for slag eller hjerteinfarkt.
- Holder vi oss til høyt blodtrykk, som i prinsippet skal behandles uansett andre risikofaktorer, er andelen mye laver, kanskje 5 prosent av 60-åringer og 15 prosent av 75-åringer, sier hun.
Tallene er hentet fra en norsk helseundersøkelse fra fem ulike fylker i 2000-2003.
