Ifølge en ny amerikansk studie finnes det ingen trygg måte å sole seg på. Ultrafiolett stråling fra sollys og solarium, selv i svært små doser, fører til DNA-skader, aldring og hudkreft. Men sola kan også forebygge andre krefttyper og lidelser.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Professor Fishers studie konkluderer med at å sole seg er farlig uansett hvor lite du gjør det. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Ultrafiolett stråling
Ultrafiolett (UV) stråling er elektromagnetisk stråling med høyere energi og kortere bølgelengde enn synlig lys. Det finnes tre ulike typer UV-stråling:
UVA-stråling UVA-stråling ligger nærmest det synlige lyset og har minst energi av de tre typene UV-stråling. Det er UVA som gir selve brunfargen når vi soler oss. Brunfargen skyldes at pigmentet melanin mørkner ved UVA-bestråling. Størstedelen av UV-strålingen fra solen som når jorden, er UVA. I Norge utgjør UVA cirka 98 prosent av UV-nivået om sommeren.
UVB-stråling UVB-stråling har høyere energi enn UVA. Det er UVB som gjør at vi blir solbrente når vi er uforsiktige med solingen. UVB bidrar til at det ytterste hudlaget blir tykkere. Dette gir en viss beskyttelse mot videre UV-stråling. Bare en liten del av UV-strålingen som når jorda er UVB. Ozonlaget hindrer 70-90 prosent av UVB-strålingen fra sola i å nå jordoverflaten. I Norge utgjør UVB cirka 2 prosent av UV-nivået om sommeren.
UVC-stråling UVC-stråling er den mest energirike typen av UV. Denne strålingen absorberes av ozonlaget og andre gasser i jordens atmosfære og finnes ikke ved jordoverflaten. Kunstig fremstilt UVC benyttes blant annet til sterilisering av instrumenter i industrien.
Forskerne konkluderer med at det trengs mer forskning på dette området, men skriver også at solarium bør være forbudt for barn under 18 år, og at reklame som beskriver solarium som trygt bør være forbudt.
- Vi må være mer forsiktige i sola
- Ultrafiolett stråling er en av de mest alvorlige årsakene til kreft og kreftrelatert død hos mennesker. Men dette kan unngås, sier Professor David E. Fisher, en av forfatterne bak studien UV and pigmentation: molecular mechanisms and social controversies, til forskning.no.
Han mener at vi må være mer forsiktig med hvordan vi oppholder oss i sola, og sier at det å sole seg er farlig uansett hvordan man ser på det.
Fishers studie viser at folk som har brukt solarium før de er fylt 35 har 75 prosent høyere sjanse for å utvikle hudkreft. Analyser viste også at de som har brukt solarium noensinne har mye høyere sjanse for å få hudkreft i forhold til de som aldri har brukt det.
Men professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet Johan Moan er ikke enig i at vi bør oppfordre folk til å holde seg unna sola.
- Både å sole seg ute og beskjeden bruk av solarium gir gode tilskudd av D-vitamin. Det viktige er å passe på at man ikke blir brent, sier Moan til forskning.no.
250 nordmenn dør hvert år av hudkreft
Ifølge Verdens Helseorganisasjon hjelper et tilstrekkelig inntak av D-vitamin mot bensykdommer som rakitt og benskjørhet, og kan også gi et mer effektivt forsvar mot blant annet tykktarmkreft, prostatakreft og brystkreft.
Hvert år dør rundt 250 mennesker i Norge på grunn av hudkreft som stort sett skyldes overdreven soling eller bråsoling.
Forskere har hatt mistanke om at UV-stråling er kreftfremkallende helt siden 1800-tallet, men de siste årene har det også blitt kjent at den UV-strålingen som gjør at man blir brun også ødelegger hudens DNA.
- Brunfargen er et forstadie til kreft
- Det er en rekke problemer ved det å bruke soling for å produsere D-vitamin. Først og fremst er UV-stråling kreftfremkallende – det muterer DNA i huden. Og forskning tyder på at denne mutasjonen av DNA i hudcellene er den samme mekanismen som forårsaker brunfarge og de første stegene i en hudkreftprosess, sier Fisher.
- Vi er i en situasjon hvor folk tror man kan bruke noe kreftfremkallende for å få i seg et vitamin. Og vi tror ikke dette er et godt valg for folk, fordi det finnes mange tryggere måter å få i seg dette vitaminet på - måter som ikke fører til kreft.
Fisher sier også at vi per i dag ikke har noen effektiv metode for å måle om en person får i seg nok D-vitamin fra UV-stråling.
Han anbefaler i stedet å gå til legen og få en blodprøve. Har man for lite D-vitamin i kroppen kan man heller ta tran eller D-vitamintilskudd. Fisher sier dette har blitt vanligere i USA etterhvert som folk har forstått at de må være mer forsiktige i sola.
Annonse
- Fra et medisinsk synspunkt så er dette en veldig enkel problemstilling. Dette er en situasjon hvor vi har et klart svar - vi har sikre måter å måle folks D-vitaminnivå på, og det er derfor ingen grunn til å prøve å gjette seg frem til hvor mye UV-stråling man trenger for å være sunn. Dette er verken lurt eller sunt, sier Fisher.
- Forsiktig soling er sunt
Men Moan er ikke enig. Han mener at forsiktig soling er en mye bedre, mer naturlig og billigere måte å få i seg D-vitamin på.
Og for oss som bor langt unna ekvator kan beskjeden bruk av solarium hjelpe oss å opprettholde et sunt nivå av D-vitamin gjennom vinteren.
"Professor Moan ved Radiumhospitalet mener at forsiktig bruk av solarium om vinteren kan være sunt for oss som bor der det ikke er så mye sol. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- Vi har ingen D-vitaminproduksjon fra sola her oppe på våre kanter fra og med i midten av september og frem til uti mars. Det vil si at det ikke kan være så forferdelig skadelig om vi tar litt solarium, når vi ikke har noe naturlig UV-stråling utenfor døra. Folk sør i Europa lever jo de også, og de er til og med ganske lyse i huden, sier Moan.
- Sola er den aller beste kilden til D-vitamin. Solarier, og i hvert fall de som inneholder litt UV-B, er også kjempegode kilder til D-vitamin, sier Moan.
- Ingen forskjell på sol og solarium
Moan mener også at de anbefalte dosene D-vitamin her i landet er altfor lave.
- Det som anbefales her i Norge i dag er 400 internasjonale enheter (iu) D-vitamin, noe som tilvarer en liten spiseskje tran om dagen. Men går du ut i sola i 20 minutter midt på dagen om sommeren, og de fleste av oss blir ikke solbrente etter tjue minutter, gir det deg rundt 20 000 enheter, sier Moan.
Han mener også at det ikke er noen forskjell på solarium og sol, så lenge de benyttes med måte.
- Det å snakke om kunstig lys er en måte å villede folk på. Lys er lys og kvanter er kvanter, enten det kommer herfra eller derfra, sier han.
Annonse
- Hudkreft enkelt å unngå
Ifølge Verdens Helseorganisasjon dør opp til 71 000 mennesker hvert år på grunn av for mye UV-stråling. Hos europeere med lys hud, samt i Japan og Singapore, er det hudkreft som dreper flest. I Afrika fører UV-stråling også ofte til grå stær.
- Hudkreft er en av de få krefttypene vi vet med sikkerhet hvor kommer fra. Vi vet selvfølgelig ikke alt om hudkreft, men vi har overveldende tegn på at UV-stråling er svært kreftfremkallende, sier Fisher.
"Det både Fisher og Moan er enige om er at vi må være forsiktige med hvor lenge vi oppholder oss i solen og passe på at vi ikke blir brent. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- Dette er en krefttype vi kan unngå ganske enkelt. Og jeg er av den oppfatning at å informere folk, spesielt unge mennesker, om farene ved UV-stråling, kan redde liv.
Han mener at myndigheter bør spille en sterkere rolle i å få på plass retningslinjer som begrenser folks bruk av solarium, spesielt for unge.
- Mindre sol også svært skadelig
Men Moan mener også at det å gjøre folk redde for sola kan ha store konsekvenser for folkehelsa.
Et forbud mot bruk av solarium for de under 18, som Frankrike og Skottland har innført, er å gå altfor langt, mener Moan. Her i Norge, sier han, hadde vi hatt godt av å få litt mere sol på kroppen.
- Femtenåringer her i Norge sitter fire timer eller mer foran TV og PC på kvelden, og å få dem ut i sola noen minutter, det tror jeg hadde vært svært positivt for folkehelsa, sier han.
Han forteller også om en studie gjort ved Radiumhospitalet, og publisert tidligere i år, som viser at de som får prostatakreft, brystkreft og andre typer kreft på sommeren, når D-vitaminnivået i kroppen er høyest, har en overlevelsesrate som ligger 20 prosent høyere enn de som blir diagnosert med kreft om vinteren.
Moan sier at de samme resultatene nok kan oppnås ved at folk drikker mye tran eller spiser D-vitaminer i pilleform, men han sier at vi ikke må glemme hvor viktig sola er.
Annonse
- Hadde vi latt folk sole seg litt mer så ville mange tusen kreftpasienter, av andre kreftformer enn hudkreft, overlevd, avslutter Moan.
