Pasientene kan leve lenger, og mange sykehusinnleggelser kan unngås. CHARM-studien er den største av sitt slag i verden, og omfatter 7 600 pasienter med hjertesvikt. Studien har gått fra mars 1999 og er nylig avsluttet.

Et tredje medikament

Konklusjonen er at hjertesviktpasienter kan få et tredje medikament for å bedre leveutsiktene og livskvaliteten. I dag har to prosent av den norske befolkningen hjertesvikt (rundt 100 000 mennesker), og de får vanligvis to medikamenter kalt betablokkere og ace-hemmere.

Halvparten av alle hjertesviktpasienter dør innen fire år. Av alle dødsfall i Norge dør en av tre på grunn av hjertesvikt. På grunn av en aldrende populasjon, og at flere overlever andre hjertesykdommer, er antallet hjertesvikttilfeller sterkt økende. På verdensbasis dør 15 millioner mennesker av hjertesvikt i året.

Med tilleggsmedikamentet candesartan (Atacand) kan pasientgruppen få en 12 prosents reduksjon i hjertedød, og en 27 prosents reduksjon i antall sykehusinnleggelser, viser CHARM-studien.

Vil bedre leveutsiktene

Studien teller bare første sykehusinnleggelse, så i virkeligheten kan tallene være enda større. De fleste hjertesviktpasienter legges ofte inn på sykehus. Man regner med at de i hvert fall blir lagt inn en gang hvert andre år, og én slik innleggelse koster 20 000 kroner.

- På tross av dagens behandling er hjertesvikt fortsatt en alvorlig sykdom, og vi ville bedre leveutsiktene ytterligere for disse pasientene. Derfor ble det satt i gang et forskningsprogram for å finne frem til medisinkombinasjoner som kan gjøre livet lengre og lettere for hjertesviktpasienter, sier seksjonsoverlege Torstein Gundersen ved Sørlandet sykehus i Arendal.

Gundersen har koordinert den norske delen av studien, som har omfattet 220 pasienter. Han beskriver resultatene som hyggelige.

Dårlige leveutsikter

- Hjertesvikt er en sykdom med relativt dårlige leveutsikter. Sykdommen forverrer seg gradvis, og er forbundet med høy dødelighet og mange innleggelser, sier han.

Pasientene har vært delt inn i tre forskjellige grupper i studien. Den første gruppen omfatter pasienter som har avsluttet sin behandling med ace-hemmere på grunn av bivirkninger som hoste og nyreproblemer.

- Når disse pasientene fikk Atacand i tillegg viste det seg å være et godt alternativ. Det forbedret både livskvaliteten og leveutsikten, sier Gundersen.

I denne pasientgruppen ble dødsfall og innleggelser redusert med 23 prosent.

- Behandler du 100 pasienter i tre år forebygger du to til tre dødsfall og fire til fem sykehusinnleggelser, sier Gundersen.

Betydelig reduksjon

I den andre gruppen er pasienter som fikk Atacand i tillegg til den vanlige behandlingen. Her var reduksjonen av dødsfall og sykehusinnleggelser 15 prosent.

- Ved å behandle 100 pasienter i tre år, kan du forhindre to dødsfall og to sykehusinnleggelser, sier Gundersen.

Pasientene i den tredje og siste gruppen har hjertesvikt som ikke skyldes nedsatt pumpefunksjon, men tykke, stive hjertekammer. Hjertet yter motstand når det blir fylt med blod, og disse pasientene har ofte høyt blodtrykk. Mange eldre kvinner har denne sykdommen.

Denne gruppen hjertesviktpasienter, som utgjør hele 40 prosent av alle hjertesviktpasienter, har i dag ingen klare retningslinjer for behandling.

- Dette er en gruppe med relativt gode leveutsikter, så her viser studien ingen forskjell på dødelighet, men derimot en betydelig reduksjon i antall sykehusinnleggelser på 15 prosent, sier Gundersen.

- Bedre enn vi trodde

- Det er ikke alle pasienter som skal ha dette medikamentet, men hos en god del bør dette vurderes for å bedre leveutsiktene.

- Konklusjonen er at dette er noe vi må følge opp. For gruppen som hadde slutta med ace-hemmere fikk vi bekreftet det vi trodde, men for pasientene som fikk Atacand som tilleggsbehandling var resultatene bedre enn vi trodde, sier Gundersen.

Referanse:

Studiens resultater er publisert over flere artikler i det britiske legetidsskriftet The Lancet. Du finner alle artiklene her