Multippel sklerose er en kronisk nevrologisk sykdom som blant annet kan føre til lammelser, nedsatt syn og problemer med koordinering. I dag er lidelsen uhelbredelig, men det finnes medisiner som kan sakke utviklinga.

Og nå antyder ny forskning at også psykologisk behandling kan påvirke sykdommen.

David Mohr fra Northwestern University og kollegaene hans konkluderer med at et ukentlig stressmestringskurs reduserte utviklinga av de karakteristiske skadene som MS-pasienter får i hjernen.

- Det nye funnet er et viktig steg  og det sterkeste beviset vi har hittil for at stress er involvert i MS, sier Mohr ei pressemelding.

Negativt stress

Stress i denne sammenhengen dreier seg ikke bare om å ha det travelt. For at en hendelse skal være negativt stressende, må du oppleve at situasjonen truer noe viktig i livet, og at du ikke har kontroll over det som skjer.

Den amerikanske forskeren har tidligere funnet tegn på at slikt negativt stress kan henge sammen med MS-pasientenes utvikling av skader i hjernen. Derfor ville han teste virkningen av stressterapi.

Forskerne delte 121 forsøkspersoner med MS i to grupper. Den ene gruppa var med på 16 økter med mental stresstrening, fordelt over 24 uker. Resten av deltagerne fungerte som kontrollgruppe.

Antistresskurs

- Vi lærte pasientene strategier for å vurdere hvor stor trussel noe virkelig var. Når folk overvurderer trusselen av en hendelse eller undervurderer sin egen evne til å takle den, lærer vi dem hvordan de skal evaluere og utfordre sin egen tenkning, sier Mohr.

- Det fører ofte til en økt evne til å takle stressende hendelser.

Pasientene fikk også trening i meditasjon og andre teknikker for å slappe av og mestre stressende situasjoner som ikke kunne unngås.

Etter behandlingsperioden ble både kursgruppa og kontrollgruppa fulgt i nye 24 uker.

Og nå konkluderer altså forskerne med at terapien vises i hjernen. Pasientene som hadde fått behandlinga hadde færre av to typer skader som er karakteristiske for MS: Såkalte gadoliniumforsterkede T1-lesjoner og T2-lesjoner.

Færre skader

Omfanget av slike skader i hjernen brukes ofte som mål for hvor effektiv MS-medisiner er.

Resultatene av undersøkelsen viste at 55 prosent av deltagerne i terapigruppa fikk nye gadoliniumforsterkede T1-lesjoner i løpet av behandlingsperioden. I det samme tidsrommet fikk 77 prosent av kontrollgruppa samme skader.

Tilsvarende fikk 43 prosent av de stressbehandlede pasientene T2-lesjoner, mens tallet var 70 prosent for de uten terapi. Virkningen så ut til å være uavhengig av om deltagerne tok MS-medisiner mens forsøket pågikk.

Men virkningen holdt seg ikke etter at serien av stresskurs var over. Dermed er det foreløpig usikkert hvordan de nye resultatene kan brukes.

For tidlig for anbefalinger

Forskerne ser ikke for seg at det blir praktisk mulig for den gjengse MS-pasient å komme inn til ukentlig terapi over lang tid. Men kanskje telemedisin – via datamaskin eller smarttelefoner – kan være en mulighet? spekulerer Mohr.

Han påpeker likevel at det er for tidlig å gå ut med anbefalinger om stressterapi for MS-pasienter.

- Jeg ønsker ikke å se at pasienter bestemmer seg for å ikke ta medisinen sin og bruke dette i stedet, sier han.

Referanse:

Forskningen, gjort av David Mohr, Bruce Cohen og Juned Siddique, publiseres i Neurology, 11. juli 2012.