Visse melkesyrebakterier stimulerer kroppens immunforsvar mot virus. Danske forskere har funnet ut hvorfor. Oppdagelsen kan føre til ny behandling av influensa.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)
Melkesyrebakterier inn med morsmelken
Lactobacillus acidophilus er en av de første bakteriene vi får inn i tarmen som spedbarn. Når barnet blir født, er tarmen fullstendig steril. Men bakteriene trenger inn i tarmen via morsmelken.
I begynnelsen består tarmfloraen bare av Lactobacillus acidophilus og bifidobakterier. Først når barnet blir to år, begynner tarmfloraen å ligne den man finner hos en voksen.
Fødselen ser ut til ha betydning for tarmfloraen. Barn som blir født vaginalt, har en annen tarmflora enn dem som blir brakt til verden ved keisersnitt.
Melkesyrebakterier av arten Lactobacillus acidophilus, som finnes i visse surmelksprodukter som Biola og Cultura, styrker immunforsvaret slik at kroppen blir bedre i stand til å bekjempe en virusinfeksjon.
Særlig barn og eldre som daglig får i seg melkesyrebakterier, blir beskyttet mot luftveisinfeksjoner som er framprovosert av smittsomme virus som influensa og forkjølelse.
Effekten er dokumentert i en lang rekke nye studier, men mekanismen som ligger bak har hittil vært ukjent.
Nå er spørsmålet besvart av en ny studie gjennomført av post.doc. Gudrun Weiss fra Institutt for Grunvidenskab og Miljø på Det Biovidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet.
– Vi har funnet ut hvordan bakteriene helt konkret styrker immunforsvarets celler. På sikt kan oppdagelsen føre til en ny og effektiv behandling av for eksempel influensa, slik at sykdomsrammede blir fortere friske, forteller hun.
Finner den biologiske mekanismen
Weiss og kollegene hennes fant fram til den biologiske mekanismen ved hjelp av reagensrørforsøk hvor de blandet melkesyrebakteriene med celler fra immunforsvaret.
De immuncellene forskerne så på, er de såkalte dendrittiske cellene, som regnes for å være kroppens dørvakter. De overvåker alle overflater inne i kroppen og går til aksjon i det øyeblikket noe farlig trenger inn gjennom huden og slimhinnene.
Immuncellene oppdager et virus som trenger seg inn gjennom særlige reseptorer på celleoverflaten. Deretter sender de beskjed videre til soldatene i immunforsvaret om hvilken type angrep de skal gjennomføre for å komme fienden til livs.
Melkesyrebakterier binder seg til de dendrittiske cellene, noe som øker gjennomslagskraften av de hundrevis av genene i cellen som har å gjøre med bekjempelse av virus.
De dendrittiske cellene vil nemlig raskere begynne å produsere alle de proteinene som bekjemper viruset.
– Melkesyrebakteriene hemmer virusets evne til å reprodusere seg selv. Sykdomsforløpet blir altså betydelig kortere, sier Weiss.
Bakteriearten er viktig
Selv om melkesyrebakterien Lactobacillus acidophilus styrker immunforsvaret, kan den ikke oppfattes som medisin.
– Bakteriene er det man kaller probiotiske, noe som vil si at de har en helsefremmende virkning på tarmen. De er med på å holde tarmen sunn og er ikke farlige. Får man inn disse via matvarer, fungerer de som en naturlig behandling, sier hun.
Ønsker man å bruke melkesyrebakterier som en hjelp til å holde sykdommer fra livet, bør man være oppmerksom på det som står på surmelkskartongene. Produktene inneholder nemlig mange typer melkesyrebakterier, med vidt forskjellig virkning.
– Man har en tendens til å putte alle probiotiske bakterier i samme bås og si at de har de samme egenskapene. Men det er feil, for melkesyrebakteriene påvirker kroppen forskjellig, sier hun.
Annonse
De såkalte bifidobakteriene er for eksempel også probiotiske, men viser seg i Gudrun Weiss’ forsøk å ha den motsatte virkningen i forhold til Lactobacillus acidophilus: De hemmer kroppens immunforsvar.
Den effekten vil det store flertallet av forbrukere ikke ha noen glede av, men kanskje vil de kunne hjelpe pasienter med visse kroniske tarmsykdommer som skyldes et for aktivt immunforsvar.
Forbrukerne må veiledes
Forbrukerne kan raskt gå seg vill i jungelen av melkesyrebakterier, men her kan meieriene gjøre mye for å hjelpe dem på vei.
– Meieriene kan for eksempel sette en merkelapp på varene som beskriver hvilke melkesyrebakterier produktene inneholder, og hvilke egenskaper de har, sier hun.
Weiss understreker imidlertid at man må få i seg mange bakterier for å få en helsefremmende effekt, minst 1-10 milliarder, og det er mye mer enn det som finnes i et glass surmelk.
Men i fremtiden vil man kanskjekunne tilby forbrukerne kosttilskudd som rommer store mengder av de gunstige melkesyrebakteriene.
I første omgang vil forskerne konsentrere seg om å få oversikt hvordan de forskjellige probiotiske bakteriene virker, og her mangler de fortsatt et par detaljer.
Forskerne ser imidlertid lyst på framtiden.
– Resultatene fra reagensrørforsøkene ser lovende ut og bekrefter de effekter man gang på gang har sett på mennesker, avslutter hun.
