Vitamin D kan bli virusvåpen

D-vitamin kan gjøre oss mer motstandsdyktige mot forkjølelser og influensa, antyder ny forskning. Likevel er det for tidlig å knaske tilskudd i håp om en snørrfri tilværelse.
24.2 2009 05:00


(Foto: Colourbox.no)

I årtier har vi klamret oss til vitamin C med henblikk på å unngå forkjølelser – uten at det finnes veldig mye vitenskapelig bevis for klare positive effekter.

Samtidig kommer stadig flere forskningsresultater som støtter hypotesen om at vitamin D ikke bare spiller en viktig rolle for å holde beina vår sterke, men at det også spiller en nøkkelrolle i immunsystemet.

Det er amerikanske forskere som antyder at immunforsvaret kan bli sterkere hos personer som får i seg tilstrekkelige mengder D-vitamin.

Den nye undersøkelsen viser at personer som hadde de laveste nivåene av vitaminet i blodet, oftere ble rammet av luftveisinfeksjoner. Studien er nettopp publisert i JAMAs Archives of Internal Medicine.

Risikoen var enda høyere for personer med kroniske luftveislidelser, som astma og emfysem, en sykdom som ødelegger fungerende lungevev.

Tar ikke av ennå

Men; de lovende resultatene får ikke forskerne til å ta av. De understreker at resultatene må bekreftes i randomiserte kliniske forsøk, før vitamin D-tilskudd eventuelt kan anbefales som en forebyggende faktor mot forkjølelse og influensa.


 

- Vi planlegger kliniske forsøk for å undersøke hvor effektivt dette vitaminet kan være for å styrke immunforsvaret mot luftveisinfeksjoner. Fokuset vil særlig være på personer med astma og kronisk obstruktiv lungesykdom, KOLS – samt barn og eldre - grupper som har en høyere risiko for mer alvorligere sykdomsforløp.

Det sier forsker og førsteforfatter på studien, Adit A. Ginde ved University of Colorado Denver School of Medicine.

- Funnene støtter antakelsen om at D-vitamin spiller en viktig rolle i forebyggingen av luftveisinfeksjoner, som forkjølelse og influensa. Særlig kan personer med lungesykdom som astma og emfysem være spesielt utsatt for luftveisinfeksjoner som følge av mangel på vitamin D, mener Ginde.

Største og mest representative

Den nye studien er den største og mest representative studien i USA som har sett på assosiasjonen mellom vitamin D og luftveisinfeksjoner, ifølge et presseskriv fra Massachusetts General Hospital.

Dette er den tredje institusjonen som medvirker i forskningsarbeidet er Children’s Hospital Boston.

- Selv om det er for tidlig å si noe om anbefalinger, er det slik at mange amerikanere trenger mer D-vitamin for beina og den generelle helsens skyld, forsetter Ginde.

19.000 voksne og unge deltok i studien. Deltakerne med de laveste verdiene i blodet, mindre enn 10 nanogram (1 nanogram = 0,001 mikrogram), hadde 40 prosent større sannsynlighet for nettopp å ha vært gjennom en luftveisinfeksjon enn de som hadde 30 nanogram eller mer.

Kalkbalansen i kroppen

Vi vet at D-vitamin er svært viktig av andre grunner enn å forebygge forkjølelse. Vitaminet gir oss et sterkt skjelett og regulerer kalkbalansen i kroppen, så et variert kosthold med nok av dette vitaminet vil uansett være gunstig.


 

Uttalt mangel på D-vitamin kan forårsake rakitt, såkalt ”engelsk syke”, særlig hos barn. Denne alvorlige tilstanden gir et mykt og misformet skjelett. I en del tilfeller kan myke knokler (osteomalaci) inntreffe hos voksne.

Også beinskjørhet (osteoporose), som gir lavere beinmasse og betydelig økt risiko for blant annet brudd, kan forårsakes av vitamin D-mangel.

- Jeg ville ikke brukt denne ene amerikanske studien som et argument for å innta store doser vitamin D som tilskudd. Men det er mange grunner for ikke å ha for lave nivåer, sier leder i Nasjonalt råd for ernæring og professor ved Universitetet i Oslo, Haakon E. Meyer til forskning.no.

- Dette er et problem i innvandrerbefolkningen, blant eldre på institusjon og hos en del jenter i tenårene. De spiser rett og slett for lite mat som inneholder vitaminet, sier han.

Meyer påpeker at det utføres mye spennende forskning på positive effekter av vitamin D. Forståelsen av funksjonen til vitaminet har utviklet seg mye, og den forskningen som foreligger tilsier en funksjon langt utover at knoklene styrkes.

Blir anbefalingene endret?

Det finnes studier som tilsier at D-vitamin kan redusere risikoen for å utvikle både nervesykdommen multippel sklerose, diabetes, kreftsykdom, og hjerte-karlidelser.


 

- Har funnene en praktisk viktig funksjon som er verdt å snakke om? Det er det store spørsmålet. Det mest studerte av D-vitaminets mulige nye effekter, er kreft, særlig tykktarmskreftm sier Meyer.

- Men selv her er det er en del uklarheter: Er det mangel på vitaminet som øker kreftrisikoen, eller er mangelen bare en indikator på andre livsstilsforhold som forårsaker kreften? spør han.

Med stadig flere forskningsresultater som antyder gunstige effekter av D-vitamin, kan det tenkes at kostholdsanbefalingene om inntak kan bli endret i Norge. Disse anbefalingene skal gjennomgås senere i år.

Nasjonalt råd for ernæring har allerede anbefalt tilsetning av vitamin D i melk og matoljer, og økt tilsetning i margarin og smør, for å sikre at flest mulig får i seg nok av vitaminet.

I fjor oppfordret derfor Helsedirektoratet matvareindustrien til å tilsette vitamin D i slike produkter. Bakgrunnen er nettopp at deler av Norges befolkning har et lavere inntak av vitaminet enn det anbefalte.

- All melk bør berikes med vitamin D, sier Meyer til forskning.no


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Den generelle statusen for dette vitaminet i befolkningen blir imidlertid karakterisert som god.

Spis fet fisk!

Vi får i oss vitamin D dels når vi er ute i sollys, gjennom maten vi spiser, eller eventuelt som tilskudd i form av tran eller tabletter. Gode kilder er laks, ørret, sild og makrell, altså fet fisk.

- For visse grupper i befolkningen, som ikke-vestlige innvandrere og eldre som er lite ute, anbefales tilskudd, enten som tran eller i tablettform. Men jeg har heller ikke noe imot at andre tar tran, sier Meyer.

- Men det må også vises varsomhet i solingen. Faktisk er det slik at de første minuttene er de viktigste for vitamin D-produksjonen. Om sommeren danner blek norsk hud tilstrekkelig mengder vitamin D på om lag 10 minutter, så slik sett har det ingen hensikt å være lenge med bar hud i solen, sier professoren.

Les mer på temasider om Vitamin D hos Helsedirektoratet.


 

I perioden mai til september vil sollyset kunne dekke vitamin D behovet for de som ferdes regelmessig ute. Det er vinteren som er utfordringen for oss, opplyser Meyer videre.

- Fra oktober til april er det ingen futt i solen med hensyn til D-vitamin, UVB-strålene blir reflektert vekk i denne perioden. Særlig om vinteren er det viktig med ekstra tilførsel av D-vitaminer, hvis man ikke er så flink til å spise fet fisk, sier Meyer.

Referanse:

Association Between Serum 25-Hydroxyvitamin D Level and Upper Respiratory Tract Infection in the Third National Health and Nutrition Examination Survey
Adit A. Ginde; Jonathan M. Mansbach; Carlos A. Camargo Jr
Arch Intern Med. 2009;169(4):384-390.

Les mer: 

Matportalen.no: Får jeg for mye vitamin D? 

Matportalen: Bør jeg ta kosttilskudd? 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Vitamin D

I sommerhalvåret er solen den viktigste D-vitaminkilden, forutsatt at man tilbringer tid utendørs og ikke har heldekkende klær.

Hvordan får vi i oss nok D-vitamin:

• være utendørs regelmessige vår til høst
• spise fisk 2-3 ganger i uken, både fet og mager
• drikke og spise D-vitaminberiket melk og margarin

D-vitamin lagres i kroppen og det som dannes av solen kan dekke en del av behovet i vinterhalvåret.

Kilde: matportalen.no

Hvor mye?

Anbefalt inntak:

• Spebarn 1-6 måneder: 10 mikrogram/dag
• Barn 6-23 måneder: 10 mikrogram/dag
• Barn over 2 år og voksne: 7,5 mikrogram/dag
• Gravide og ammende: 10 mikrogram
• Personer over 60 år: 10 mikrogram/dag

Øvre tolerabelt nivå for langvarig inntak av vitamin D er av EUs Scientific Committee on Food satt til 25 mikrogram/dag for barn og 50 mikrogram/dag for voksne.

Noen kan trenge tilskudd:

• Barn under 2 år anbefales tilskudd: tran eller D-vitamindråper.
• Eldre og ikke-vestlige innvandrere med liten eller ingen aktivitet utendørs.
• Gravide som ikke spiser D-vitaminberikede matvarer, eller som bærer heldekkende klær anbefales tilskudd i samråd med fastlege/ jordmor.

Kvinner med slør eller burka, som ikke eksponeres for solen, kan få for lite D-vitamin. Særlig dersom man ikke spiser D-vitaminrik mat. Da kan det være bra å kontakte fastlege.

Multivitamintabletter og en rekke fiskeoljekapsler inneholder også D-vitamin. Forskning har vist at fiskeoljekapsler og slike vitamintabletter som inneholder 10 mikrogram vitamin D3 tatt i 4 uker, fører til like stor økning i vitamin D-status.

Kilde: matportalen.no