Funnet presenteres i ny studie utført ved Sahlgrenska akademin i Sverige.

- Dette er den første studien som viser at det er en sammenheng mellom inntak av grønnsaker i svangerskapet, og risikoen for at barnet senere utvikler diabetes 1, sier Hilde Brekke.

Hun er forfatter på studien, og klinisk ernæringsfysiolog. Diabetesrisikoen var halvannen til to ganger høyere for barn av mødre som spiste grønnsaker sjeldnere enn hver dag.

Brekke understreker samtidig at det trengs flere og andre typer studier før man kan trekke endelige konklusjoner. Studien er publisert i Pediatric Diabetes.

Norske gravide - for lite grønt

- Her i landet spiser bare 20 prosent av gravide kvinner fem om dagen av frukt og grønt.

Og; 

- Særlig er norske kvinner for dårlige til å spise nettopp grønnsaker, opplyser klinisk ernæringsfysiolog Margaretha Haugen ved Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

- Gravide i Norge bør definitivt spise mer frukt og grønt, og da særlig grønnsaker, hvor vi er dårligst i Skandinavia. Tidligere undersøkelser har vist at Norge ligger lavest når man sammenlignet Sverige, Norge og Danmark, sier Haugen videre.

I den nye studien fra Gøteborgs universitet, benyttet Brekke og kollega Johnny Ludvigsson seg av blodanalyser fra rundt 6 000 femåringer for å komme fram til resultatene.

Brekke sier at hun egentlig ikke ble så overrasket over å se en forbindelse mellom grønnsakspising hos mor, og diabetesrisiko hos barn.

- Grønnsaksinntak kan ofte ses som en markør for en sunn livsstil. Mer overraskende var det at forbindelsen var så sterk, selv om vi hadde tatt hensyn til faktorer som mors utdannelse og andre kjente risikofaktorer for type 1 diabetes, uttaler Hilde Brekke i en e-post til forskning.no.

Kjenner bare frekvensen

- Hvor stort var inntaket til de gravide som spiste grønnsaker hver dag?

- Det eneste vi vet noe om er frekvensen av grønnsaksinntak, og vi vet at barna med den laveste risikoen hadde mødre som spiste grønnsaker hver dag. De med høyere risiko spiste grønnsaker sjeldnere, sier Brekke til forskning.no.

Ut  fra det man vet om grønnsaksspising i Sverige, antar Brekke videre at det i hovedsak er snakk om grønnsaker som eksempelvis kål, tomat, salat, løk og agurk.

I tillegg ville det ikke være urimelig å anta at blant annet brokkoli står på menyen til ganske mange. Dette er en grønnsak som har kommet ut av en rekke studier med antydninger om helsebringende effekter.

Studien har ikke undersøkt inntak av frukt og bær, noe som er en begrensning.

- Man kan tenke seg av det samvarierer med grønnsaksinntaket, sier Brekke.

Det kan altså ikke utelukkes at høyt inntak av frukt/bær kan bidra til å redusere risiko, og at den kan bli høyere ved et lavt inntak. Men Brekke sier også dette:

- En liknende studie har sett på inntaket av frukt, og ikke funnet noen forbindelse.

Hvorfor beskjedne i salatfatet? 

Hvorfor norske gravide ikke biter så godt fra seg i salatfatet, er en smule uklart. Man kunne kanskje tenke seg at de føler risiko for at grønnsaker kan være vasket for dårlig, altså at de representerer en sykdomsrisiko i graviditeten?

- Jeg kan bare spekulere her. Etter å ha bodd så mange år i Sverige har jeg jo erfart en del forskjeller i matvaner. Jeg tror det er lettere å få i seg grønnsaker om man spiser varm lunsj som man gjør i Sverige.

- Jeg har ingen vitenskaplig grunn for dette. Jeg vet dessverre for lite om kostintak hos gravide for å kunne uttale meg om redsel for sykdomsrisiko, sier Brekke.

Rotgrønnsaker var også inkludert i studien, men Brekke opplyser at de hadde gruppert dem sammen med poteter, og at denne gruppen ikke viste noen kobling med hensyn til risiko.

Resultatene i Brekkes forskning viser ellers at rundt 3 prosent av barna enten hadde forhøyede nivåer av antistoffer (hos de i faresonen), eller fullt utviklet diabetes 1, ved fem års alder.

Studien er utført i samarbeid med Linköpings universitet, der man har gjennomført en befolkningsstudie kalt ABIS (Alla Barn i Sydöstra Sverige).

MIddelhavsliknende dietter

Fra før har en rekke forskningsarbeider understreket viktigheten av at gravide spiser sunt, og inntar mye frukt og grønnsaker. Langt flere grunner enn den antatt reduserte risikoen for diabetes bør gjøre graviditeten grønn.

- Tidligere studier har vist at gravide som har et kosthold tilsvarende middelhavsdietten, med mye frukt og grønt, fisk, olivenolje, og lite rødt kjøtt, har redusert forekomst av for tidlig fødsel, sier seniorforsker og klinisk ernæringsfysiolog Margaretha Haugen ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

I den norske mor og barn-undersøkelsen har forskere prøvd å reprodusere dette funnet, men man har ikke kunnet påvise noen tilsvarende gunstig effekt.

- Forklaringen er sannsynligvis at Norge har for få vordende mødre som spiser nok grønnsaker. Bare 20 prosent av norske gravide spiser fem om dagen av frukt og grønt, sier Haugen til forskning.

Fødselsvekt og tidlig fødsel

Derimot ga en parallellstudie i Danmark, tilsvarende den norske mor og barn-undersøkelsen, et positivt utslag.

- Der undersøkte man også gravide som spiste etter en middelhavsdiett.

- Vi vet at et sunt kosthold med mye frukt og grønt har betydning, så det er veldig fint at den svenske studien viser det. Jeg synes det er interessante funn, sier Haugen.

For øvrig antyder nye, foreløpige data fra mor og barn-undersøkelsen at et kostmønster med høyt inntak av frukt og grønt kan ha betydning for fødselsutfall, slik som tidlig fødsel og fødselsvekt.

- Vi har tidligere i år publisert en studie om svangerskapsforgiftning og kostmønstre, der vi finner at et sunt kosthold, med mye frukt og grønt, gir en lavere risiko for svangerskapsforgiftning.

Inn i mor og barn-undersøkelsen

Det er ikke utført noen studie i Norge tilsvarende den nye svenske fra Brekke og Ludvigsson.

- Nå som vi har fått ideen, kommer vi også til å legge det inn i mor og barn-undersøkelsen, og se på koblingen mellom mors inntak av frukt og grønnsaker i svangerskapet, og risiko for diabetes 1, sier Haugen.

Også hun påpeker at funn som i det svenske forskningsarbeidet, må verifiseres i flere studier før man kan trekke konklusjoner.

Hilde Brekke vil heller ikke være for bastant. Hun sier følgende i en pressemelding fra Gøteborgs universitet:

- Ut fra vår studie kan vi ikke si med absolutt sikkerhet at det er grønnsakene i seg selv som står for den beskyttende effekten.

- Men andre faktorer som kan være koblet til inntaket av grønnsaker, som mors utdanning, ser ikke ut til å forklare sammenhengen. Den beskyttende effekten kan heller ikke forklares med det øvrige matinntaket, eller av andre kjente risikofaktorer.

Referanse:

Hilde Kristin Brekke og Johnny Ludvigsson. Daily vegetable intake during pregnancy negatively associated to islet autoimmunity in the offspring-The ABIS study. Pediatric Diabetes.