Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det mest åpenbare stedet å påvirke folks matvaner på er i kantiner og restauranter med hurtigmat.
Det konkluderer forskere som har undersøkt næringsverdien av måltider utenfor hjemmet.
De påpeker at det ikke er helsa som har motivert oss til å innta stadig flere av måltidene ute.
Tvert imot er det forventet at denne trenden bringer med seg helserisiko.
Mindre hjemmelaget
Vi spiser i kantina på jobben eller på skolen, fra salgsautomater, kebabsjapper, restauranter eller kiosker.
En stadig mer urbanisert verden gjør denne typen mat mer tilgjengelig, og stadig flere husholdninger med to inntekter gir mindre tid til hjemmelagde måltider.
Forskere ved Institute of Tropical Medicine i Antwerpen i Belgia har gjort nye analyser av 29 tidligere publiserte studier av utematen.
De konkluderer med at måltider utenfor hjemmet er en viktig energikilde for alle aldersgrupper, spesielt for ungdommer og unge voksne.
Mindre sunt
Det å spise ute er dessuten knyttet til et høyere totalt energiinntak, mer fett og salt i dietten, og høyere sosioøkonomisk status.
To av de store studiene som ble analysert viste også at det å spise ute er knyttet til et lavere inntak av vitaminer og mineraler, som vitamin C, jern og kalsium.
Overvektige indikerer dessuten av det å spise ute gjør det vanskeligere å holde seg til en bestemt diett.
Stor andel
I Nord-Europa, hvor vi spiser mye i kantina på jobben, får vi i oss mellom 15 og 33 prosent av energien utenfor hjemmet.
I USA, hvor hurtigmaten regjerer som viktigste kalorikilde, får menn i seg en fjerdedel av energien ute, mot 15 prosent hos kvinnene.
I Spania, hvor folk som spiser ute helst sitter på restaurant, kommer bare halvparten så mye av energien fra utespising.
Annonse
I Kenya, hvor folk ofte spiser fra matboder i gatene, har menn 20 prosent av energiinntaket utenfor hjemmet.
En tredjedel av befolkningen i Belgia over 15 år spiser mer enn en fjerdedel av sine kalorier utenfor hjemmet. Denne gruppen spiser i tillegg mindre frukt og grønnsaker.
I Europa er dessuten mye utespising knyttet til mer godterispising.
Ga studentene grønnsaker
Forskerne testet også en enkel intervensjon i en studentrestaurant. Til lunsj ga de studentene frukt og grønnsaker gratis.
Resultatet var at studentene spiste 80 gram mer frukt og 180 gram mer grønnsaker enn kunder som ikke fikk det samme tilbudet.
De spiste også mer grønnsaker til middag.
- De lå altså nærmere det anbefalte daglige inntaket av frukt og grønnsaker, og de hadde en bedre spiseprofil, under lunsj og resten av dagene. Så det er mulig, skriver instituttet i en pressemelding.