Når man leser artikler skrevet om karbohydrater blir det nesten umiddelbart klart at her er det store og vesentlige misforståelser ute og går.

Uten å henge ut noen så blir det komisk når man leser om lavkarbodietter og ser bilder av masse grønnsaker som eksempel på en lavkarbodiett.

Her er det behov for litt opprydding. Om vi ser bort fra vann er grønnsaker nesten bare karbohydrater.

Store forskjeller karbohydrater imellom

Fagmiljøene har selv skyld i at begrepene blir brukt feil og upresist. Hovedgrunnen til forvirringen er at karbohydrater representerer mange svært ulike stoffgrupper som fungerer forskjellig i kosten, samt har ulike effekter på hvordan maten oppfattes og hvordan kroppen blir påvirket av karbohydratene. Det blir helt galt når spørsmålet blir for eller imot karbohydrater. Så enkelt er det ikke.

At sukker også er karbohydrater har ikke alltid forfattere av artikler og debattanter i media har fått med seg. I dagligtalen er sukker betegnelsen på sukrose, farin eller rørsukker, men man glemmer ofte at også fruktsukker (fruktose) og druesukker (glukose) lett dannes fra nettopp sukrose. Disse tre enkle sukkerforbindelsene finnes naturlig fritt i plantemateriale.

Karbohydratene kan også være sammensatte i lange kjeder. En type er stivelse satt sammen av glukose, mens resten forenklet kan betegnes som kostfiber. At kostfiber omtales som både løselig og uløselige fiber, og så igjen som karbohydrater gjør det ikke enklere.

Sukker og andre fordøyelige karbohydrater utgjør ofte en stor del av folks matinntak, og det er glukosen fra disse som er vår viktigste kilde til energi. Når inntaket blir større enn forbruket går overskuddet til leveren for å omdannes til fett for lagring.

Dessuten er disse typene av karbohydrater forholdsvis billige, noe som gjør at bruken øker i samfunn med sterkt prispress og i land med dårlig økonomi. Dette er av grunnene til at fedme er et stort problem både i i-land og i u-land.

Et forsøk på en ny definisjon

Hvis man skal lage nye betegnelser på karbohydrater er det viktigste at disse gjenspeiler de forskjellige rollene de ulike typene har i kroppens biologi, og at dette kan gjenkjennes som effekter av matvarer.

Dette er altså ikke et forsøk på å lage en vitenskapelig basert definisjon, men en som fungerer i forhold til diskusjoner blant legfolk om diett og kosthold.

Hva med å starte med å lage to hovedgrupper.

Den første gruppen er sukker og lettfordøyelige karbohydrater = raskt tilgjengelige karbohydrater. Disse tas lett opp i kroppen og gir rask blodsukkerstigning. De finnes oftest i form av de tre enkle sukkerforbindelsene eller stivelse. Kroppens egne enzymer bryter enkelt ned disse til glukose eller fruktose og det er kun disse sukkere som blir tatt opp via fordøyelsen og tarmsystemet vårt.

Typiske kilder er brus, godteri, hvitt mel, snacks, pasta, frukt, ris, poteter og stivelse som brukes til fortykningsmidler i sauser, godteri, puddinger og supper. Dette er den gruppen man oftest diskuterer, fordi den gir mye energi på kort tid og vi har økt inntaket ganske mye de siste ti årene. Ingen kostholdseksperter er uenige i at det vil være en fordel å redusere inntaket av denne gruppen karbohydrater.

Men karbohydrater er også den største energikilden i frukt og grønt. I frukt er det i tillegg, i varierende grad en del sukker, men i grønnsaker er hovedkilden til energi lange, forgrenede karbohydrater eller såkalte polysakkarider. Forskjellen på disse, som vi kan kalle komplekse karbohydrater = seine karbohydrater er at de bruker lengre tid på å hente ut energien. Det er her vi har et samspill med våre tarmbakterier, og uten deres fermentering av disse seine karbohydrater ville vi ikke kunne tatt ut denne energien.

Dette betyr at energien varer lengre slik at vi spiser sjeldnere og dermed inntar mindre energi. Det er altså noe mindre energi i disse karbohydratene og de varer lenger.

Grove kornprodukter der skallet av kornet er til stede er en viktig kilde til lange komplekse karbohydrater. Grovt brød inneholder noe mindre energi, og man blir lettere mett og metthetsfølelsen varer lengre, fordi opptaket av energi skjer langsommere. Dermed stiger blodsukkeret stiger langsommere og nivået holder seg konstant i en lengre periode.

Kostfiber er nødvendig for god tarmhelse

Kostfiber er seine karbohydrater, og fungerer som mat for bakterier i tarmen. Fiber som er mat for gode bakterier og forbundet med god helse kalles ofte prebiotika. De er med andre ord ikke direkte mat for oss, men vi er avhengige av dem for å ha en god tarmhelse. Fiber kan også binde opp stoffer (gifter) som vi ikke ønsker at skal være i tarmen og forhindrer derfor opptak av flere farlige stoffer.

Fiber kan ses på som lange floker av garn som går gjennom tarmen og krever mye bevegelse for å kunne passere, hvilket også er viktig for god tarmhelse. Kostfiber er viktig for oss fordi de lager volum i maten gjennom hele fordøyelsen. Man antar at løselige fiber som for eksempel beta-glukan påvirker seighet og veskeflyten i tarmen og at dette er forklaringen på kolesterolsenkende effekter av bygg og havre. Løselige fiber omsettes relativt raskt av tarmbakteriene i første del av tykktarmen.

Bakteriene i siste del av tykktarmen kan lage skadelige stoffer for oss hvis de går på sparebluss, og det er nettopp det de gjør med en diett uten fiber. Ved høyt inntak av protein vil tarmbakteriene kunne omsette disse og i enkelte tilfeller danne skadelige svovelforbindelser. Da vil all energi i maten bli sugd opp i tarmen før restene kommer så langt. Mange mener at dette er en av hovedårsakene til en økende forekomst av tykktarmskreft.

Derimot vil et inntak av planteføde som består av uløselige fiber omsettes noe senere av tarmbakteriene. De kan bli ”spart” til nettopp dette området og bidra positivt til tarmhelsen også her.

Hvor mye av verdt?

Kost med høyt fiberinnhold har ofte også et høy innhold av andre plantestoffer med blant annet antioksidant-egenskaper. Disse er forbundet med positive effekter på helsen.

Totalt står karbohydratene for 55-75 prosent av energien vår. Kostholdsdiskusjonen bør dreie seg om hvor mye vi skal ha av de forskjellige gruppene – ikke om vi skal kutte sterkt ned på karbohydrater totalt sett.

For som sagt, i den moderne dietten vi har hatt de ti siste årene har vi økt de raske karbohydratene på bekostning av de seine, og dette er en viktig årsak til fedmebølgen vi opplever.