En diett med lite fett og mye karbohydrater ser ut til å virke bedre på humøret enn en karbofattig med større protein- og fettandel.

Om man blir lykkeligere, vites ikke. Men sinnsstemningen var i hvert fall litt lettere hos høykarbo-gjengen, ifølge studien, som er publisert i JAMAs Archives of Internal Medicine.

Resultatene viser for øvrig at begge diettene ga betydelig vektreduksjon i løpet av det ene året studien varte.

Diettene hadde samme antall kalorier, med 1 433 for kvinnene og 1 672 for mennene per dag. Det gjennomsnittlige vekttapet var 13,7 kilo, og det var ingen vesentlig forskjell mellom de to gruppene.

Inntaket

106 overvektige og fete med en snittalder på 50 år deltok i forskningsarbeidet. 55 av dem ble tilfeldig valgt ut til å spise etter en diett med få karbohydrater og mye fett i ett år.

For denne gruppen skulle kun 4 prosent av samlet energiinntak være karbohydrater, proteinandelen var 35 prosent og andelen fett lå på 61 prosent (en tredel av dette var mettet fett)

Samtidig ble de 51 resterende bedt om å kjøre et kostregime med overvekt av karbohydrater, og lite fett.

46 prosent av totalt energiinntak skulle være karbohydrater, 24 prosent var protein og 30 prosent skulle være fettstoffer (mindre enn 8 prosent mettet fett)

Tross alt innenfor normalen

Etter åtte uker opplevde begge grupper et oppsving i humøret, men målingene i månedene som fulgte, viser at de som spiste etter den fettfattige og karborike dietten opplevde en varig forbedring.

Resten falt tilbake i sitt vanlige lune, et litt dårligere humør, men alle deltakerne var fortsatt innenfor det som blir betraktet som normalen for friske, voksne mennesker.

Tidligere forskning har vist at overvektige som slanker seg, har en tendens til å føle seg bedre ikke bare fysisk, men også psykisk. Nå antydes det altså at visse typer mat på slankeprogrammet har noe å si for sinnsstemningen.

- Mens kliniske studier den senere tid har vist at dietter med lavt innhold av karbohydrater kan være effektive når hensikten er å gå ned i vekt, er langtidseffektene på det psykologiske, som humør, lite undersøkt.

Det påpeker forfatterne bak studien, Grant D. Brinkworth, og kolleger, ifølge JAMA and Archives Journals.

I hjernen eller i det sosiale? 

Forskerne antyder at sosiale vanskeligheter forbundet med å holde seg til lav-karbo-linja, kan være en mulig forklaring på at humør-gevinsten uteble over lengre tid, ifølge en pressemelding.

På mange måter representereren slik matvei det motsatte av et typisk vestlig kosthold fullt av pasta og brødvarer.

En annen mulig forklaring kan være at et økt inntak av protein og fett påvirkre serotonin-nivåene i hjernen, et signalstoff som antas å spille en vesentlig rolle for blant annet humøret.

Referanse:

Long-term Effects of a Very Low-Carbohydrate Diet and a Low-Fat Diet on Mood and Cognitive Function. Grant D. Brinkworth, et al. Arch Intern Med. 2009;169(20):1873-1880.