Frukt og grønnsaker beskytter mot kreft, konkluderer norske kostholdsråd, på tross av usikkerhet omkring forskningsresultater.

- Dette er ikke noe bare vi her i Norge sier. Det er dette som er konsensus i forskningsfeltet og blant helsemyndighetene i de fleste land, sier professor Rune Blomhoff til forskning.no.

- Så får tida vise om vi er for optimistiske, legger han til.

Nye kostråd

Blomhoff er professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder arbeidsgruppa som i disse dager legger siste hånd på verket i forhold til nye, norske kostholdsråd.

Der inngår den velkjente anbefalingen om ”Fem om dagen” og økt inntak av frukt og grønnsaker.

Alle er enige om at frukt og grønt er bra for helsa, ikke minst i forhold til hjerte- og karsykdommer.

Det er ingen uenighet om at det kan være en positiv, indirekte effekt også på kreftsykdommer - ikke minst fordi det kan være en god måte å gå ned i vekt på.

Overvekt er en viktig risikofaktor i forhold til kreft.

Usikkerhet

Spørsmålet er om det er mulig å påvise sikre direkte positive effekter av frukt og grønt i forhold til et større spekter av kreftsykdommer.

Forskning.no skrev i forrige uke om usikkerheten på feltet.

Blomhoff er kritisk til forskning.nos artikkel og mener den er et eksempel på at media forvirrer folk.

Han sier at det ikke er noen motsetning mellom rådende oppfatning i internasjonale forskningsmiljøer og forslaget til nye, norske kostholdsråd.

- Liten effekt


For utenforstående er ikke enigheten alltid like tydelig.

Forrige ukes forskning.no-artikkel omtalte en gjennomgang av eksisterende forskning. Den var foretatt av Oxford-professor T. J. Key og publisert i British Journal of Cancer.

Se artikkelen – Frukt og grønt betyr lite for kreftrisiko.

Key konkluderte med at det vi vet i dag ”tyder på at generelt økt inntak av frukt og grønt ikke vil ha særlig effekt på krefthyppighet, i hvert fall ikke i en relativt velfødd befolkning.”

Å fokusere på det man vet er de tunge faktorene i forhold til kreft – overvekt, alkohol og røyking – var hans anbefaling.

Usikkerhet

I sin gjennomgang la Oxford-professoren vekt på usikre faktorer i mange av de vitenskapelige rapportene om forhold mellom kreft og inntak av frukt og grønnsaker.

Det kan for eksempel være svært vanskelig å designe studier hvor forskerne er sikre på at effekten av røyking, alkohol og overvekt ikke forkludrer resultatene.

Enkelt sagt kan det være vanskelig å finne nok storrøykende gulrotspisere eller syltynne frukthatere.

Key er ekspert innenfor feltet epidemiologi, der man kan bruke data fra store befolkningsgrupper for å si noe om sammenhenger mellom diett og sykdom i stor skala. Slike studier har i liten grad fanget opp noen effekt av høyt inntak av frukt og grønt.

Oxford-professoren omtaler også andre typer studier som ser på utvalg av syke og friske personer og sammenligner dietten i de ulike gruppene.

Konklusjonene får ingen betydning for argumentasjonen bak de nye, norske kostholdsrådene.

- Skaper forvirring

Til forskning.no sier professor Rune Blomhoff, som altså er sentral i arbeidet med disse rådene, at han mener at Keys gjennomgang er en god oppsummering av hva som er dagens kunnskapsnivå innen epidemiologi.

Samtidig mener han at forskning.nos omtale av Keys artikkel er misvisende.

Han fastholder at det ikke er noen motsetning mellom Keys resultater og argumentene bak de nye, norske kostholdsrådene.

- Mange journalister er opptatt av konflikter. Det er forvirrende for befolkningen, sier Blomhoff.

Han avviser at dette dreier seg om ulike syn på hvordan man formidler vitenskapelig usikkerhet.

Blomhoff mener at det er dekning for en overskrift i kostholdsrådene som sier at ”frukt, bær, grønnsaker og fullkornsprodukter beskytter mot kreft”, og legger vekt på at Keys felt er epidemiologi.

Andre deler av kreftforskningen gir resultater som viser tydeligere effekter av frukt og grønnsaker, mener han.

Tonet ned

Internasjonal forskning har over tid tonet ned effekten av frukt og grønt på en rekke kreftsykdommer.

De nye norske kostholdsrådene hviler tungt på anbefalingene fra paraplyorganisasjonen World Cancer Research Fund (WCRF), som i 2007 oppsummerte eksisterende kunnskap på feltet.

Rapporten “Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective,” der et panel vurderte tilgjengelig forskning på feltet, kan lastes ned her (pålogging kreves).

En tilsvarende rapport ble laget i 1997. 2007-rapporten er mer forsiktig enn 1997-rapporten når det gjelder å konkludere på spørsmålet om frukt og grønnsaker beskytter mot kreft. Det reflekterer den vitenskapelige utviklingen på feltet.

Den samlede kunnskapen om at frukt og grønnsaker forebygger mot kreft er mindre overbevisende nå enn den var tidlig på 1990-tallet, er en konklusjon i WCRFs 2007-rapport.

Nye studier av store befolkningsgrupper har svekket argumentene. “In no case now is the evidence of protection judged to be convincing”, heter det i et sammendrag i den engelskspråklige rapporten.

Samtidig er det for en rekke kreftformers del så mange resultater som tyder på en beskyttende effekt, at panelet bak rapporten konkluderer med at det likevel er sannsynlig at frukt og grønt i mange tilfeller reduserer risikoen for kreft.

- Sannsynlig

Bildet er ofte sprikende, og mange av enkeltstudiene gir ikke tydelige konklusjoner.

I de nye, norske kostholdsrådene håndterer man denne usikkerheten ved å plassere effekten av ulike typer av frukt og grønnsaker i forhold til utvalgte kreftformer i kategorien ”sannsynlig årsakssammenheng”.

Kategorien ”overbevisende årsakssammenheng”, som er forbeholdt de resultatene som det er minst usikkerhet med, brukes ikke når det gjelder frukt og grønnsaker og kreft.

Det legges dessuten mer vekt på spesifikke typer frukt og grønnsaker enn på høyt inntak av frukt og grønt generelt.

Biologiske effekter

Blomhoff peker på at det foregår en stor forskningsaktivitet på biologiske effekter fra de enkelte typer frukt og grønnsaker.

- Det er en stor forskningslitteratur som viser at ulike typer frukt og grønnsaker har mange effekter på forskjellige biologiske mekanismer, sier han.

Slike studier har et potensial for å avdekke og dokumentere nye effekter. Det kan for eksempel gjelde tomater mot prostatakreft eller soyaprodukter mot brystkreft. Slike effekter er vanskelige å fange opp i studier med titusener av mennesker.

- Nok kunnskap

Blomhoffs argumentasjon er i tråd med World Cancer Research Fund. I Storbritannia har organisasjonen sendt ut en pressemelding der det heter at Keys gjennomgang ikke gir noe vesentlig nytt.

Organisasjonen er enig i at det ikke foreligger absolutte bevis for sammenhengen mellom inntak av frukt og grønnsaker og redusert risiko for kreft. Samtidig vurderes koblingen som tydelig nok til å anbefale at folk spiser mye frukt og grønt.

- Også om det ikke var noen direkte beskyttende effekt mot kreftrisiko, vil folk som spiser rikelig med frukt og grønnsaker være mindre utsatt for å være overvektige, sier Rachel Thompson i WCRF UK.

Bakgrunnen for pressemeldingen er oppslag i britiske aviser som The Daily Telegraph og Guardian etter Keys artikkel.