En kjeft mot Alzheimers

En kombinasjon av koffein og en ukjent ingrediens i kaffe ser ut til å beskytte mot Alzheimers sykdom. I hvert fall hvis du finner fram den store kjelen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Er du redd for mentalt magaplask på dine eldre dager, bør du sette over kaffelars allerede i 30, 40 og 50-åra, mener forskere fra University of South Florida. Deres forskning tyder på at kaffe kan holde Alzheimers på avstand.

Men da er det den ordentlig, koffeinholdig varianten det er snakk om. Effekten ser nemlig ut til å skyldes et samspill mellom koffein og en annen mystisk ingrediens i den sorte drikken.

- Vi mener et moderat daglig konsum av koffeinholdig kaffe er det beste nåværende alternativet for langsiktig beskyttelse mot hukommelsestap ved Alzheimers, sier forsker Chuanhai Cao, som riktignok ennå bare har dokumentert virkningen hos mus.

- Kaffe er billig, lett tilgjengelig, trenger lett inn i hjernen, ser ut til å direkte angripe sykdomsprosessen og har få bivirkninger for de fleste av oss.

- Svært betenkt

Men det moderate konsumet forskerne refererer til, er nok en hel del mer enn mange drikker til vanlig. Norsk Kaffeinformasjon oppgir at en gjennomsnittsnordmann slurper i seg tre til fire kopper om dagen, mens Alzheimerseffekten ikke slår inn før du er oppe i fire til fem.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

De amerikanske forskerne mener dette er et inntak som de fleste amerikanere vil tåle, men Helle Margrete Meltzer fra Folkehelseinstituttet er skeptisk.

- En anbefaling om at folk flest skal drikke fire til fem kopper kaffe om dagen ville jeg være svært betenkt over, sier hun til forskning.no.

- Alle er ulike og tåler mer eller mindre koffein. Noen kan drikke 30 kopper om dagen mens flesteparten ligger på en til to. Dette har delvis med gener å gjøre. Vi har ulik evne til å omsette koffeinet i kroppen og de som omsetter stoffet sakte, tåler mindre.

- Hvis alle skal drikke fire til fem kopper kaffe hver dag ender vi antageligvis bare opp med en hel rekke andre problemer, for eksempel søvnløshet og alt det medfører.

Hvor mye hver av oss tåler, går det i mange tilfeller an å føle selv.

- De fleste merker når de går over sin egen terskel. De kjenner rastløshet, uro, hjertebank og nervøsitet, sier Meltzer.

(Foto: Colourbox)

Vekstfaktor

Cao og forskerteamet hans mener likevel at kaffeindustrien burde fatte interesse for forskningen, og hjelpe til med å utvikle kaffe som inneholder mer av de gunstige stoffene. Selv prøver de å finne ut nøyaktig hva som kan gi den beskyttende effekten.

Observasjoner av mennesker har vist at daglig kaffedrikking midtveis i livet og i alderdommen er forbundet med en redusert risiko for Alzheimers.

Forskerne har tidligere konkludert med at selve koffeinet i kaffen ser ut til å gi en heldig effekt. Men hvordan? Nå tyder de nye undersøkelsene på at stoffet øker nivået av vekstfaktoren GCSF i blodet.

Vekstfaktorer er proteiner som stimulerer cellenes vekst og utvikling. Forskning har vist at nivåene av vekstfaktoren GCSF er sterkt redusert hos mus med Alzheimers, og at behandling med stoffet kan forbedre hukommelsen hos de syke musene.

Flere virkemåter

Det ser ut til at vekstfaktoren GCSF kan hjelpe på flere måter.

For det første får den stamceller fra beinmargen til å trenge inn i hjernen og fjerne skadelige beta-amyloid-proteiner. I tillegg sørger stoffet for at det dannes nye kontaktpunkter mellom hjerneceller og at nye hjerneceller blir født.

For øyeblikket er også den første undersøkelsen på mennesker ferdig. Her har forskerne testet om behandling med GCSF kan hindre full Alzheimers hos mennesker med milde kognitive symptomer, men resultatene er ennå ikke kjent.

Mystisk stoff

Cao og kollegaene mener imidlertid at det ikke er koffeinet alene som øker nivået av GCSF i blodet. Da de testet både kaffe, koffeinfri kaffe og koffeinholdige drikker på mus, viste det seg nemlig at bare kaffen virket.

Verken koffeinfri kaffe eller drikker med tilsatt koffein gav noen nevneverdig effekt. Forskerne mener hemmeligheten må være en ukjent ingrediens i kaffen.

- Det er et synergistisk vekselspill mellom koffein og en eller annen mystisk komponent i kaffen som gir denne fordelaktige økningen i GCSF-nivåene i blodet, sier Cao ifølge en pressemelding.

Nå er det på tide å trappe opp innsatsen for å komme til bunns i kaffens beskyttende effekt, konkluderer forskerne.

Referanse:

Chuanhai Cao, et al., Caffeine Synergizes with Another Coffee Component to Increase Plasma GCSF: Linkage to Cognitive Benefits in Alzheimer’s Mice, Journal of Alzheimer’s Disease, 25(2), 28 juni 2011 (sammendrag)

Lenke:

Folkehelseinstituttet: Koffein

Powered by Labrador CMS